Produserer snyltere og latsabber

Jeg vet om en person som har gått arbeidsledig i flere år og har vært på desperat jobbjakt i lang tid. I mellomtiden har hun naturligvis fått støtte fra NAV. Endelig åpnet det seg en mulighet da NAV greide å skaffe henne en egnet praksisplass. Dette gikk veldig bra og bedriften ønsket å ansette henne etter praksisperioden. De hadde imidlertid ikke råd til å gi henne full stilling, men hun fikk 60%.

På grunn av regelverket i NAV endte det imidlertid med at hun fikk MINDRE utbetalt i lønn enn hun fikk da hun var arbeidsledig og utelukkende levde på NAV. For henne ville det med andre ord faktisk ha lønt seg å takke nei til jobben og fortsatt på trygd. Nå er hun en ærlig sjel som foretrekker å tjene pengene sine selv framfor å leve på trygd, så hun strever seg likevel gjennom hverdagen i en altfor dårlig betalt jobb. Litt bittert kan hun konstatere at mange andre som ikke har jobb har bedre økonomi enn henne som bruker en stor del av dagen på å gå på jobb.

Men dette ga meg noen refleksjoner. I velstandslandet Norge lønner det seg faktisk ikke å jobbe. Det lønner seg mye bedre å gå på trygd. Hva slags signaler er det på denne måten vi sender ut til våre egne innbyggere og flyktninger og innvandrere?

Hit kan dere komme og leve veldig bra uten å løfte en finger. Dette signalet har allerede mange oppfattet og det er ikke uten grunn at trygdemisbruk er et stort problem her i landet. Mange ungdommer som dropper ut av videregående skole lever veldig godt på NAV, har muligheten til å jobbe, men velger å la det være fordi de uansett synes det har det OK, kan sove så lenge de vil, sitte oppe og spille hele natten og likevel ha til det daglige brød.

Vi får det samfunnet vi lager selv. Hva slags samfunn er det på den måten vi skaper? Vi jager bort alle de dyktige og velutdannede menneskene, de som faktisk ønsker å jobbe og er i stand til det og får i stedet et samfunn av døgenikter og slabbedasker som lever godt på trygd selv om de både er i stand til å jobbe og har muligheten til det.

Spørsmålet mitt er om det er et slikt samfunn vi vil ha? I så fall er vi faktisk i ferd med å sage over den grenen vi sitter på, for på denne måten kan vi ikke fortsette. Den dagen de som lever på trygd utgjør en større utgift enn det de arbeidsføre greier å få inn i fellesskapets kasse, så er det slutt. Da er vi like bankerott som Spania og Helles - uansett hvor stort oljefondet er i dag.