Gode eller dårlige foreldre.

Gode eller dårlige foreldre.

Vi har alle ei mor og en far.

Foreldrebegrepet er forsøkt endret de siste tiårene. Noen ønsker å endre ord og begrep og mener at man derved kan endre virkeligheten - at man gjennom konstruktivistisk tenkning kan løsrive sannheten fra virkeligheten. De som har mest makt mener man - verbal eller annen - definerer sannheten. Det er en løgn.

Noen av oss mener fortsatt at ord og begrep er tankeverktøy for å utforske virkeligheten og nærme oss det som er sant. Usann tenkning skaper forvirring. Det er vanskelig å tenke når begrepene mister sitt innhold. Det blir mye psykisk smerte av usann tenkning. Det vet leger og særlig psykologer mye om. Det gjør også de som sliter med uro, angst og depresjon. Det er det mange som gjør.

Barn har det bra stort sett - om de blir sett, forstått og blir møtt med godhet - uavhengig av hvem som er eller kaller seg deres foreldre. Vi har alle vært barn en gang. Det varte ikke så lenge.

Å skrive vår livshistorie gjør vi senere i livet. Da betyr barndommen mye. Da fremtrer også sannheten sett med andre øyne - da ser vi tilbake på livet. Da bedømmer vi vår barndom, oppvekst og våre foreldre. Det vet psykologer også mye om. Noen har hatt dårlige foreldre. Det vet en del i vosen alder mye om.

I norsk lov - i Barneloven § 4a står det nå "Eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor".

Å tenke på sin far som en upersonlig sædklatt eller si mor som et ukjent egg i ei fremmed livmor kommer til å gjøre vondt. Forferdelig vondt. Da er det liten hjelp å hente i den konstruktivistiske tenkningen.