Det har vært nødvendig for KrF å sette ned et strategiutvalg for å fremme en politikk som kan tiltrekke seg flere velgere.
Har KrF fungert som en husmannsplass i terrenget og tapt på det ,når de uten videre har avvist saklig opposisjon med vektige løsninger,som kunne ha løst både det ene og det andre av samfunnfsproblemer, men som der og da ikke var på moten,men forut for sin tid?