Engler uten skjul

Før dalte engler ned i skjul. Nå skjer det i full offentlighet.

I dag starter nedtellingen til jul-aften. Bak den første luken dukker den mest symboltunge måneden i året opp. Det er desember, og det norske folk viser seg i all sin religiøsitet

Julemarsipanen kom i oktober, en knapp måned senere bebudet Märthas engler nye løft for folkereligiøsiteten. Engler daler ikke lenger ned i skjul nå åpenbarer de seg i alle regnbuens farger. «Møt din skytsengel» er eventyrprinsessens fortelling om hennes pilegrimsvandring ned fra den isolerte tilværelsen i det kalde jomfrutårnet, og ut i verden for å formidle det glade budskap til folket.

Avisene melder om at engler er årets julehit. I den lille byen jeg bor i, er hvite juleklokker og plastgirlander byttet ut med en himmelsk hærskare av lysende engler. Mer enn 50 elektriske engler basunerer ut sitt lydløse julebudskap på hvert et gatehjørne. Jeg er ikke sikker på om engleprinsessen skal få skylda, men jeg tror hun har hatt sitt å for at livssynsnøytral handelsstand og lokalpolitikere kunne falle for å pynte byen med slike åndelig vesener.

Folkedugnad. I helgen var det folkedugnad i norske husmorvinduer. Hundretusenvis av elektriske utgaver av Betlehemstjerna, i plast, metall, papir eller tre   med fire, fem, seks og syv tagger, blinker som små fyrlys til hjemmets lune havn. Fire tagger gir den korsets form, fem for Jesu sår på korset, seks som i davidstjernen eller syv som i Guds tall.

Det symboltunge syvtallet er en bærebjelke i den norske førjulspynten. Millioner av syvarmede lysestaker, fra kr 29,90, er hentet fram fra loft og kjøpesenter. En gjennomsnittlig norsk julevilla har en stake i hvert vindu og tunge boligenheter i sentrale strøk blir en manifestering av Emmy Köhlers «Nå tennes tusen julelys».

Nordmenn går fullstendig bananas etter syvarmede lysestaker. Egentlig heter den Menorah og er et av de eldste symbolene knyttet til jødedommen. Den syvarmede lysestaken skulle tennes i tempelet av yppersteprestene, hver morgen. Den elektrifiserte, norske varianten er hentet direkte ut fra kirkerommet og har form som en trekant   som i treenigheten   akkurat som juletreet.

Ritualer. Desember måned er proppet med ritualer. Den daglige kalendernedtellingen foregår både i det offentlige og det private rom. Fjernsyns-, nett-, avis- og butikkalendere utfylles med tenning av et lys for hver av de fire søndagene. I norske hjem, skoler og barnehager deklameres det vers, salmer og bønner om tro, håp, kjærlighet og Jesusbarn.

En enorm folkevandring er på gang. Målet er kirkerommene der julens sanger formidles av troende og tvilende sjeler. Hundretusenvis av øyne og ører står på stilk for å suge til seg en dose julestemning. Noen klager på at er for dyrt og at det bare handler om penger, men er virkelig nordmenn så dumme at de lar seg lure av omreisende julesangere? Kan det være en annen grunn til at en familie på fem glatt svir av 1755 kroner for halvannen time med Bettan og Rein i Skien Domkirke i kveld?

Lyset sloss mot mørket på hver en hagebusk i desember. Lyskampen når sitt toppunkt 13. desember. Da går den mindreårige delen av befolkningen i tog for en 1700 år gammel helgen.

Og i mørke kriker og kroker dukker en hær av rød-, blå- og gråkledte overnaturlige vesener opp. Den hedenske og kristne julenissen danser hånd i hånd i desembernatta.

Jesu fødsel. Vi har riter for når juletreet skal i hus. Hvordan ribba skal stekes, hvilke TV-programmer som skal vises, når pakkene skal åpnes, kirkegang, puss av sølvtøy, julebakst. Alt leder fram mot selve gudskjelovkvelden da all verdens lykke skal åpenbare seg under juletrefoten, og feiringen av Jesu fødsel.

Den norske julereligiøsiteten fråtser i kristne symboler. Prekentomme juleprester kan plukke poenger som ligger rett foran nesa på julemenigheten, og peke på julepyntens originaler i det lokale kirkerommet.

Kritiske kristenrøster burde stå i kirkedøra og ønske velkommen, og velkommen igjen, i den beste juleånd, både til Bettan, ukjente hyrder, vismenn og hele folkekirka på julebesøk. Hvis en halv prosent kom tilbake, ville det fylle godt opp i kirkebenkene.