Kjersti Aspheim

Miljøaktivist
66

Legg ned Tine, Gilde og Mølla!

Bondesamvirka/bedriftene er preget av illojale ansatte, bondforakt og utnyttelse av eierne. Legg ned elendigheta og erstatt dem med AS. Upolititiske firma med lojale ansatte som har respekt for eierne sine!!!

Publisert: 15. mai 2012

Få slutt på det gammeldagse politiske utnyttelsen av bøndene som er en skam. Useriøs administrasjon og alt for mange ansatte der lederne bevilger seg selv alt for mye lønn/bonus.

Det er på tide bøndene får sin del av kaka, det er tross alt de som baker den...

Kommentar #1

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Hva i all verden...?

Publisert over 9 år siden

Her var det mange sterke påstander, uten begrunnelse og dokumentasjon. Blant annet "illojale ansatte", "utnyttelse av eierne", "gammeldags politisk utnyttelse av bøndene", "useriøs administrasjon", "alt for mange ansatte", "lederne bevilger seg alt for mye lønn/bonus"...

Med all respekt, dette var fryktelig tynt. Ikke èn eneste begrunnet påstand.

Kommentar #2

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Gilde har vel hatt bra opprydning i de siste år men småkongene i Tine kan vel trenge samme kur kanskje.. . Å legge ned Gilde balnt alle, inkl. de private er ikke smart for de er vel nesten de eneste ordentlige seriøse men jeg er i utgangspunktet imot organisasjoner/ samvirker jeg og. AS blir ikke bedre før innstillinga til livet generelt bedrer seg blant oss forbrukere og det er forbrukerne selv ansvarlige for.

Kommentar #3

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Hva er problemet?

Publisert over 9 år siden

Hva er egentlig problemet her? Er det selskapsformen? Dersom det ikke skal være samvirke eller aksjeselskap, bør det da ikke være privateid i det hele tatt? Statlig kanskje...?

Eller er det lederlønninger? Har noen av dere sett på hva lønna til styrelederen i Tine består av?

Kommentar #4

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Hva er egentlig problemet her? Er det selskapsformen? Dersom det ikke skal være

Jeg har ikke inngående kjenskap men generelt er jeg imot all samvirke, fellesforbund og organisering for å tvinge igjennom meninger fordi makta rår. Jeg har selv vært medlem i fellesforbundet (jern & metall) og aldri mere, jeg er medlem i COOP i dag men liker det ikke, jeg misliker samvirket. Det er fordyrende og negativt. Handler der av praktiske årsaker og er positiv. I mange år har jeg personlig erfart hvordan småkonger oppstår overalt, i alle bransjer og sett hvordan mennesker kan benytte seg av posisjoner urettmessig og egoistisk. Jeg tror på det private og fri konkurranse. 

Skal bonden overleve må bøndene og bygda overleve må bøndene selv få selge sine varer uten disse vanvittige lover og regler som binder menneskene til å bli avhengig av de store. Det med organisasjonene er akkurat som å lese Djevelens grådighet som førte til hans fall fra himmelen.

 

Esek 28,4-5 ved din visdom og forstand har du vunnet dig rikdom og samlet gull og sølv i dine skattkammer; 5 ved din store klokskap i handel har du øket din rikdom, og ditt hjerte ophøiet sig for din rikdoms skyld -
Esek 28,18a Ved dine mange misgjerninger, ved din urettferdige handel vanhelliget du dine helligdommer.

Lederlønninger er ikke problemet, problemet, tror jeg er skjermende organisasjonsmennesker/ småkonger som sitter på for stor opparbeidet makt over mange år. De vil ikke fornye seg for da mister de sin selvforståtte trygghet.

Kommentar #5

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Gunnar Opheim. Gå til den siterte teksten.

Skal bonden overleve må bøndene og bygda overleve må bøndene

For det første; samvirkebedriftene er ikke en fagforening.

Samvirkebedriftene Tine og Nortura, bidrar til at alle som vil produsere melk, kjøtt og egg i Norge skal få like vilkår. En storbonde på Jæren får akkurat samme betingelser som en liten fjellbonde. Dette selv om jærbonden har sine dyr noen få kilometer fra slakteriet, og fjellbonden er timevis unna. Tine og Nortura har mottaksplikt. Det vil si at de er forpliktet til å ta imot melk og kjøtt fra hvem som helst. De kan ikke si nei til en leverandør. Det kan imidlertid et privat slakteri eller et privat meieri.

Men i tillegg har Nortura dobbel mottaksplikt. Det innebærer at de private slakteriene og eggpakkeriene kan levere det de evt. ikke får solgt til Nortura sine lager. Så er det Nortura sitt problem å bli kvitt det. Dette ligger i rollen som Nortura har som markedsregulator. En rolle de for øvrig har valgt selv å ha.

Samvirkebedriftene Tine og Nortura har eiernes interesser i forsete. For samvirke er det avgjørende å ha så høy avregningpris til bonden som overhodet mulig. For en privat aktør, med en privat eier, så skal vi være klar over at denne aktøren lever av differansen mellom avregningsprisen til bonden og prisen til butikk. Man behøver ikke være professor i økonomi for å forstå at denne private aktøren ikke har som mål å øke avregningsprisen til bonden. Kanskje tvert imot.

Når det gjelder Tine så driver de et effektivt meierikonsern. Så effektivt at konkurrentene har fått støtte for å kunne drive lønnsomt. Og hvem betaler denne støtten? Jo, det er Tine sin bønder som gjør det. 18 øre av hver liter melk en Tinebonde levererer går til konkurrentene, for å sikre at konkurransen opprettholdes. Jeg lurer på i hvilken annen bransje vi har samme tilstander, der en bedrift må betale konkurrenten for å sikre at han faktisk eksisterer.

Kommentar #6

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Jeg lurer på i hvilken annen bransje vi har samme tilstander, der en bedrift må betale konkurrenten for å sikre at han faktisk eksisterer.

Ja og her ligger problemet med oss effektive handlende smarte rike mennesker.

I dag er man så stor at man må ha lover og regler som sikrer kvalitet i alle ledd. Det er umulig for de små og almenne folk å klare seg selv og dermed blir det bare storbønder og småbruk med små jordlapper på 10- 60 mål legges ned om ikke storbonden tar med seg en lille lappen.

Hvor mye betaler vi for maten nå i forhold til 50 tallet?

Hvor mange sysselsetter bonden i bygda i da kontra 50- 100 år siden?

Er det farlig å kjøpe melk av bonden direkte?

Er det farlig å la bonden slakte for så å selge kjøtt?

Er det farlig for kunden å kjøpe purre, korn, gulrot og potet av bonden?

Jada, det kan innebære diverse problemer men de er til for å løses og om de ikke løses underveis vil ikke denne bonde selge mere mat for kunden går da andre steder.

Om kunden kunne kjøpe ytrefilet til 80 kroner kiloen, kjøttkake til 45 kroner kiloen og potet til 5 kroner kiloen, samt melk til 6 kroner literen, ost til 60 kroner kiloen og ordentlig surdeigsbrød til 60 kroner så hadde kunden dratt dit heller enn å dra til en eller annen luksusbutikk, ja kanskje også latt Sverige være. En handletur innom tre til fire gårder kunne dekt behovet og kjøttforbruket hadde gått ned mens frukt og grønt hadde økt. I tillegg hadde man fått stoppet igjengroingen av Norges land.

Det er kun stordrift og organisjoner som hindrer bygda i å utvkle seg. Det er kun de som hindrer markedet i å vokse på landet. God og effektiv økonomi er å la folket handle, dårlig økonomi er å binde folket inn i ett spor hvor noen passer på de.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere