Verdidebatt

En monstrøs skandale

Hvor langt er Den Katolske Kirke egentlig i stand til å gå for å sikre sin oppslutning og berike seg selv? Man kan jo i det minste håpe at BBC´s dokumentar nå har vist dette kirkesamfunnet i ytterkanten av sin egen umoral.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dr. Eduardo Vela hadde dopet meg ned under fødselen. Når jeg våknet var han ved min side og fortalte meg den grusomme nyheten.

«Hvor er barnet mitt», sa jeg.

«Jeg beklager, det har vært noen komplikasjoner under fødselen, sa han rolig og kikket bort på nonnen som sto ved fotenden av sengen min. «Barnet har problemer og har det ikke godt. Vi er usikre på om hun vil overleve.»

Jeg ble fortvilet og begynte å gråte.

«Ikke gråt», sa han. «Jeg vil la henne døpe slik at hun går til himmelen med englene.»

Så forsvant han ut av rommet. Etter en stund kom han tilbake med en bylt i armene, et lite dødt barn, svøpt i et håndkle eller et teppe, nesten helt tildekket. Han kom helt bort til meg med den lille jenta, jeg kunne se at hun var helt gråblek i ansiktet.

«Her», sa han. «Gi barnet et kyss».

Jeg bøyde meg frem og kysset barnet på pannen. Dr. Vela forsvant raskt ut igjen med barnet.

«Hvorfor var hun så kald?», tenkte jeg. «Hun var jo helt iskald».

Kort tid etter kom Dr. Vela tilbake, uten barnet denne gangen. 

«Ikke gråt», sa han og strøk meg over kinnet. «Gud har tatt henne til seg. Det er bedre på denne måten. Et barn med helseproblemer, med slike handikap, vil bare være en byrde».

At Den Katolske Kirke har stått i ledtog med både nazistiske og fascistiske regimer i Europa og Syd-Amerika er intet nytt, heller ikke at den i Spania var en av de viktigste bærebjelkene i diktaturet. I går sendte NRK en BBC-dokumentar som igjen viste hvor langt dette kirkesamfunnet er beredt til å gå for å sikre tilflyt av nye medlemmer og penger til sin pompøse prakt.

I perioden fra 1940 og frem til Franco-regimet i Spania falt i 1975, samarbeidet Den Katolske Kirke med fascistene om å stjele nyfødte barn fra opposisjonelle og andre «uhensiktsmessige» foreldre; barn som så ble solgt for store summer til katolske og regimevennlige mennesker, og senere indoktrinert og skolert i "den rette tro" og overbevisning, både i katolsk teologi og fascistisk ideologi.

General Franco med sin katolske paveorden på brystet.

Virksomheten fortsatte også etter Franco´s fall, helt frem til 1990, og totalt regner man med at minst 300.000 barn tatt fra foreldrene, som regel under påskudd om at barnet var dødfødt. Alle nødvendige tiltak ble satt i scene for å skjule de groteske forbrytelsene, inkludert falske dødsattester og organiserte katolske begravelser, der kistene i ettertid har vist seg å inneholde alt fra gråstein til likrester av voksne mennesker, antagelig ofre for Franco-regimets massehenrettelser av opposisjonelle.

Barn ble skilt fra sine foreldre, foreldre fra sine barn og søsken fra hverandre. I dag driver hundretusener av mennesker en desperat jakt for å finne sine kjære igjen, ofte kun basert på gjenkjennelighet og påfølgende DNA-analyse, for eventuelt å kunne avklare slektskapsforhold. De får ingen hjelp fra spanske myndigheter, som for å gjennomføre en mest mulig myk overgang fra Franco´s diktatur til demokrati, innførte et generelt amnesti for overgriperne, noe som hindrer dem i å drive etterforskning og å forfølge de ansvarlige for ugjerningene. Ikke engang en sannhetskommisjon har de vært villig til å opprette.

Flere av forbryterne er fortsatt i live og i full virksomhet, selvom overgrepene er stoppet. Dr. Eduardo Vela er en av dem. Han er i følge BBC en sterkt troende katolsk barnelege, som hadde barnelik i fryseren, i fall det skulle bli nødvendig for ham å «dokumentere» at barnet virkelig var dødfødt.

Den skremmende scenen i begynnelsen av dette innlegget er et slikt eksempel. Kvinnen, Elsa Lopez Rodrigues, hadde i 1977 en spontanabort sent i svangerskapet, og ble behandlet på samme klinikk. En inspeksjon av rapporten fra denne behandlingen har vist at den ble brukt for å forfalske dødsattesten for barnet som ble påstått å være dødfødt.

Hva er det med denne kirken? Hva er det som gjør at den gang på gang viser at den ikke engang er i stand til å holde seg innenfor de mest åpenbare rammer for verdig opptreden, men gang på gang bryter ut av dem og i skamløs egeninteresse inngår i de mest uhellige allianser? Hva skal man si om dette trossamfunnet, og alle de monstrøse skandaler som konstant følger i dens spor gjennom historien, og som stadig rulles opp med jevne mellomrom?

En kirke, hvis overhode påstås å være den allmektige Guds stedfortredende og like ufeibarlige representant på jorden. Kan det være tvil om at det hele er en stor bløff, og at Kirkens fremtredende representanter er klar over det selv, og utnytter andres tro til sin egen berikelse? For hvis de virkelig tror, og mener Gud er god, hvordan kan de da samtidig tro at de kommer unna med slik umoral?

Eller er det slik at de holder seg med en Gud som selv er ute av stand til å gi dem råd om det som for alle mennesker, uavhengig av tro, burde være innlysende, nemlig hva som er medmenneskelige handlinger og hvilke som er dypt umoralske, ja rene grusomheter?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt