S Larsen

9

Velferdssamfunnet svekker familie og religion

Publisert: 8. mai 2009

Religionen og familien er to institusjoner som fremdeles styrer livene til et overveldende flertall av verdens befolkning. Tilsammen dekker disse to institusjonene menneskehetens mest grunnleggende behov: reproduksjon, sosial trygghet og tilhørighet. Til gjengjeld utøver de en sterk sosial kontroll over enkeltmennesker. Medlemmene risikerer å bli ekskludert og miste retten på goder dersom de handler i strid med felles regler, verdier og interesser. De to ulike typene institusjoner må ses i sammenheng: de utnytter og kontrollerer hverandre gjensidig.

Både historisk og geografisk har religioner og familie-/klanstrukturer forbausende mye til felles. Menn gifter seg med kvinner i stort sett patriarkalske ekteskap, kvinnene oppdrar barna mens mennene forsørger familien og forvalter religiøse funksjoner. Denne ordningen ivaretar eldgamle og grunnleggende behov, og den er også sanksjonert i de fleste store religioner.

Men i dag er familien og religionen truet. I noen samfunn har det oppstått sterke, offentlige institusjoner som har overtatt viktige samfunnsoppgaver som tidligere ble utført av religiøse fellesskap og familier. Og samtidig som disse gamle institusjonene mister sin relevans, forvitrer også deres evne til å kontrollere medlemmene av samfunnet. Det norske velferdssamfunnet er et skoleeksempel på dette fenomenet.

Religionenes og familienes fall har opplagte ulemper: bestemor legges ut på anbud, barn vokser opp i skjøre og stadig skiftende familiestrukturer, kirkebyggene blir stående tomme, stoffmisbruk og kriminalitet følger i kjølvannet av normoppløsningen, bare for å nevne noe. På den annen side blir kvinner gradvis mer likestilte med menn, homofile kan praktisere sin legning innenfor mer fleksible familiestrukturer, enkeltmennesker får større muligheter til å realisere sine talenter, interesser og ambisjoner. Men ikke minst: familier som er tuftet på omsorg og kjærlighet består, det samme gjelder religiøs praksis bygget på inderlig, religiøs overbevisning.

Dette bildet kan selvfølgelig nyanseres mye. For eksempel vil spesielt familietilhørighet fortsatt spille en viktig rolle i overklassen, der muligheten for en komfortabel livsstil og arv motiverer til konformitet med familiens ønsker. Etniske minoriteter og sektmedlemmer følger heller ikke helt med i den generelle samfunnsutviklingen.

Gjør velferdsstaten oss mer individualistiske, eller overføres bare kontroll og distribusjon av goder fra private til offentlige institusjoner? For at mindre ressurssterke mennesker skal kunne "få etter behov" er vi avhengige av at de mer ressurssterke "yter etter evne". Vi er avhengig av en folkelig solidaritet som igjen er avhengig av et felles verdigrunnlag. Dette verdigrunnlaget er vi med på å legge her på Verdidebatt.no.

Kommentar #1

Martin Drange

126 innlegg  1114 kommentarer

viktig debatt

Publisert rundt 12 år siden

Veldig interresant dette du tar opp. Det finnes nok ulemper og fordeler med ulike samfunnsmodeller som du peker på. Jeg tror at det viktigste er å være krystallklar på hvilke verdier vi har som samfunn, som et lim som holder oss sammen.

Ser vi til USA står denne tankegangen så sterkt, at for oss virker det banalt med en slik patriotisme og det noen av oss betegner som "hykleri". Men hva er alternativet? Å bruke store fine fraser om hvem "vi" er, være seg amerikanere, eller nordmenn, er ok så lenge de som preker om dette handler på det. Og fellesskapsfølelser er viktig for ethvert samfunn å fungere skikkelig, tror jeg, på samme tid som jeg setter høyt menneskers frihet til å realisere seg selv. Det er viktig med frihet, men også med en lojalitet ovenfor sitt land og en forståelse for hvilke verdier landet står for.

For en stund siden skrev jeg om at jeg misunner indernes familestruktur. Naivt skrevet av meg? Godt mulig..veldig godt mulig. Jeg skulle bare ønske at vi kunne ha et samfunn der familien var viktig, på samme tid som individene fikk sin rett. Jeg liker ikke at mange av oss her i Norge f.eks kaster eldre på gamlehjem, og ikke besøker dem. Ta en gjerne en titt innom det om du vil:

http://tankekorset.com/2009/03/noe-vi-kan-l%c3%a6re-av-%c3%b8sten-synet-pa-familien/

Kommentar #2

S Larsen

9 innlegg  111 kommentarer

RE: viktig debatt

Publisert rundt 12 år siden

Tusen takk for kloke kommentarer og et interessant blogginnlegg om familiverdier.

Jeg tror egentlig at vi i Norge har noen sterke verdier som de aller fleste deler, først og fremst verdiene som er nedfelt i menneskerettighetene, og i tillegg solidaritet, pluralisme og toleranse. På samme måte finnes det mange sterke og sammensveisede familier der alle føler ansvar for hverandre rett og slett fordi de er glade i hverandre, og trossamfunn som klarer å samle medlemmene rundt oppriktig religiøs søken/streben. Men om jeg skal velge er jeg ikke i tvil om at jeg foretrekker personlig frihet basert på den sosiale tryggheten velferdsstaten gir oss.

08.05.09 kl. 16:04 skrev Martin Drange:

Og fellesskapsfølelser er viktig for ethvert samfunn å fungere skikkelig, tror jeg, på samme tid som jeg setter høyt menneskers frihet til å realisere seg selv.

Kommentar #3

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

RE: Velferdssamfunnet svekker familie og religion

Publisert rundt 12 år siden

 

08.05.09 kl. 15:06 skrev Stefan Storm Larsen:

Religionen og familien er to institusjoner som fremdeles styrer livene til et overveldende flertall av verdens befolkning.

 Jeg er glad jeg møtte Jesus og ikke religionen.

Kommentar #4

S Larsen

9 innlegg  111 kommentarer

RE: RE: Velferdssamfunnet svekker familie og religion

Publisert rundt 12 år siden

Det er jeg også glad for!

Da er du også en av dem jeg skriver om innlegget mitt: "(...) familier som er tuftet på omsorg og kjærlighet består, det samme gjelder religiøs praksis bygget på inderlig, religiøs overbevisning.

08.05.09 kl. 16:47 skrev Gunnar Lund:

Jeg er glad jeg møtte Jesus og ikke religionen.

 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere