Verdidebatt

Kirkens kritikk vil ikke forstumme

Å tro at kirken vil la sin kritikk av Statoils oljesand-prosjekt forstumme, skal olje- og eneregiminister Ola Borten Moe ikke ha forhåpninger om.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Olje- og energiminister Ola Borten Moe kritiserer Den norske kirkes engasjement i spørsmålet om Statoils medvirkning i tjæresandindustrien i Canada. Regjeringen ellers er taus. Vi var mange som hadde håpet at klimameldingen ville lyttet til den sterke kritikken fra Canadas urfolk, mot Statoils oljeutvinning fra tjæresand i de kanadiske nordområdene.

Urfolk. Utvinningen er i gang. Kirkemøtet har sluttet seg til motstanden fra kanadiske urfolk. Det som samler oss er en enkel erkjennelse: Vi lærer ikke alltid av historien. Det ser vi i konflikten som nå pågår, mellom urfolkene og de kanadiske myndighetene og kommersielle aktørene som driver oljeutvinning i tjæresanden. Dette er ikke så ulikt den gamle historien om den vestlige verdens behov for ressurser og arealer, i interessemotsetning med langt svakere urfolk. Den tjæresandproduksjonen Statoil er med på, ødelegger naturmangfoldet over enorme arealer. Den forgifter leveområder for mennesker og dyr. I tillegg til de store naturinngrepene, forgiftes elvevannet.  Om de enorme tjæresandressursene utvinnes som planlagt, vil områder på størrelse med Norge sør for Sognefjorden rammes. En rekke urfolkssamfunn vil stå i fare for å miste sitt livsgrunnlag, i tillegg til de større miljøkonsekvensene.

Kirkens mandat. 14. mai var den kanadiske indianerhøvdingen Francois Paulette i Stavanger. Han kommer fra området der Statoils tjæresandproduksjon foregår. På solidaritetskonserten med høvdingen avsluttet Kirkerådets leder Svein Arne Lindø med å understreke at Kirkemøtets engasjement har som sitt selvfølgelige utgangspunkt at det er en del av kirkens mandat å uttale seg i samfunnsspørsmål av etisk betydning. Statoils medvirkning i tjæresandutvinningen i Canada er et slikt spørsmål.

Kirkemøtet var enstemmig da det fattet vedtak om at tjæresandsprosjektet ikke lar seg forsvare, ut fra hensynet til urfolks rettigheter, klima- og miljøhensyn.

Samisk kirkeråd har uttalt at Norge som aktør i tjæresandindustrien opptrer med dobbeltmoral, både i klimapolitikken og som foregangsland for urfolks rettigheter. Det hjelper lite med programerklæringer hvis praksis sier noe annet. Det kan hende tjæresandprosjektet løser noen av øyeblikkets behov for å dekke den globale etterspørselen etter energi på billigst måte. Men slike prosjekter øker, snarere enn løser, de globale klimautfordringene og er dårlig etikk og politikk, selv om det kan være god økonomi.

Ignorerer etikken? Man kan spørre seg om styret i Statoil tenker ut fra rent økonomiske hensyn og ignorerer etikken. De lokale indianersamfunnene er små. Det gjør dem ikke mindre viktige. Gjennom praksis viser vi vår holdning til deres kultur og rettigheter.  Rett nok profilerer Statoil seg som en klimavennlig aktør i tjæresanden. Men det som er kjent om miljøkonsekvensene som uansett kommer, burde for lengst fått de etiske varsellampene til å lyse. Statsråden hevder at Statoil i Canada har inntatt en førende rolle for å fremme teknologi som minsker CO2-utslippene, og som reduserer vannforbruket. Men dette er omstridt i fagmiljøene. Tidligere direktør for Statoils tjæresandprosjekt i Canada har uttalt til Teknisk Ukeblad at dette ikke er realistisk.

Låne øre. Statoil er ett av de berørte oljeselskapene i den saken Bever Lake Cree First Nation har reist mot kanadiske myndigheter. De hevder at naturinngrepene i deres område er så omfattende at deres grunnlovsbeskyttede rettigheter (treaty rights) til jakt og fiske ikke lenger kan utøves.

Det er viktig at statsråden nå låner øre til kritikken fra kirken. Kirken understreker at når statsråden og Statoil forsøker å rettferdiggjøre virksomheten ved å vise til Canadas vedtatte politikk, er det ingen garanti for at den er moralsk forsvarlig. Vi har et selvstendig ansvar for å vurdere om kanadiske myndigheter, i jakten på store penger i tjæresand, har valgt å se bort fra sine nasjonale og folkerettslige forpliktelser med hensyn til urfolk, klima og miljø.  Det var derfor et etisk begrunnet valg å gi stemme til urfolkenes egen opplevelse av situasjonen før Statoils generalforsamling.

Åpen dør. «Moder Jord har nok til alles behov, men ikke til alles grådighet,» sa Gandhi. Det er en nøktern innsikt som gir grunnlag for mer langsiktige, realistiske og ansvarlige framtidsdrømmer enn å grave etter sort gull i oljesanden. Regjeringen kan ennå snu i denne saken. Men å tro at kirken vil la sin kritikk forstumme, skal Borten Moe ikke ha forhåpninger om. Dørene til Domkirken vil fortsatt være åpne for å gi rom og stemme til urfolkenes legitime protest.

INNLEGGET BLE FØRST PUBLISERT I VÅRT LANDS PAPIRUTGAVE 22. MAI 2012

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt