Jesu påske. Palmesøndag: Kongen kommer!

Det er vår i luften når Jesus kommer ridende på den gamle pilegrimsveien over Oljeberget og nærmer seg Jerusalem. Jubelen bryter løs rundt ham. Gamle hyllingsrop lyder. En hel folkemengde samler seg. Grener og fine klesplagg legges ut på veien der han kommer ridende. Det er et triumftog.

Hvorfor velger Jesus å ri det siste stykket, han som ellers alltid går til fots? Vi er vitner til en stor forandring i Jesu liv. Hittil har han bedt sine nærmeste om å tie om hvem ham egentlig er. I dag gir han et offentlig tegn på at han er den frelserkongen som hele folket har ventet så lenge på. Han lar seg hylle. Han er Messias.

I mange hundre år har folket ventet. På tross av den lange ventetiden, er forventningene i folket fortsatt levende.

Når Jesus nå setter seg på et esel for å ri det siste stykket inn til byen, går han inn i disse forventningene. Det var kjent at Messias skulle komme på denne måten. Profeten Sakarja hadde skrevet: ”Bryt ut i jubel, datter Sion! Rop av glede, datter Jerusalem! Se, din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier, fattig er han og rir på et esel, på en eselfole.” Nå proklamerer Jesus: Det er jeg!

Hosianna-ropene løfter seg mot himmelen. Dette er noe mer enn fromme hurra. Det er en gammel bønn om hjelp: ”Gi frelse!” Etter som tiden har gått, har det blitt til et jubelrop. Man legger inn i dette ordet og denne bønnen det man har erfart og vet om Gud - at han er en Gud som berger sitt folk fra nød og fare. Nå når Messias kommer, blir denne bønnen om frelse mer enn noensinne fylt med forventning og glede. ”Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!”

Men alt er ikke jubel. Når Jesus kommer over Oljeberget og får se Jerusalem midt imot seg, stanser han. Han ser mot byen og gråter. Han vet at han vil bli avvist og forkastet. Han har forsøkt å samle byens innbyggere, som en høne som samler kyllingene sine under vingene, men de ville ikke. De skjønte ikke hva som tjente til deres fred. I stedet skal byen en dag bli omringet og inntatt. Stein skal ikke bli tilbake på stein i de storslåtte byggverkene.

Dette er denne dagens dobbelhet. Jesus gleder seg over hyllesten han får som Davids sønn og Israels konge. Samtidig bærer han på en sorg over alle dem som vender seg bort fra sin redningsmann.

Når Jesus kommer inn i byen, går han opp på tempelplassen. Han ser seg grundig om overalt, før han går tilbake til Betania sammen med de tolv disiplene. Det er blitt sent på dagen.

*  *  *

En bok som har hjulpet meg mye til å komme på innsiden av påskens hendelser, og som jeg finner fram hvert år på nytt, er ”Åtte dager i Jerusalem” av Ole Christian Kvarme (Verbum 1996). Jeg har hatt god nytte av den for å skrive disse betraktningene. Den anbefales varmt for en grundigere lesning.