Verdidebatt

Religion har kommet for å bli

Noen mennesker ser ut til å mene at religioner kommer til å lide en langsom død. Noen mener sågar en slik utvikling er direkte ønskelig. Jeg er dypt uenig.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg blir alltid litt forundret når jeg ser enkelte drømme om en religionfri verden.  Det går en linje fra opplysningstidens fornuftsstreben, til John Lennons "Imagine no religion", fram til nyateisters våte drømmer om eliminasjon av religiøs overtro.  Det første spørsmål jeg da stiller meg er hvorfor.  Hvorfor drømme om en planet uten religion?  Hva er man redd for?

Påstander om at vi er på veg mot en planet uten overtro, religion og overnaturlig spekulasjon er jeg meget skeptisk til.  Rett og slett fordi menneskenaturen ikke er av en slik art at en slik situasjon er realistisk.  Jeg stiller også et kritisk spørsmål til påstanden om at en slik situasjon er ønskelig.  Hvorfor det?  Det mange med slike drømmer glemmer er at mennesket av natur er utrustet med det filosofen Zappfe (og andre med ham) kaller et eksistensielt tomrom.  Vi har fått planetens største hjernekapasitet med den mest komplekse mentale funksjon.  Dette overskudd av kapasitet skaper et tomrom i oss som må fylles.  Her holder det for de aller fleste ikke med "The hard facts of life".  All ære til Charles Darwin, men jeg har ikke hans "Origin of species" liggende på nattbordet mitt når jeg skal oppbygge min sjel.  Jeg har andre bøker, f.eks Rolf Jacobsens diktsamling.  Og her er vi ved sakens kjerne:  Religion, i likhet med poesi, musikk, kunst, naturopplevelser og mye annet rart, treffer noe i oss som vitenskapen ikke klarer.  Det betyr ikke at jeg degraderer vitenskap og fornuft.  Det er ypperlige verktøy - til sitt bruk.  Men for å finne svar på de virkelig store spørsmål i tilværelsen holder det ikke med formelsamlingen i fysikk.  I møte med det eksistensielle tomrom blir det nokså stusselige greier, på samme måte som Edvard Griegs A-molls konsert blir stusselige greier når jeg ønsker å finne lyshastigheten i vakuum.

Religion treffer noe som også kunsten treffer.  Og her er et viktig poeng: Ikke alle mennesker trenger tro på en Gud for å fylle det eksistensielle tomrom.  Jeg hører selv til disse.  Mange finner stor glede, langt inn i det eksistensielle, i nettopp musikk, poesi, kunst og kultur og ikke minst i samvær med andre mennesker - og med dyr og planter.  Å være i livet betyr ikke å analysere livet til døde.  Det betyr å være i nuet, tilstede i den flyt som kalles tidens elv mens lyder, lukter, bilder og andre levende vesener flyter sammen med oss.  Så en dag er det slutt - for individene deg og meg.  Men på veien dit kan vi glede oss og undre oss sammen.

Derfor tror jeg religioner aldri vil dø.  Men de kommer til å endre seg.  Det er de nødt til om de skal overleve utenfor de små sekteriske sirkler, av en grunn alene: At verden hele tiden er i endring.  Det er livets dynamikk.  Med klar referanse til Herman Hesses "Siddharta", så er selv en elv aldri den samme.  Elven er ikke idag nøyaktig som den var i går.  Alt endrer seg, hele tiden, og det må religionene også gjøre.  Og ja, helt riktig observert: Det har de igrunnen gjort hele tiden, noen av dem langsomt, andre raskere, men aldri helt i ro.

Utfordringen for menneskeheten er ikke at det finnes forskjellige livssyn, men at det finnes så mange av dem.  Derfor må vi lære oss den vanskelige kunst å fungere sammen i våre komplekse samfunn på tross av alle ulikhetene.  Muslimen må gå til sin Koran, den kristne til sin Bibel, og buddhisten til sine skrifter, for å oppbygge sin sjel nettopp i kunsten å respektere og tolerere andre mennesker og deres tanker.  Akkurat nå ser det ut til å være en viss grad av polarisering i vår verden, men på litt lengre sikt er jeg optimist.

Jeg har veldig stor tro på menneskets evne og potensiale til endring.  Vi klarer det vi vil klare fordi vi lever i et fantastisk univers der absolutt alt er mulig.  The possibilities are endless.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt