Asbjørn Kvalbein

65

Vekst som verdi

Publisert: 9. des 2009

Da prinsippet for varmluftsballongen var oppdaget, var det en nøktern mann som spurte Benjamin Franklin hva som var nyttig med en varmluftsballong. Franklin svarte med et motspørsmål: «Hva er nyttig med et nyfødt barn? Jo, det kan en gang bli en voksen mann.»

   Denne forventningen, at store ting kan komme ut av småting, bør prege oss som mennesker. Det er noe som hører livet til, det vi kaller vekst og utvikling. Her vil jeg ta opp den verdien som heter vekst, særlig veksten i vårt personlige liv.

  Så lenge du er grønn, vokser du. Så snart du er moden, begynner du å råtne. Mennesker, akkurat som trær, må vokse eller dø. Det er ikke noe som heter å stå stille. Et tre dør når røttene blir hindret. Et menneske blir mentalt og åndelig, ja til slutt fysisk dødt hvis det ikke får strekke seg utover og oppover.
 
  - Ikke vær redd for å vokse langsomt. Vær bare redd for at du blir stående stille, sier et kinesisk ordtak. Salat, reddiker og gressløk vokser fort opp og er snart klare for spisebordet – de trenger bare en måneds tid for å bli modne. Men en eik kan trenge århundrer for å bli så ruvende som den har muligheter til.

   De egenskapene som er mest verdifulle og varige, kan koste lengst tid å få fram. Det som vokser fram på et øyeblikk, kan gi et øyeblikks glede, men gir ingen varig verdi. Slik er det forskjell på reddiken og det solide møblementet av eiketre. Ta deg derfor tid til å vokse, tid til å utvikle brede og dype røtter, omfattende greiner og et rikt bladverk, noe som kan fange opp lys i alle varianter, som tar imot regn, snø og vind og suger opp næringsstoffer fra grunnen – alt av best mulig kvalitet.

   Vekst for vekstens skyld er ikke noe mål i seg selv. Det er bare kreftcellen som vokser for å vokse. Sunn vekst er å vokse i kunnskap, innsikt, forståelse og visdom. Bibelen sier: «Og han som gir såmannen såkorn og brød å ete, han skal også gi dere såkorn og la det mangedoble seg, og gi vekst til fruktene av deres rettferdighet.» Et dyrebart frø kan være lite, men det har et stort potensial i seg. Et stort menneske er et lite menneske som har bestemt seg for å vokse.

   Profeten Jesaja skrev: «Du gir folket vekst, Herre! Du gir folket vekst og viser din herlighet. Du flytter alle landets grenser langt ut.» Ja, er det ikke nettopp det veksten innebærer: å flytte grensene langt ut, vinne ny innsikt, få videre utsyn, dyrke nye områder av livet?

   Og så ligger det vekst i å gi noe videre. Det latinske ordet stagnum betyr innsjø uten utløp. Det beste eksemplet på det er Dødehavet. Stagnum har vi i ordet stagnasjon, å stagnere. Stagnerer vi, som Dødehavet?

   Nei, la oss vokse. Som Bibelen sier: «Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus.» – «så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud.»

Kommentar #1

Espen Utaker

298 innlegg  459 kommentarer

RE: Vekst som verdi

Publisert nesten 12 år siden

Takk for godt innlegg. Men hadde Franklin svart dette i dag, om at et nyfødt barn ikke er nyttig før den han blir en voksen mann (eller kvinne), ville han nok ikke sittet lenge i presidentstolen. Det er vel neppe mange par i dag som føder barn fordi de skal gjøre nytte for seg når de blir voksne. 

09.12.09 kl. 13:59 skrev Asbjørn Kvalbein:

Da prinsippet for varmluftsballongen var oppdaget, var det en nøktern mann som spurte Benjamin Franklin hva som var nyttig med en varmluftsballong. Franklin svarte med et motspørsmål: «Hva er nyttig med et nyfødt barn? Jo, det kan en gang bli en voksen mann.»    

Kommentar #2

Asbjørn Kvalbein

65 innlegg  150 kommentarer

Replikk om babyer

Publisert nesten 12 år siden

Jeg skriver som på Facebook: He-he. Og regner med at debattleder Espen har en liten tunge i bollekinnet for å gjøre debatten litt uhøytidelig. Så takk for kjapp og positiv reaksjon.

Samtidig er replikken litt symptomatisk for det vi opplever, vi som er forholdsvis ofte inne på Verdidebatt. Det blir kommentarer og avsporinger og banaliseringer i alle retninger. For eksempel: Jeg svarte på et spørsmål om kristnes forhold til å spise svinekjøtt nylig, og jommen var det ikke en som begynte å argumentere for homofili i sammenhengen.

For øvrig har jeg altså lest Franklin på en helt annen måte: Han ser stort på barnet. Det kan bli noe stort og viktig. Vi må ikke forakte de små. Varmluftballongen ble noe stort og oppblåst, men betydde ingen revolusjon i luftfarten. Men mange har moro av ballonger fortsatt. Jeg også.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere