Jesu påske. Skjærtorsdag: påskemåltidet

Tiden er kommet for det som er et høydepunkt i jødenes påskefeiring. Det er påskemåltidet som feires i hjemmene. Jesus har fått låne et stort rom på Sionshøyden i Jerusalem. Der lar han to av disiplene stelle i stand til kvelden.

Påskemåltidet er et festmåltid. Man feirer befrielsen fra Egypt. Samtidig ser man frem mot en ny frigjøring, mot den løfterike fremtiden da Messias skal komme og utfri folket fra all nød og undertrykkelse. Under måltidet følger man det gamle ritualet, der hver rett på bordet og hvert beger med vin har sin betydning, og der sang og bønner, skriftlesing og fortelling inngår i et fast mønster.

Selv om rammen rundt måltidet er velkjent, blir denne kvelden annerledes enn ellers. Disiplene har den troen og det håpet at Jesus er den Messias som skal komme som den store befrieren. Påskens forventning skal gå i oppfyllelse. Tenk å få feire dette måltidet sammen med ham som det peker frem imot! Samtidig er det en uro i disippelflokken. Jesus har fortalt dem om sin lidelse og død. De har ikke skjønt det og kan ikke tro det, men det ligger noe illevarslende i luften.

I løpet av måltidet – i en slik stund! - begynner disiplene å strides om hvem av dem som er den største. Jesus svarer på dette med å gjøre noe overraskende. Han tar et fat med vann og et linklede og begynner å vaske disiplenes føtter. Han som er den fremste av dem, viser dem at den største er den som tjener de andre.

I fellesskap gjenopplever de nå den dramatiske fortellingen om befrielsen fra slaveriet i Egypt. Når de kommer til utdelingen av det usyrede brødet, lyder det: ”La alle som hungrer, komme å spise! La alle som er i nød, komme og ta del i påskemåltidet!” Nå gir Jesus de gamle ordene et nytt innhold. Fremdeles innbys alle til å komme. Men nå knytter Jesus brødet til sin egen lidelse og død: ”Dette er min kropp, som gis for dere.”

Etter selve måltidet hever Jesus vinbegeret for tredje gang. Han gjør det klart at han innstifter en ny pakt mellom Gud og mennesker. Påskemåltidet blir til et offermåltid, et måltid som gir deltagerne del i offerhandlingen. Offeret består i at Jesus gir seg selv, sitt liv og blod.  ”Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt.”

Mot slutten blir begeret løftet for fjerde gang. Da drikker de det som kalles håpets beger, og de stemmer i en lovsang.

Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn!

Herren er min kraft og styrke, og han er blitt min redning.

Den steinen bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein.

Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne.

Når de har sunget lovsangen, går de ut i natten.

* * *

I dag feires det nattverd i den kristne kirke. Nattverden er en måte å være sammen med Jesus på. Her kommer han til oss med all sin frelse og nåde. Vi får del i ham selv og det han har gjorde for oss.

Det er ikke alltid enkelt å gripe troens mysterium. Vi kan tas av både tvil og fortvilelse. Evangeliet blir utydelig for oss. Men nattverdbrødet vi bruker i kirkene, har form som en mynt der kongens bilde er preget inn. Vi ser på det lille bildet hva Jesus gjorde for oss da han ga sitt liv på korset. Når brødet blir lagt i vår hånd, kommer kongen selv til oss og sier: ”Dette er for deg.”

”Nå skjønner jeg det”, var det en konfimant som sa. ”Det jeg ikke greier å ta inn i hjernen, det kan jeg ta inn med munnen!”