Verdidebatt

Lederskifte og arv

Kristen presse har viet en de spalteplass til pastorskifte i Oslo Kristne Senter. Det bra at lederskifte settes på dagsorden, for i prosesser som dette ligger det både fallgruver og muligheter. Uansett handler det ikke om arv.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fra leder til leder
Jeg har hatt den glede å følge Oslo Kristne Senter fra starten av, og jeg er overbevist om at valget av sønnen Thomas som "utøvende pastor"  er gjort gjennom en prosess og i god forståelse med ledere og menighet. Det handler ikke om "arv". Et pastorkall og en tjeneste skal ikke gå i arv, men det skal heller ikke være et hinder at det er nær familie. Åge Åleskjær vil fortsatt ha en funksjon som hovedpastoren eller "biskopen" menigheten og for de øvrige OKS-menighetene, og Thomas Åleskjær vil få tid til å etablere sitt lederskap og se hvordan det fungerer i forhold til eget kall og menighet. For meg høres det ut som en sunn prosess som sørger for trygghet og kontinuitet.

I IMI kirken har det også vært lederskifte. Egil Elling Ellingsen har overtatt som pastor for menigheten, mens Martin Cave er styreleder og hovedpastor for IMIs store og mangfoldige arbeid som strekker seg ut i inn og utland. De to vil stå sammen på veien videre i en spennende utvikling for IMI.

Personlig overlot jeg roret til min etterfølger, Tormod Røyland, i Karismakirken høsten 2010. Jeg opplevde at tiden var inne for dette etter nærmere 30 års pastortjeneste i Stavanger, og vi forberedte overtakelsen godt gjennom lengre tid, og har i ettertid stått sammen i en nær relasjon.

Selv om menighetsmodeller og vedtekter er forskjellige vil alltid den som har lagt grunnen og bygget opp en menighet ha en funksjon på veien videre. Det er et åndelig prinsipp i dette. Men det er viktig at det ikke blir som en ”syvende far i huset”, men som en god far for menigheten, og en rådgiver og støtte for ny pastor og nye ledere som vokser fram. Når dette fungerer i en rett og god balanse, vil det gi menigheten kraft til å vokse ved at man tar med seg pionerens gjennombruddskraft og bygger videre på grunnvollen som ble lagt, samtidig som man går videre og gjør nye ting i en ny tid.

Hvem "peker ut" neste pastor
Når en pastor har bygget opp en menighet og ledet den gjennom mange år, vil det selvsagt være avgjørende hvem han ser som sin etterfølger. Det ville vært galt om det skulle komme en pastor i OKS som ikke var etter Åge Åleskjærs hjerte. Det er ingen tvil om at Egil Elling Ellingsen er Martin Caves mann til å lede IMI kirken videre. For meg ville det heller ikke vært aktuelt å avslutte tjenesten som hovedpastor før det var en etterfølger klar til å overta. Personlig spilte jeg bredt på lag med lederskap og menighet i denne fasen, men selvsagt hadde jeg en klar formening om hvem som var aktuelle, og hvem jeg ønsket å gi ledelsen videre til. Menigheten kunne være trygge på at den som overtok arbeidet var ønsket og velsignet av meg, samtidig som menigheten selv ga sin tilslutning til det. Så er det klart at den som går inn i en pastortjeneste må oppleve et Guds kall til dette, ikke minst med de utfordringer det er å føre videre et arbeid som en leder har bygget opp gjennom mange år.

Stor utfordring
Et lederskifte er en prosess, og det tar tid. Den som skal overta må ha visjonen og arbeidet sterkt i hjertet. Derfor blir det som regel en som har "vokst opp i huset". Forberedelsestiden er viktig, selve overgangen er viktig, og ikke minst tiden etter hvor de to skal gå sammen i nye funksjoner og ikke minst i god relasjon. Jeg håper vi skal få mange gode eksempler på at dette fungerer i Norge i årene som kommer!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt