Lilli Spæren

172

Likekjønnet ekteskap i kristen forstand finnes ikke, så hvorfor prøve å finne opp noe slikt?

Publisert: 13. jun 2012

Vi mennesker er oppfinnsomme, på både godt og vondt.

Vi løser noen problemer, som ofte bidrar til å skape noen nye. Det er ikke den ting vi finner på, som ikke har en bivirkning. Av og til blir til og med bivirkningene så store og alvorlige, at oppfinnelsene må trekkes tilbake, selv når effekten umiddelbart er fantastiske.

Når det manipuleres med bibelens anvisninger i forhold til ekteskapet, har oppfinnsomheten gått fullstendig løpsk.

Jeg undrer meg over hva som er interessant ved det å arbeide i en kirke hvor man ikke kan anerkjenne og bøye seg for kirkens urgamle lære, og Gud selv.

Som kristen tenker jeg at jeg må anerkjenne og bøye meg for Gud, selv når det gjør vondt fordi jeg må ta noen oppgjør med mitt syndige menneske. Guds ransakende lys gjør at jeg tar dommedagen på forhånd i nåde, for å slippe den når den en dag er ugjenkallelig og definitiv.

Alvoret ved å stå fram for Gud, i hverdagslivet og i gudstjenesten innebærer for meg en opplevelse av ærefrykt og hellighet. Ærefrykten for Gud er den sterkeste troserfaringen jeg vet om. Da blir jeg liten, samtidig som det oppleves som stort å være i den allmektige Guds nådige nærhet.

Jeg er en representant for det allminnelige prestedømmet og gleder meg over det.

 

 

Kommentar #1

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Svaret på spørsmålet i overskriften er at man må forholde seg til spørsmålet fordi det har dukket opp og blitt et tema i tiden, og folk søker dekning for sitt liv i Bibelen. Også homofile vil gjerne leve i fred med kirkene og samfunnet forøvrig, og søker alminneliggjøring av sine liv og inkluderende aksept for realiteter vi ikke kan fravike fordi de er en del av vår natur.

Poenget blir ikke å skape ny religion men en ny kristen tradisjon for inkluderende kjærlighet og at begrepet utvides til å omfatte inngåelse av likekjønnede partnerskap.

Kommentar #2

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Fordi det er riktig å gjøre det? På samme måte som at kvinner blir behandlet som likeverdige menn, nå også innen mange kirkesamfunn. Noen ganger så er forandring det riktige å gjøre.

Kommentar #3

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Fordi kristendommen, i likhet med alle andre religioner, ikke er en uforanderlig størrelse.

Kommentar #4

Geir Wiknes

4 innlegg  40 kommentarer

Hva er et ekteskap?

Publisert over 9 år siden

Jeg vil fortsette med å spørre massene av opplyste mennesker: er ekteskapet et sakrament? Det hadde selvfølgelig vært på sin plass å etablere enighet om hva et sakrament er, men den tror jeg neppe vi klarer å enes om her inne. Likevel våger jeg meg på spørsmålet, og jeg ber samtidig de som svarer om å oppluse hvilket kirkesamfunn de tilhører, så vi får en klarhet i det samtidig. Alle kristne er nemlig ikke enige i hva som kvelifiserer ett sakrament, og noen kristne har ingen, mens andre har mange...

Kommentar #5

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Geir Wiknes. Gå til den siterte teksten.

er ekteskapet et sakrament?

I Dnk er ikke ekteskapet noe sakrament. Det er ikke det som er problemet.

Vi som er i mot kirkelig vigsel av likekjønnede er opptatt av: Kan en prest i en kristen kirke velsigne noe som i Bibelen er beskrevet som synd.

I et vigselsrituale sier presten: Det som Gud har sammenføyet skal ikke et menneske adskille. Så lyser han velsignelsen over paret og sier at de er rette ektefolk.

Kan det ritualet brukes på likekjønnede?

Tror du Gud er med på den velsignelsen når Han i sitt Ord kaller slikt samliv synd?

Vil ikke det være blasfemi?

 

Mvh Ragnhild

Kommentar #6

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

en kristen definisjon av ekteskapet

Publisert over 9 år siden

avviker nok i noen grad i forhold til hva det sekulære samfunnet legger i det. Spesielt etter at likekjønnet ekteskap er godkjent i samfunnet vårt.

Samfunnet er hele tiden i endring, og må ofte ta hensyn til det som skjer i tiden. Det skal romme alle innenfor rimelige grenser i en kardemommelovaktig ordning.

Kirken som trossamfunn er ikke like fleksibelt, og bør heller ikke være det hvis den ikke skal opphøre å være en kristen kirke.

Bibelen omtaler ekteskapet som et bilde på forholdet mellom kirken som bruden, og Kristus som brudgommen. Det skal holdes i hevd og ikke skitnes til. Den katolske kirke har ekteskapet som et sakrament.

Kirkens budskap må presenteres for mennesker på ulike måter, til ulik tid, men uten at innholdet endres. Derfor er det innholdsmessige evig og uforandelig.

Den katolske kirke gjør svært få forandringer uten at de går noen hundre år i tenkeboksen først. Derfor er det heller ikke mange homofile og lesbiske som presser på heller. Man må derfor ganske enkelt velge et annet trossamfunn istedet.

Min tilhørighet er den norske kirke forøvrig, så det er klarlagt.

Jeg tenker at alle skal være velkomne i kirken, men at budskapet som formidles må være i samsvar med bibelens ord og at vi må forholde oss til dette fordi det har høyere prioritet enn våre stadig skiftende meninger.

 

Kommentar #7

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Noen bare MÅ ha noe ANNET enn Jesus Kristus

Publisert over 9 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.

Jeg tenker at alle skal være velkomne i kirken, men at budskapet som formidles må være i samsvar med bibelens ord og at vi må forholde oss til dette fordi det har høyere prioritet enn våre stadig skiftende meninger.

Og Bibelens klare ord. Men dette har da vært fra tidenes begynnelse - at menneskene søker ANDRE veier enn Guds veier - i denne verden. Og de går jo på nesa hver gang (for å si det pent).

Noen VIL IKKE ha Gud og Bibel - og da MÅ de jo selvsagt finne sine egne veier og verdier - og det gjør de da også. De får jo bare surre med sitt og drive på. JEG og andre med meg kan jo ikke nekte dem. Samfunnet og verden forøvrig spriker jo i alle retninger - så dette må vi nok regne med. Det er viktig for et menneske å bygge sitt hus på fjell - som Bibelen fremholder - og ikke på sand-grunn. Det nytter verken å forklare eller komme med gode råd til noen - de gjør som de vil og mener - og det er jo greit det - men mange klager jo etterpå på sin misære og det går også ofte utover uskyldige. Idag virker mange å surfe på hvilken som helst populær bølge. Og som sagt - de får bare holde på. Så får andre holde seg langt borte fra dem.  Bedre det - enn konflikter og tvang og kaos. Vi har ALLTID vært i grupper og det vil vi ALLTID være. Vi ser jo at totalitært styresett ALDRI har virket, selvom noen tror det enda.....

Kommentar #8

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.

Jeg undrer meg over hva som er interessant ved det å arbeide i en kirke hvor man ikke kan anerkjenne og bøye seg for kirkens urgamle lære, og Gud selv.

Som kristen tenker jeg at jeg må anerkjenne og bøye meg for Gud, selv når det gjør vondt fordi jeg må ta noen oppgjør med mitt syndige menneske. Guds ransakende lys gjør at jeg tar dommedagen på forhånd i nåde, for å slippe den når den en

Og jeg er så sjeleglad for at jeg for lenge siden har kommet meg ut av religiøsitetens tåke, og kommet ut som et fritt menneske som fritt og aldeles for egen maskin kan selv velge hva jeg anser som sant eller usant, fullstendig frigjort for hva Paulus eller hans forfalskningsforfattere skriblet ned i affekt for 2000 år siden.

Jeg priser meg sjelelykkelig for at jeg tror på mennesket, ikke Gud og hans dømmende pekefinger.  Jeg tror på menneskets ansvar for å selv finne ut av hvordan vi skal ha våre personlige liv, våre familier, vår kirke og vårt samfunn uten å blande inn komplett udokumenterte og spekulative påstander om guder eller gudinner.

For hver dag jeg er på Verdidebatt og leser slike tråder som dette, så øker min glede over å ha funnet fram til et livssyn jeg er fornøyd med og som setter mennesket i sentrum, ikke hysteriske guder  :o)

Med liten g...

Kommentar #9

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Du om det!

Publisert over 9 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.

Og jeg er så sjeleglad for at jeg for lenge siden har kommet meg ut av religiøsitetens tåke, og kommet ut som et fritt menneske

Jeg har det omvendt! Jeg er så glad for å ha blitt kalt tilbake til kristentroen. Jeg er døpt inn i den kristne familie og det er blant kristne jeg hører til. Jeg føler meg friere enn noen gang! Jeg tenker og reflekterer som før, så jeg er stort sett meg selv, slik folk kjenner meg fra tiden før jeg fant igjen kristentroen for mange år siden. Det vet alle som kjenner meg godt! Den eneste forandringen de merker er at hvis de vil diskutere religion, så enten kutter jeg samtalen der og da (hvis jeg er trett og ikke orker å ta belastningen med en diskusjon om ulike livssyn akkurat da) eller så viser jeg til at Gud står i sentrum for meg. Det må de nesten respektere hvis de fortsatt vil være nære venner. :)

Jeg finner det overhodet ikke problematisk å være i lag med mennesker som har et annet livssyn enn meg. Jeg opplever at der man i gjensidighet respekterer hverandres grenser, der slipper man å prøve å dukke andre.

Slik er det med mange forhold. Man har noen områder felles og så er det noen områder hvor man er svært ulike. Limet er en felles holdning til det å kunne respektere de rammer andre har satt for sine liv.

Når du bruker utrykk som «religiøsitetens tåke», Frode, da er du ufin. Du må gjerne si at du ikke tror, men du behøver ikke bruke ord som «tåke» om andres livssyn. Tåke er noe som skygger for synet. Kanskje det er rundt deg selv tåken ligger? Kanskje du har skygget for deg selv og den personlige relasjon du kunne hatt til Gud om du ikke hadde vært inntyllet i din egen hjemmesnekrede «tåke»?

Kommentar #10

Erik Berg

0 innlegg  212 kommentarer

"Gyldig" kristent ekteskap

Publisert over 9 år siden

Jeg lurer litt på om du vil gå god for et ekteskap mellom en 40 år gammel mann og ei 7 år gammel jente.

Ihht kristendommen og bibelen er det overhode ikke noe problemer med et slikt ekteskap (ei heller evt pedofile overgrep begått innenfor rammen av dette ekteskapet). Slike ekteskap har vært sanksjonert og velsignet av kirka og kristendommens menn i hundrevis av år.

Så hvorfor, dere som er så opptatt av dette "kristne" ekteskapet, hvorfor er dere i mot et slikt ekteskap? Lar dere verdslige (ikke-kristne) betraktninger og verdier definere innholdet i det kristne ekteskapsbegrepet?

Kommentar #11

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Hvor

Publisert over 9 år siden
Erik Berg. Gå til den siterte teksten.

Jeg lurer litt på om du vil gå god for et ekteskap mellom en 40 år gammel mann og ei 7 år gammel jente.

Ihht kristendommen og bibelen er det overhode ikke noe problemer med et slikt ekteskap (ei heller evt pedofile overgrep begått innenfor rammen av dette ekteskapet). Slike ekteskap har vært sanksjonert og velsignet av kirka og kristendommens menn i hundrevis av år.

Har du hørt dette eventyret fra.?Dette er jo bare tull.

Kommentar #12

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Ekteskapet med bakgrunn i det dobbelte kjærlighetsbudet

Publisert over 9 år siden

Det dobbelte kjærlighetsbudet gjelder alle forhold i den kristnes liv. Å elske Gud av hele sitt hjerte, av all sin kraft og av all sin forstand, og sin neste som seg selv, setter tingene på rett plass.

Det kristne ekteskapet skal i særdeleshet inneholde disse dimensjonene, for på den måten å hjelpe oss mennesker til å kunne ane hva slags nært og omsorgsfullt forhold Gud ønsker å ha til sin menighet på jord.

Alt vi mennesker kommer i berøring med, bærer imidlertid preg av at syndefallet har funnet sted. Det optimale levde liv sliter vi alle med å få til. Vi må allikevel ikke slutte å holde idealet fram som et fyrlys. Ellers blir alt relativt og tåkete og vi kan gå oss vill.

Ekteskap som er destruktive, ikke likeverdige, og preget av frykt og angst er fengsler, og forvrenger det til det ugjenkjennelige i kristen forstand.

Kommentar #13

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Bente Haukaas. Gå til den siterte teksten.

Når du bruker utrykk som «religiøsitetens tåke», Frode, da er du ufin. Du må gjerne si at du ikke tror, men du behøver ikke bruke ord som «tåke» om andres livssyn. Tåke er noe som skygger for synet.

Men kjære deg, jeg må da få lov til å si hvordan jeg opplever det!  Du tar selv retten til å si hvordan du opplever ting.  Ja, det er slik jeg opplever det og slik jeg opplevde det.  Å tro på Gud er for meg tåke fordi det reiser et hav av spørsmål og bare kompliserer ting på en unødvendig måte.  Jeg føler meg som et veldig fritt menneske nå, friere enn noen gang og jeg kan banne, røyke, drikke og gjøre andre "synder" uten å tenke på at det sitter en streng gubbe med skjegg et sted og peker med den dømmende pekefingeren sin.  Jeg er fri!  Jeg kan tilogmed gifte meg med en mann om jeg ønsker det uten å få dårlig samvittighet.

Er det dette dere kristne kaller "frihet i Kristus"? Vel, jeg fant den utenfor Kristus....  Så la meg spørre deg: Er du fri i Kristus til å gifte deg igjen, f.eks?

Kommentar #14

Kjell G. Kristensen

149 innlegg  13843 kommentarer

Kjærlighetsbudet i ånden?

Publisert over 9 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.

Det dobbelte kjærlighetsbudet gjelder alle forhold i den kristnes liv. Å elske Gud av hele sitt hjerte, av all sin kraft og av all sin forstand, og sin neste som seg selv, setter tingene på rett plass.

Det doble kjærlighetsbudet, gjelder ikke det for en annen tid enn vi er inne i nå? Hvis vi analyserer hendelsesforløpet gjennom hele Bibelen, er ikke kjærlighetsbudet det som inngår helt til slutt da Jesus dra alle til seg?

Vi har jo lovnader om at både himmel og jord skal forgå før en eneste prikk av loven skal forgå som Jesus skulle oppfylle, så forholdene til det kristne liv er vel nokså hypotetisk?

Står det ikke i 1.Kor.15.22: for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.23 Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme;24 deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. 25 For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter. 26 Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden.

Kjærlighetsbudet finner vi i Mark.12., og det er helt horribelt hvordan voksne kristne mennesker kan ta bibelvers ut av Bibelen og omsette teksten for sin egen sak, les bare hva bibelteksten sier om kjærlighetsbudet;

28 En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?»29 Jesus svarte: «Det første budet er dette: ‘ Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. 30  Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ 31 Det andre er dette: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.» 32 Den skriftlærde sa til ham: «Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han.

Lill, du må forklare meg hvordan Herren kan være én før Jesus har tilitetgjort alle riker og myndigheter, og har overlevert riket til Gud. Er det ikke da Gud og Jesus forenes til én? Det er i alle fall hva jeg har kommet frem til når jeg leser fra Ef.2.11:

 Dere, som en gang var hedninger av fødsel, ble kalt uomskårne av dem som kalles omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd.12 Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden.13 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod.
14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp 15 har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. 16 I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet. 17 Han kom og forkynte det gode budskapet om fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær. 18 Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far i én Ånd. 19 Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie. 20 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. 21 Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, 22 og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.

Åndens komme (Apg.2.17)

           I de siste dager skal det skje, sier Gud,
           at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.
           Deres sønner og døtre skal profetere,
           de unge skal se syn,
           og de gamle skal drømme drømmer.
          
    18  Selv over mine slaver og slavekvinner
           vil jeg i de dager øse ut min Ånd,
          og de skal tale profetisk.
          
    19  Jeg setter varsler oppe på himmelen
           og tegn nede på jorden,
           blod og ild og røykskyer.
          
    20  Solen skal forvandles til mørke
           og månen til blod
           før Herrens dag kommer, den store og strålende

Det står vel i "Fadervåret" - Meg er gitt all makt i himmel og på jord - men det er vel etter at alle myndigheter og makter er nedkjempet som vi ser av 1.Kor.15.22 ved enden? Luk.12.51:  Tror dere at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, ikke fred, men strid

 

Kommentar #15

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Hei Kjell

Publisert over 9 år siden

Takk for utfordringen.

Jesu ord gjelder til alle tider, også det dobbelte kjærlighetsbudet. Det er selve kjernen i den kristne tro, og den er relasjonell. Det er et korstegn, fordi det både inneholder en horisontal og en vertikal linje. Vi er kalt til å leve i disse relasjonene av kjærlighet og slik være "en vellukt for Herren, i vår verden".

Gud er en treenig Gud, har alltid vært det, og vil alltid forbli det.

Gud har vunnet en evig seier gjennom Jesu død og oppstandelse, men det gjenstår at vi erfarer seieren fullt ut ved Jesu gjenkomst.

Dette kan sammenlignes med Norges frigjøring etter 2 verdenskrig. Freden var et faktum, selv om fiendens soldater fortsatt var på norsk grunn. Det tok nok litt tid før gleden over freden fikk den dominerende plassen, fienden måtte avvæpnes og returneres først.

Jesus har all makt i himmel og på jord, som det står i Fadervår. Men Jesus har bundet sine hender i kjærlighet inntil sin gjenkomst. Det er fordi vi lever i nådens tidsalder, og dommen enda ikke er fullbyrdet.

Vi ser som i et speil, som i en gåte. Jesu svakhet er hans styrke. Frelseshandlingen som var fornedrende, var samtidig den eneste og nødvendigste veien til frelse, selv om det er vanskelig å forstå. Krybben var også fornedrende, men rommet allikevel verdens mest betydningsfulle person.

Jesu gjenkomst skal derimot avdekke herligheten fullt ut. Da skal det ikke være tvil om hans allmakt og herredømme. I mellomtiden ser det kanskje ut som dårskap å være troende. Men jeg vet ikke om noe som skulle være bedre, for jeg aner gleden over Guds nærvær i det ordinære allerede. 

Kommentar #16

Kjell G. Kristensen

149 innlegg  13843 kommentarer

Utfordring nr.2

Publisert over 9 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.

Jesu ord gjelder til alle tider, også det dobbelte kjærlighetsbudet. Det er selve kjernen i den kristne tro, og den er relasjonell. Det er et korstegn, fordi det både inneholder en horisontal og en vertikal linje. Vi er kalt til å leve i disse relasjonene av kjærlighet og slik være

Hei Lill og takk for kommentar!

Jeg fikk vel egentlig ikke noe ordentlig svar fra deg annet enn personlige analyser. Hvordan kan kjærlighetsprinsippet gjelde når Jesus lover å bringe mer strid inn i verden?

Dette spørsmålet er så enkelt å svare på, så et barn kunne klart det, for det første sies det at ”Loven” ble gitt ved Moses (Joh.1.17) Den skulle bestå lengre enn himmelen og jorden og Jesus skulle oppfylle den (Matt.5.17-18) Og med Moses opphørte døden, (Rom.5.14) - som er den siste fiende som skulle tilintetgjøres (1.Kor.15.26) etter at alle myndigheter og makter var blitt nedkjempet. Hvor står kjærlighetsprinsippet i alt dette? Det er vel etter att hele jorden er slaktet ned at kjærlighetsprinsippet tar til å gjelde, for da ser Gud hva han har stelt i stand, eller så ser han at slik menneskene er i seg selv, slik kan det ikke fortsette, men rydder alle makter unna, for så å skape det nye mennesket som er likt med Gud selv. (Kol.3.) Vi er jo som dyrene kommet fra naturen, sier Guds ord i Jak.3.7, og er ikke skapt i Guds bilde før etter døden. (se Kol.3)

Freden er den totale freden i evigheten, ikke et opphold i mellom krigene, det er bare et pusterom for å skape enda sterkere våpen for neste krig. Nei, du ser selv i mitt forrige innlegg at kjærlighetsbudet i første rekke dreide seg om Israel, - i tillegg viser jeg til Rom.10.19:

Men så spør jeg: Kanskje Israel ikke har forstått det? Først sier Moses:


Jeg vil egge dere til misunnelse
mot dem som ikke er et folk,
på et uforstandig folk gjør jeg dere rasende.

20 Og Jesaja går så langt at han sier:
Jeg ble funnet
av dem som ikke søkte meg,
og åpenbarte meg
for dem som ikke spurte etter meg.

21 Men om Israel sier han:
Hele dagen rakte jeg hendene ut
mot et ulydig og gjenstridig folk.

Dette er ting som handler om fremtid, det er ikke historie… det vil si at alt som står skrevet i Skriften har hent før, men inngår ikke i vår historie i denne tidsalderen, (Pred.1.9-11, 3.15) og alt handler om endetiden (Jes.46.10: fra begynnelsen forteller jeg om slutten), men hvis vi ser på hva Predikeren sier, så skjer alle ting på nytt igjen, Jesus har levd, og kommer tilbake til oss en dag, men du vil ikke komme til å kjenner ham, for han er ”de” som holder ut inntil enden - de som blir frelst. (Matt.24.13) Kjærlighetsbudet inngår i selve frelse, men først skal du vite at Jesus er en ætt av Abraham (Gal.3.16) Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes. (velsignelse er det samme som frelse), det er egentlig samme budskap som i Joh.3.16: For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

Korset er en dårskap for de som går fortapt (Joh.17.12: Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg. Jeg passet på dem, og ingen av dem gikk fortapt unntatt fortapelsens sønn, så Skriften skulle bli oppfylt.), men for oss som blir frelst (Matt.24.13) er det en Guds kraft. (Det er Guds rikes komme, 1.Kor.4.20: For Guds rike består ikke i ord, men i kraft)

Men nå står det jo også slik i 2.Tess.2.1:

Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og det at vi skal samles hos ham, ber vi dere, søsken: 2 La dere ikke så lett bringe ut av fatning, og bli ikke skremt, verken av åndsbudskap, av påstander eller av brev som sies å være fra oss, om at Herrens dag alt er kommet. 3 La ingen villede dere på noen måte! For først må frafallet komme og den lovløse vise seg, han som er fortapelsens sønn. 4 Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud og helligdom. Ja, han tar sete i Guds tempel og utroper seg selv til gud. 5 Husker dere ikke at jeg sa dette da jeg var hos dere?

Dette må først komme før vi kan øyne det største bud som bærer budskap om det evige liv. Menneskenes (menneskeheten som sådann, det finnes mange gode og kjærlige mennesker, men det er menneskeheten som sådann Bibelen fokuserer på) kjærlighet er da virkelig beskrevet 2.Tim.3.1:

Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske, brautende, hovmodige og spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige og uten respekt for det hellige, 3 ukjærlige og uforsonlige, baktalende, ubeherskede, rå og ondsinnede, 4 svikefulle, oppfarende og innbilske. De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud. -

Det kan erstattes med det som sies her Matt 24,12

 

 

 

 

 

 

Kommentar #17

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Kjærlighetsprinsippet gjelder her og nå i våre hverdagsliv

Publisert over 9 år siden

Kjærlighetsprinsippet som Jesus har oppfylt, Guds rike, er synlig i denne verden allerede, men slår ut i full blomst ved Jesu gjenkomst. Vi realiserer gudsrikets kvaliteter når vi i praktisk kjærlighet i hverdagslivet gjenspeiler noe av Gud.

Vi er skapt i Guds bilde, og er kvalitativt forskjellige fra dyrene. Vi er Guds barn, står det jo skrevet, Guds sønner og døtre.

Dyrene er underlagt vårt forvalteransvar. Alt som lever har det til felles, at det er skapt og har sin tid på jorden. Mennesket har en særstilling i skaperverket.

Blir litt nysgjerrig på hva slags religiøs tilknytning du har.

Mine personlige analyser er egentlig nokså tradisjonell kristen forkynnelse. Jeg siterer ikke bibelvers i stor grad i mine innlegg. Jeg søker å forstå hvordan bibelversene henger sammen i lys av Jesus og hans ord og handlemåter.

 

 

Kommentar #18

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

og hvorfor

Publisert over 9 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.

Jeg undrer meg over hva som er interessant ved det å arbeide i en kirke hvor man ikke kan anerkjenne og bøye seg for kirkens urgamle lære, og Gud selv

skal homofile,som elsker inn i dette infiserte marerittet?

Kommentar #19

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Streng gubbe ..., he, he.

Publisert over 9 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.

jeg kan banne, røyke, drikke og gjøre andre "synder" uten å tenke på at det sitter en streng gubbe med skjegg et sted og peker med den dømmende pekefingeren sin.

 

Hvis du ser Gud som en gubbe med skjegg som peker på deg med den dømmende pekefingeren sin, kan jeg godt forstå din glede over å ha kommet deg ut av det du kaller «religiøsitetens tåke».

Kommentar #20

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Ekteskap og kristen frihet.

Publisert over 9 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.

Så la meg spørre deg: Er du fri i Kristus til å gifte deg igjen, f.eks?

Du gjorde et poeng av at du kunne gifte deg med en mann uten å få dårlig samvittighet. Da går jeg ut fra at spørsmålet ditt inneholder et ørlite hint mht den katolske kirkes ekteskapspraksis. Kan menn gifte seg med menn og damer med damer? Nei, heldigvis kan man ikke det i den katolske kirke (og det visste du nok fra før).

Jeg giftet meg en gang med en metodist foran alteret i Dnk. Der lovet vi hverandre å elske og ære hverandre i gode og onde dager inntil døden skilte oss ad.

Vi holdt våre løfter og nå som døden har skilt oss ad og jeg har konvertert til den katolske kirke gjelder det samme. Dersom jeg en gang i fremtiden, i kjærlighet, vil gifte meg med en mann som også elsker meg, og som ikke er gift fra før, vil vi bli viet av en katolsk prest. Om en slik evt fremtidig ektemake ikke skulle dele min katolske tro, så kan han godt være ateist, buddhist, muslim osv uten at det stenger døren for kirkelig vielse.

Formelt sett sender man inn en søknad når man vil tre frem for Guds alter for å bli viet til en person som har en annen tro. Jeg har liten grunn til å tro at en slik søknad ville bli avslått. Slike ekteskap har vært inngått mange ganger tidligere.

Oppsummert må vel svaret bli: «Ja, jeg er fri til å gifte meg med hvem jeg vil, så sant vedkommende selv er fri til (dvs ikke er gift fra før) til å gifte seg med hvem han vil og vi begge elsker hverandre».

Begrepet «å elske» betyr ikke (sett fra en kristen synsvinkel) at man må ha varme følelser for hverandre hver dag gjennom hele ekteskapet. I dette begrepet ligger det også å kunne holde ut og å prøve så godt man kan også når de mindre gode dagene kommer (slik de pleier å komme i et hvert ekteskap).

Kommentar #21

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Benthe

Publisert over 9 år siden

Da har vi samme erfaring:

Du erfarer frihet og glede med ditt livssyn, jeg erfarer frihet og glede med mitt livssyn.  Vi er begge fornøyde med der vi er, og det er ingen vits i å fortsette den balladen mellom oss to.  Jeg vil anbefale deg å fortsette på den vei du vandrer, og jeg håper du anbefaler meg å fortsette på den vei jeg vandrer.  For vi er begge lykkelige der vi er.

Forresten, hva mener du om folk som er skilt og så vil gifte seg igjen?  Gjelder "frihet i Kristus" der også?

Kommentar #22

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Skilte og gjengifte?

Publisert over 9 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.

Forresten, hva mener du om folk som er skilt og så vil gifte seg igjen?

I folkekirken pleier man å godta gjengifte. I den katolske kirke kan en skilt person gifte seg igjen så sant hun eller han har en annullering av sitt første ekteskap.

Min erfaring er at i Norge (hvor Dnk er sett på som hoverdkirken i landet), så forstår ikke folk det katolske begrepet "annullering". De mangler kunnskap om dette begrepet og roter derfor "tingene" til når de skal diskutere det. Jeg vil derfor helst slippe å bruke tid på å forklare det. Kort fortalt så betyr det at et ektepar som er skilt fra hverandre i katolsk forstand regnes som fortsatt gift uten en kirkelig annullering.

Du spurte om min mening: Jeg mener at kirkelig inngått ekteskap varer livet ut. Mitt syn på ekteskapet er dermed i tråd med den katolske kirkes lære.

Kommentar #23

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Bente Haukaas. Gå til den siterte teksten.

Du spurte om min mening: Jeg mener at kirkelig inngått ekteskap varer livet ut. Mitt syn på ekteskapet er dermed i tråd med den katolske kirkes lære.

Jeg er litt usikker på hva du egentlig mener:

Innebærer frihet i Kristus at man som skilt kan gifte seg igjen?  Ja eller nei?

Kommentar #24

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Jeg har svart deg!

Publisert over 9 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.

Jeg er litt usikker på hva du egentlig mener:

Du spør om frihet i Kristus! Frihet i Kristus betyr at man ønsker å ta del i Kristi kjærlighet og å holde Guds bud. Gjengifte uten kirkelig annullering blir dermed et avvik fra den kjærlighet man har til Gud.

Kommentar #25

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.

Innebærer frihet i Kristus at man som skilt kan gifte seg igjen?

Om en skal forholde seg til det bibelen sier så er svaret nei, men både den protestantiske og den katolske bedriver slikt..

matt.19.3  Noen fariseere kom for å sette ham på prøve, og de spurte: «Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru av en hvilken som helst grunn?» 4 Han svarte: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne  5 og sa: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.  6 Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»  7 De spurte ham: «Hvorfor har da Moses bestemt at mannen skal gi hustruen skilsmissebrev, og så kan han skille seg fra henne?»  8 Han svarte: «Fordi dere har så harde hjerter, gav Moses dere lov å skilles fra hustruen. Men fra begynnelsen av var det ikke slik.  9 Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.»

mao. om en følger  Jesu ord er eneste grunn til å gifte seg  om igjen om den andre part driver hor, eller at den andre part dør..da blir selvsagt pakten brutt.

det er altså ikke rom for den skillsmissepraksis som statskirkene bedriver om en skal følge Jesu ord om emnet..

kristen frihet om emnet er det som bibelen sier om emnet...ikke hva statskirkene har nedfelt i sine dogmer.

Paulus har også skrevet rådgivede om emnet i 1.kor 7

Kommentar #26

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Bente Haukaas. Gå til den siterte teksten.

Du spør om frihet i Kristus! Frihet i Kristus betyr at man ønsker å ta del i Kristi kjærlighet og

Da har jeg bare ett spørsmål igjen: Du sier "gjengifte uten kirkelig annulering blir dermed et avvik fra den kjærlighet man har til Gud".  Gjelder dette kun katolikker, eller alle kristne eventuelt alle mennesker slik du ser det?

Kommentar #27

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

og jeg sier

Publisert over 9 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.

Da har jeg bare ett spørsmål igjen: Du sier "gjengifte uten kirkelig annulering blir dermed et avvik fra den kjærlighet man har til Gud"

at å nekte gjengifte er en annulering av en kjærlig gud

Kommentar #28

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert over 9 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

at å nekte gjengifte er en annulering av en kjærlig gud

hehe, det er mange måter å se det på og jeg er rimelig sikker på at benthe er uenig med deg der...

Kommentar #29

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Dine spørsmål?

Publisert over 9 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.

Gjelder dette kun katolikker, eller alle kristne eventuelt alle mennesker slik du ser det?

Jeg har litt problemer med å forstå hensikten med spørsmålene dine, Frode.

Du var så glad for å ha unnsluppet Gud som i ditt hode representerete «en streng gubbe med skjegg et sted og peker med den dømmende pekefingeren sin».

Jeg har etter beste evne forsøkt å besvare dine spørsmål vedrørende skilsmisse og gjengifte på en slik måte at både katolikker og andre kan forstå det jeg skriver. Jeg vet jo ikke hvem som leser VD og jeg vil nødig bli tatt til inntekt for noe jeg ikke kan stå for. Jeg vil gjerne vite om ditt nye spørmål betyr at du tror at den gamle gubben med skjegg som peker på deg med  streng pekefinger, slik du har forklart, kanskje forskjellsbehandler mennesker.

1)Er det din oppfatning at denne gamle gubben med pekefingeren forskjellsbehandler og er det derfor du har forlatt ham?

2) Siden du har funnet din frihet fra denne gamle dømmende gubben og nå kan gifte deg med hvem du vil, til og med en av samme kjønn, pluss banne og røyke mm, hvorfor er du da så interessert i hvem han er (om han f.eks har laget spesielle regler kun for katolikker)? Når du har forlatt ham og har funnet slik glede i det du kaller «frihet», hvorfor da bruke energi på en gammel gubbe du har forlatt?

Kommentar #30

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Bente Haukaas. Gå til den siterte teksten.

1)Er det din oppfatning at denne gamle gubben med pekefingeren forskjellsbehandler og er det derfor du har forlatt ham?

2) Siden du har funnet din frihet fra denne gamle dømmende gubben og nå kan gifte deg med hvem du vil, til og med en av samme kjønn, pluss banne og røyke mm, hvorfor er du da så interessert i hvem han er (om han f.eks har laget spesielle regler kun for katolikker)? Når du har forlatt ham og har funnet slik glede i det du kaller «frihet», hvorfor da bruke energi på en

Benthe, jeg er interessert i hvordan du, kristne, katolikker og for den saks skyld muslimer tenker.  Hvordan Gud tenker vet vi ikke.  Jeg ønsker å lære hvordan du resonnerer, hvilke argumenter du fremfører og eventuelt ikke fremfører.  Derfor er jeg nysgjerrig på disse tingene.

Også liker jeg en litt frisk debatt da ;o)

Tror jeg nøyer meg med å svare slik.

Kommentar #31

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Åh, slik å forstå ...

Publisert over 9 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.

Jeg ønsker å lære hvordan du resonnerer, hvilke argumenter du fremfører og eventuelt ikke fremfører.

Takk for svaret! Ja, du liker debatter. Da fikk jeg bekreftet at det kanskje er god dekning for de følelser jeg får når  jeg diskuterer med deg. Jeg opplever ofte at du diskuterer kun for debattens skyld, rett og slett fordi du syns det er gøy. Jeg gjetter det er ekstra gøy for en ex-kristen å bryne seg på nettopp kristne eller på andre religiøse fordi da får du anledning til å finne argumenter som bekrefter det ståsted du selv har valgt deg.  Det er jeg faktisk ikke interessert i å hjelpe deg med. Jeg har heller ikke tid til en lengre debatt.

Mitt svar på spørsmålet «Du sier "gjengifte uten kirkelig annulering blir dermed et avvik fra den kjærlighet man har til Gud".  Gjelder dette kun katolikker, eller alle kristne eventuelt alle mennesker slik du ser det?», blir derfor slik:

Gud er ikke en gammel dømmende gubbe (og det tror jeg innerst inne at du er klar over). Mennesker avviker daglig fra Guds kjærlighet i mange henseender rett og slett fordi de ikke er guder men mennesker. Gud er i sin kjærlighet villig til å tilgi og tilgi og tilgi, slik jeg forstår Ham. (Når jeg må svare på dine spørsmål som er så begrensede, så blir det ikke plass til å snakke om Guds storhet, godhet og kjærlighet).

Noen skilte katolikker uten annullering gifter seg både her og der (borgerlig eller i en annen kirke enn den katolske). Formelt sett er dette feil i forhold til Kirkens lære. Gud slutter likevel ikke å elske disse menneskene. Etterhvert som tiden går, så hender det rett som det er at slike par, til slutt forstår at det kan være greit å ordne opp med Gud og Kirken og setter så i gang prosesen som kan evt kan gi dem en annullering. Får de en annullering av sine første ekteskap, så er de lovlig gift og kan evt gjenta sine ekteskapsløfter i Kirken om de vil.

Gies ikke en annullering av første ekteskap, så lever de i bigami, slik Kirken ser det. De må etter avslag om annullering etter bestemte og faste kriterier, forholde seg til det og selv bestemme hvor veien videre skal gå. Slik er det med all frihet, Frode (enten man nå har funnet den i Kristus eller mener å ha funnet den utenfor Kristus). Man har frihet til å ta valg og må selv bære konsekvensene av sine valg.

Protestantiske kirker har ingen kriterier for annullering av ekteskap. Det blir derfor meningsløst å snakke om annullering i den forbindelse.

Hva Jesus mener om ekteskapsoppløsning og gjengifte kommer frem av den Bibelen som du ikke tror på: «‘It was also said, "Whoever divorces his wife, let him give her a certificate of divorce." But I say to you that anyone who divorces his wife, except on the ground of unchastity, causes her to commit adultery; and whoever marries a divorced woman commits adultery.» (Mt 5:31-32, NRSV)

Jeg regner med at dette er et svar du kan leve med som interessant nok, selv om du som ikke-troende antakelig ikke er enig.  Klokere på resonnementet bak det jeg skriver ble du neppe. Mine resonnementer er forankret i Skrift og Tradisjon, dvs bygger på et digert materiale som det er umulig for meg å gjengi tilstrekkelig uten at jeg blir nødt å sitte å skrive dag ut og dag inn.

Jeg slutter av dette temaet her! Har ikke tid til mer! :-)

 

Kommentar #32

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Benthe

Publisert over 9 år siden

Da takker jeg for svaret :o)  Nå lærte jeg mer om hvordan du, og forsåvidt katolikker, tenker.  Og det er interessant lærdom.

Kommentar #33

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Bare hyggelig Frode ;))))

Publisert over 9 år siden

Kort avsluttende tilsvar til ditt siste svar: Nei, Frode. Du har intet forstått av kristendommen eller hvem Gud er, og kommer heller ikke til å gjøre det med din tilkneppede spørremetode med ditto svar, som går igjen i flere tråder på VD. For deg har kristendommen kun underholdningsverdi og det er forsåvidt greit nok. Det er mange som har det på den måten, så du er ikke alene ....

For ordens skyld: Kristne, både katolikker og protestanter, er forskjellige. Noen prøver å leve i tråd med læren. Andre finner tusen unnskyldninger for ikke å gjøre det.

Kommentar #34

Kjell G. Kristensen

149 innlegg  13843 kommentarer

Lilli Spæren

Publisert over 9 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.

Vi er skapt i Guds bilde, og er kvalitativt forskjellige fra dyrene. Vi er Guds barn, står det jo skrevet, Guds sønner og døtre

Man egger ikke folk til misunnelse i et kjærlighetsprinsipp slik det står i Rom.10.19. Hvis vi skal gå inn på Guds sønner, er du nok på villspor og har lest for lite i Bibelen til å forstå hvem som er Guds sønner, som det står mer om i 1.Mos.6.1:Da nu menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre, 2 så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok sig hustruer, hvem de hadde lyst til.

Hvordan ble menneskene tallrike før Guds sønner kom inn i bildet? Det står vel at de var kjemper og hadde tittelen de navnkyndige. I prinsipp er Guds sønner det samme som Guds sønn. Salm.82.6: Jeg har sagt: «Dere er guder, sønner av Den høyeste er dere alle. (Joh.10.34-35: Jesus svarte: «Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt:Dere er guder’? 35 De som Guds ord kom til, blir altså i loven kalt guder, og Skriften kan ikke settes ut av kraft.)

Det samme gjelder Guds døtre i bibelteksten som er et bildespråk med forklaringspotensiale, du finner ikke utrykket "Guds døtre", men du finner utrykket "de ble mine" - vi kan se på to av de døtrene du nevner i Esek.23.2:Menneske, det var to kvinner, døtre av en og samme mor.  3De horet i Egypt, i sin ungdom drev de hor. Der klemte de på brystene deres, der tok de på de jomfruelige brystene. 4 Den eldste het Ohola, og søsteren het Oholiba. De ble mine, og de fødte sønner og døtre. – Navnet Ohola står for Samaria og Oholiba for Jerusalem. - Dette er to av Guds døtre som ble hans.

Når det gjelder Guds barn, gjelder samme prinsipp som i første avsnitt, du kalkulerer for deg selv, og bryr deg for lite om å finne sannheten i bibeltekstene som sier om Guds barn under kapitlet "De dødes oppstandelse" - Jeg siterer fra Matt.20.34: Jesus svarte dem: «Menneskene i denne verden gifter seg og blir giftet bort.35 Men de som blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, de verken gifter seg eller blir giftet bort,36 for de kan ikke lenger dø. De er som engler, og de er Guds barn, for de er barn av oppstandelsen.

Så at menneskene i denne verden er Guds barn må du lengre ut på jordet med, en gjetter ikke hva ting betyr i Bibelen, det står forklart bare en gidder å lete det frem.

Kommentar #35

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Bente Haukaas. Gå til den siterte teksten.

Du har intet forstått av kristendommen eller hvem Gud er,

Det må du ha lov til å mene.  Men jeg mener jeg har forstått iallefall litt av hva kristendommen er.  Hvem Gud er; det er en annen sak.  Jeg tror jo ikke på noen Gud, så det er vanskelig å ha en formening om saken.  Men, men henvisning til et kjent vers "Jeg vet på hvem jeg tror" så kan jeg si "Jeg vet på hvem jeg ikke kan tro".  Og jeg kan f.eks ikke tro på en Gud som kaster godtroende mennesker i helvete.  Blant mye annet.

Kommentar #36

Kjersti Aspheim

66 innlegg  895 kommentarer

Leirbålet og hjulet er alt funnet opp, så hvorfor ikke...

Publisert over 9 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.

Jeg undrer meg over hva som er interessant ved det å arbeide i en kirke hvor man ikke kan anerkjenne og bøye seg for kirkens urgamle lære, og Gud selv.

Menneskeheten har til alle tider oppdaget nye måter å bruke sin kunnskap på, og forsøkt å forstå nye ting. På godt og vondt. Noen oppdagelser har brakt oss fremover, og noen har vært katastrofale.

Patriarkatet er et god eksempel på "oppfinnelser" som har vært destruktive for menneskeheten. Et dystert kapittel, og dessverre ikke helt forkastede som måte å leve på.

Bibelens budskap om å leve i fred med hverandre, hjelpe og elske hverandre, tilgivelse og generøsitet med andre er forurenset av patriarkatets mørke.

Kvinner og homofile, som jo på mange måter er patriarkatets største trussel, ser man derfor flere steder at blir skrevet ting for å true dem til taushet.

Om man ikke er villig til å luke bort patriarkalsk fjas og tankegods når man leser bibelen, er det lett å tenke at slikt vil jeg ikke stå for. Forstår man at man kan mota budskapet å akseptere  patriarkalsk kultur som det ideele, forstår man også at fordømmelsen av homofile er patrarkals møl som ikke hører hjemme i kirken i dag.

Det er på tide at vi finner opp et åndelig leirbål, der kjærlighetens ild brenner sterkt og livskraftig. Rundt et slikt leirbål er det plass til alles kjærlighet.

Kommentar #37

Terje Johs. Johansen

26 innlegg  1906 kommentarer

Feil sitert!

Publisert over 9 år siden

Det har aldri stått at de som skilles for hor skyld kan gifte seg igjen. Når man leser videre står det:

 Den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor v.9 i Matt 19. Det er dette menneskene siterer feil. De tar med bare halve verset slik at det skal passe inn i deres syndige liv. En som er sveket pågrunn av hor, er også skilt. derfor har ikke bibelen noe unntak for dem!

Når det gjelder ekteskap med samme kjønn, er dette bibelens klare tale at dette er en vederstyggelighet. Vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, derfor er det Gud selv som dømmer disse menneskene. Står det ikke at vi er skapt som mann og kvinne. Gud sa: Oppfyll jorden! Vi skulle altså få barn... Derfor blir likekjønnekteskap noe djevelen har funnet på for å skitne til skaperverket.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere