Verdidebatt

Arvesynden gammeldags?

Syndefallet er i følge Annhild Tofte Haga og Petter Skippervold ikke noe annet enn oppdagelsen av seksualiteten og læren om arvesynden er i følge dem totalt utdatert i forhold til vårt moderne menneskesyn.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

De to nevnte artikkelforfatterne hevder læren om arvesynden ikke har noen rot i Bibelen og mener syndefallsberetningen i 1.Mos 3 ikke handler om menneskets første synd, men om hvordan de første menneskene oppdaget seksalteten og lærte å kle på seg. Tolkningen kan sikkert virke besnærende på teologiser som ikke føler seg komfortabel med arvesyndslæren som slett ikke er "kirkens" lære, men Bibelens og som slett ikke utlukkende er knyttet til Adams og Evas fall. Deres tolkning av beretningen passer imidlertid dårlig i konteksten og den etterfølgende domstalen. Hvorfor skulle Gud dømme dem så strengt for å ha oppdaget seksualiteten som han selv har skapt? Hvis ikke beretningen handler om synd og opprør mot Gud, så stemmer det dårlig med at Gud dømmer dem og jager dem ut av Edens hage som følge av denne hendelsen.

Det stemmer heller ikke at læren om arvesynden kun er grunnet på denne ene beretningen, men menneskets synd og ondskap er noe som gjennomsyrer hele Skriften, både det Gamle og det Nye Testamentet. Eksemplene er mange:

Salme 51, 7: "Ja, med skyld ble jeg født,  med synd ble jeg til i mors liv."

Paulus understreker dette flere steder. Mest kjent er følgende fra Romerbrevets kapittel 3, som også representerer en samling av gammeltestamentlige skriftsteder:

10 For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste.        
    11  Det finnes ikke én som forstår,  ikke én som søker Gud.          
    12  Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode,
           ikke en eneste.           
    13  Strupen deres er en åpen grav, på tungen har de svik,
           under leppene ormegift,
   14  munnen er full av forbannelse og bitterhet.          
   15  De er raske på foten når de vil utøse blod,          
   16  der de ferdes, er det ødeleggelse og elendighet.          
   17  Fredens vei kjenner de ikke.          
   18  Frykt for Gud har de ikke for øye.

I vers 23 oppsummerer han slik: "for alle har syndet og mangler Guds herlighet".

Ut i fra disse skriftstedene og mange flere er det egentlig ingen tvil om hva Bibelen lærer om disse spørsmålene, og det er mye mer interessant enn hva "Kirken" til enhver tid lærer. Spørsmålet er bare hva som menes med synd og det er her artikkelforfatterne etter min mening blander kortene for alvor.

Synd er ikke det samme som umoral og er heller ikke det samme som den iboende mulighet vi har til å begå umoralske handlinger. Bibelen opererer med to plan. Mennesket står i forhold til Gud og til sine medmennesker. Begrepet synd handler primært om menneskets forhold til Gud.

Jeg mener beretningen om syndefallet fra 1.Mosebok illstrerer dette godt nok. Menneskets synd bestod ikke i at de stjal en frukt som Gud ville ha for seg selv, men at de tok av treet til kunnskap om godt og ondt (som ikke har noe med seksualitet å gjøre). Godt og ondt på hebraisk har en litt videre betydning enn de har på norsk og må forstås i retning av lykke og ulykke. Det syndefallsberetningen derfor skildrer er hvordan menneskene gjør opprør mot Gud og fratar Gud råderetten over godt og ondt, lykke og ulykke. Menneskene vil gjøre sine egne valg og frigjøre seg fra Guds styre. Det er menneskets synd. Det er ursynden og en synd som gjennomsyrer menneskene fra vugge til grav. Vi vil greie oss selv, stå på egne ben, greie oss uten Gud, frelse oss selv. Derfor kan også Jesus si om synden: "Synden er at de ikke tror på meg" (Johs 16,9).

Et ødelagt forhold til Gud får imidlertid også konsekvenser for forholdet til våre medmennesker. Resultatet blir umoral.

Jeg har ingen tro på at mennesker blir depressive av å høre evangeliet. Tvert om finnes det nok av eksempler på evangeliets kraft til å frigjøre mennesker både fra depresjoner og andre lidelser. Det er det nok av eksempler på både i Bibelen selv og i moderne tid.

Men konsekvensen av den vranglæren som disse to stipendiatene fra TF sprer gjennom sin artikkel i Vårt Land 4.april er ganske alvorlig. Hvis ikke menneskene har synd, så har de heller ikke behov for noen frelser. Hvis det er sant, så døde Kristus forgjeves og Kristus framstår da som en løgner og en bedrager. For hvis vi ikke har synd, så har vi følgelig muligheten til å frelse oss selv. Men dermed har vi også gjort oss skyldige i den største av alle synder: vi har forkastet Kristus og hans frelsesverk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt