"Hatet" mot hvite, assimilering og renhetstenkning

Anfindsens opptreden i retten var en selsom forestilling, men helt som forventet. Som det allerede var gitt bud om skulle rettsaken her brukes som en politisk talestol. Jeg skal la konspirasjonsteoriene rundt SSB og om de rettspsykiatriske sakkyndige ligge (i det minste foreløpig) og kommentere tre punkter til hans «forklaring».

1.      «Hatet» mot de hvite

I retten hevdet Anfindsen at et hat mot «den hvite rasen» er utbredt blant «kulturmarxister» og at det har bidratt til ABBs radikalisering. Men hvor mange er det egentlig som «hater» folk med hvit hudfarge? Her er det nok mye «misforståelser» ute og går fra Anfindsens side. Den ene har opphav i at han som vanlig utelater enhver relevant historisk kontekst. Derfor finner han det tilsynelatende unødvendig å tenke over i hvilken grad det angivelige hatet er rettet mot hvite hudfarge i seg selv eller om det er rettet mot det hvit hudfarge symboliserer i en historisk-politisk kontekst? Selv er jeg svært lite opptatt av min egen hudfarge. I motsetning til Anfindsen mener jeg at min hudfarge ikke gjør meg grunnleggende forskjellig fra folk med annen hudfarge. Det er slettes ikke det samme som at jeg hater meg selv eller andre hvite mennesker. Derimot innebærer det en oppfatning om at hudfarge er noe overfladisk, og ikke noe mer enn det. Jeg misliker derfor at noen gjør min egen og andres hudfarge om til et ytre tegn på indre og medfødte egenskaper. Anfindsen er en av de som nettopp gjør det siste. Han synes heller ikke å forstå at i den grad hudfarge er grunnlag for identitet, handler det om hva slags mening og betydning hudfargen tillegges, og at hudfarge som identitet dermed er et kulturelt, sosialt, politisk spørsmål.

2.      Assimilering

Anfindsen brukte mye tid på å gi SBB, og spesielt Lars Østby, rollen som skurk. Nådestøtet skulle øyensynlig være en uttalelse om at dagens pakistanske innvandreres oldebarn ikke vil være vesentlig forskjellig fra Østbys egne oldebarn. Anfindsen tolker dette som at Østby forutsetter en assimileringspolitikk, som jo ikke er offisiell norsk politikk. Det Anfindsen åpenbart ikke forstår, er at Østby ganske sikkert ikke legger til grunn at personer med oldeforeldre som innvandret til Norge fra Pakistan skal kunne beskrives på en måte som tilsvarer et stereotypt bilde av nordmenn i dag. Tanken om assimilering i et lengre tidsperspektiv hviler nemlig på et premiss om at befolkninger er etniske i en essensiell forstand. Her sikter jeg til forestillinger om at medlemmer av f.eks. en etnisk konstituert nasjon har et felles særpreges som overføres som en kjerne fra generasjon til generasjon. Assimilering vil ut fra en slik tankegang forstås som at personer som har sitt opphav i innvandrede minoriteter «bytter ut» sine egne kulturelle «kjerner» med den norske. Det finnes gode argumenter for at dette er en konstruert måte å se ting på. Hva denne urnorske kjernen skal være er høyst uklart, nettopp fordi det dreier seg om en mytisk størrelse. Det er all grunn til å betvile at nordmenn som er i tjueårene i dag deler en felles indre, kulturell essens med de som var på tilsvarende alder f.eks. på 1930-tallet. Østby forutsetter ganske sikkert ikke assimilering, slik Anfindsen tror. Det han egentlig sier er at det ikke finnes grunnlag for å forutsette at man blir mer formet av ens oldeforeldre enn av det samfunnet man vokser opp i. Tilsvarende gjelder også for «rotnorske». De rotnorske som vokser opp i dag, er mer formet av dagens samfunn og dets realiteter at av sine oldeforeldre.

3.      Renhetstenkning

Som jeg også selv har påpekt i et innlegg på verdidebatt, ga Anfindsen i retten uttrykk for den oppfatningen at renhetstenkningen er et sentralt kjennetegn ved ABBs virkelighetsforståelse. I retten tok Anfindsen selv avstand fra en slik tenkemåte. Samtidig underkommuniserte han kraftig sin egen raseideologiske forståelse. Som mange vil kjenne til, har han uttalt at «hvite mennesker» bør ha selvbestemmelsesrett. I retten ble referansen til forskjeller i hudfarge erstattet med uttrykk som «vi norske» eller noe i den duren. Underkommuniseringen av raseideologien ble kanskje gjort nettopp fordi det ellers ville føre ham inn i et hjørne når det gjelder kritikken av renhetsideologien. For når man tar til orde for at «hvite mennesker» skal ha selvbestemmelsesrett, handler det om at politiske rettigheter skal fordeles på bakgrunn av folks hudfarge. Dersom man skulle forsøke å gjennomføre noe slikt i fullt alvor, viser jo erfaringer vi har med tilsvarende prosjekter at man faktisk må legge til siden det «moralsk kompasset» som Anfindsen ganske treffende påpekte at ABB åpenbart mangler. Forhåpentligvis er dette problemstillinger som Anfindsen selv ikke har tenkt spesielt grundig igjennom.