Verdidebatt

Mest tabu - synd eller sex?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

A-magasinet skriver langt om synd I siste nummer. Ingressen lyder slik: “Hvis Jesus døde på korset for våre synder - hvorfor snakker Kirken knapt om dem lenger?” Jeg kan som en av mange prester I Den norske kirke bare tale for meg selv - men jeg snakker om synd stadig vekk. Fordi synd er en del av mitt og alles liv.

På den ene siden ropes det stadig høyt om hvor syndsfokusert og fordømmende kirken er - på den andre siden anklages vi for å være en sosionomkirke som klapper folk på skulderen og unngår alt som kan skape ubehag. Ingen kan gjøre alle til lags. Det er da heller ikke målet.

Kirkens ER for at vi I fellesskap skal kunne søke Den korsfestede og oppstandne Kristus og tro på ham. For at vi skal kunne ta imot Guds nåde og frelse gjennom Ordet, dåpen, brød og vin, og dele det med andre. For at vi I fellesskap skal få hjelp til å elske Gud, våre medmennesker, oss selv, og den jorda vi lever på, av og med.

Kirkens forkynnelse varierer nok ganske mye - på godt og vondt. Noen steder snakkes det for mye eller helt uklokt om synd, andre steder for lite. Noen steder snakkes det for mye, for lite, eller feil, om sex. Det finnes ikke ett enkelt svar på hva som eventuelt er tabubelagt å snakke om I en kirkelig setting - det avhenger både av menighetskulturen og predikanten. La oss snakke om både sex og synd og mye mer.

Grunnleggende må vi våge å holde fast på at vi både er skapt I Guds bilde og som syndere som trenger tilgivelse og frelse. Alle sammen. Vi må ikke kutte ned på alvoret I synden - den er nemlig livstruende for både oss selv og andre. Vår egoisme, grådighet, likegyldighet må bekjempes hver dag. Den får ulike former og dimensjoner hos ulike mennesker, men ingen av oss går fri. Samtidig må vi fastholde menneskets storhet; at vi er skapt I Guds bilde, at Gud har gitt oss evne til å elske og vise godhet og gjøre de mest fantastiske ting.

Jesus både bekrefter og utfordrer. Jesus møter oss med grenseløs kjærlighet, oppmerksomhet og nåde. Og med krav om å elske, tilgi, våge nødvendige oppgjør og fremme rettferdighet, hinsides hva selv den beste blant oss er I stand til. I det spennet lever vi som troende. Totalt avhengige av nåden, med favnen full av sterke utfordringer. Det skjer på et mye større lerret enn politisk revolusjon eller god coaching.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt