Norges fremtid

I følge FN er Norge verdens beste land å bo og det beste landet i verden for mødre. Over hele Europa blir Norge omtalt som et paradis. Norge blir markedsført som et velfungerende samfunn som flyter over av olje. Oljefondet omtales som kilden til høy levestandard. Et land med arbeidsmuligheter. Ambassadene merker økt pågang fra folk som ønsker seg til Norge.

Utviklingen er svært foruroligende slik dagen innvandringspolitik praktiseres. Vi står foran enorme utfordringer.Lars Østby, statistisk sentralbyrå sier at innvandringen til Norge, uten sammenligning er den største folkevandringen i historien. Vi må helt tilbake til Amerika-utvandringen på 1880 tallet for å finne noe lignende. Tallene fra statistisk sentralbyrå inkluderer heller ikke svensker og dansker, da de ikke trenger arbeidstillatelse.

Mange innvandrere velger Norge på grunn av det gunstige arbeidsmarkedet. Også forskjeller når det gjelder landenes innvandringspolitikk gjør Norge attraktivt.Oslo har i dag 170 000 innvandrere. Oslo må bygge boliger for 200 000 nye borgere, samt bygge ut kollektivtrafikk, bilveier, skoler og barnehager og sykehus årene som kommer.

I Norge har asyl-innvandringspolitikken på bare 4 år steget fra 6,7 milliarder til 13,7 milliarder kroner pr år. Flere hundre nye saksbehandlere og økte utgifter til språkopplæring og tolker, til tvangsretur med fly og kostbare asylmottak har gjort at asyl-innvandringsposten på statsbudsjettet har steget til himmels.

Oslo er den raskest voksende byen i Europa. Den raskeste befolkningsveksten på over 100 år. Det største problemet blir hvordan vi skal få til integrering av ikke-vestlige innvandrere.

Hvorfor er det ingen som diskuterer konsekvensene? Hvordan håndterer vi gjengoppgjør, narkotikaselgere, ran, tvangsekteskap, overfallsvoldtekter, oldtidsreligioner, paralellsamfunn tendenser etc. Skal vi fortsette å bortforklare problemene? Hvorfor diskuterer heller ikke politikere økonomisk bærekraft.

Allerede i dag har flere skoler majoritet av ikke-vestlig innvandrere i Oslo. Problemene hoper seg opp. Søndre Nordstrand har fem ganger så mange barneverntilfeller som vest i Oslo. Bare i fjor ble det 1600 færre norsk- etniske nordmenn i Groruddalen. Samtidig økte ikke-vestlig innvandrerbefolkningen med 1500. Flere bydeler i Oslo er halvparten av befolkningen innvandrere.

Skepsisen øker blant nordmenn. Groruddalen miljøforening, Knut Nicolaissen sier at han merker endringene. Nordmenn som særlig bor i blokk flytter. Han sier at det er større problem i nabolaget. Alt fra unger som er sent ute om kveldene, vedvarende sterk matlukt og generelt bråk. Flere nabokonflikter, der det gjerne etnisk norske flytter fordi de ikke orker bråk. Han sier at innvandrere ikke kjenner koder for hvordan man forholder seg til naboer, og hvordan man vedlikeholder hus og hager.

Han sier også at innvandrere mangler "samholdsfølelsen" i områder der etniske nordmenn kommer i mindretall. Han sier at det jevnt over er veldig vanskelig å få innvandrere til å engasjere seg.

I en rapport om flyttemønsteret i Groruddalen fant Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) at etnisk norsk ungdom gjerne flytter ut til mer sentrale deler av Oslo. Folk flytter til dyrere områder hvis de har råd.

På enkelte skoler på Søndre Nordstand er det under fem prosent etniske norske. Terje Wessel, professor i samfunn geografi ved Universitetet i Oslo sier at en sterk konsentrasjon av innvandrere er problematisk.

Det er veldig mange innvandrere som snakker dårlig norsk og i enkelte områder er det mange innvandrere som er hjemmeværende. De blir ikke integrert. Når de kulturelle forskjellene blir for stor blir det vanskelig å komme overens. Da flytter nordmenn.

Denne har jeg tidligere publisert på VD. Her kan dere kanskje fremtiden:

Profeten fra 1987

I 1987 skriver Eduardo Farah at Europa er i ferd med å begå selvmord. Han mente at asylreglene allerede den gangen bli misbrukt på det groveste.

Han skriver følgende: Vestens undergang forårsaket av 68'er-ideologien.

Dette er utdrag av tekst som jeg har oversatt. Dette er skrevet i 1987!

1. Fase:

Erfaringsmessig kan vi dele in innvandringen til Vest Europa i fire stadier. Først kommer en stor gruppe gjestarbeidere og flyktinger etc. De blir hilst velkommen av befolkningen, medier og politiske partier. Den innfødte befolkningen vil etter hvert føle seg truet av innvandrerne som bosetter seg i deres områder. Når befolkningen høylytt utrykker seg kritisk til innvandringspolitikken, tar Venstre orienterte, liberale og humanitært innstilte mennesker sterk avstand fra slike holdninger. Venstresiden stempler enhver kritisk ytring om innvandring som fremmedfiendtlig. De som opponerer blir beskyldt for å være rasister og fordomsfulle.

Denne fasen er passert i Skandinavia, Østerike, Italia og Spania.

2. Fase:

I den andre fasen henter innvandrere sin familie til sitt nye hjemland. De har også en høyere fødselsrate. Fordi de bor tett sammen på avgrensede områder, greier de å opprettholde sin egen kultur. De bosetter seg hovedsakelig i arbeidestrøk. De leser og snakker sitt eget språk i nærområdet: hjemme, kafeer og restauranter. Det oppstår sammenstøt med den innfødte befolkningen.

De venstrevridde "humanistene" fortsetter å forsvare innvandrerne. De bor som regel langt i fra innvandrerstrøkene. De anklager folket for å være "rasistiske" og lite tolerante. Retorikken tilspisses. Konsekvensen av en slik retorikk er at folk føler seg truet og sosialt uthengt. Der de heller velger og lydig følge de korrekte meningene. Politikere på Venstresiden finansierer antirasist organisasjoner. Slik at enhver motstand mot innvandring, systematisk skal motarbeides.

Dette stadiet er passert i Tyskland, Holland, Belgia og England.

3. Fase:

Tredje fase utspiller seg 10-30 år etter de første innvandrernes ankomst. Innvandrerne utgjør nå en majoritet i flere områder. Deres kultur avspeiler seg i deres moskeer, restauranter, og butikker. Deres barn går på egne skoler, der egen religion blir praktisert, og de snakker sitt eget språk. De har egen radio, TV og aviser. Deres slektinger fortsetter å komme til landet. Befolkningsantallet øker jevnt og trutt. De utvider sitt område til naboområder, samtidig blir områder fraflyttet av Europeerne. De praktiserer mer eller mindre egne lover og krever at særrettigheter innføres.

På dette tidspunktet skjer det en massiv flukt fra Venstrepartiene pga av sinne og fortvilelse av å ikke blir hørt. Allikevel fortsetter de Venstreorienterte sitt "humanitære" korstog mot sine egne landsmenn. Hysterisk angriper de ikke bare sine egen befolkning, men også høyrefløyens partier som vokser seg større. De ønsker å begrense ytringsfriheten og legge lokk på de alvorlige problemene.

De to befolkningsgruppene - den europeiske kristne og den Islamske - lever nå separert og i gjensidig mistillit, frykt og hat. Innvandrere ønsker politisk innflytelse gjennom venstrefløyen. Volden og kriminaliteten stiger. Protestaksjoner av forskjellige slag fullender bildet.

Dette er situasjonen i Marseilles, Paris yterområder, Bryssel, Engelske byer i Midlands, i London og Amsterdam.

4. Fase:

Islamister dominerer flere byer. Muslimene krever større politisk makt. Når muslimene blir så mange som 20-30 prosent av befolkningen, kommer de til å være i majoritet i aldersgruppen 15-30 år. På dette stadiet blir Venstrefløyen og dens medløpere supernasjonalister! De kommer til å gå til ytterligheter i kampen for nasjonal identitet. Men deres anstrengelser er forgjeves.

Om 20-30 år kommer 30 prosent eller mer av den Europeiske befolkningen å være over 55 år. Ved den alderen ønsker man bare å leve rolig liv og se frem til pensjonen. De kommer derfor å stemme for kompromissløsninger, eller rett og slett underkaste seg den nye tidens ordninger, i håp om at majoriteten av muslimer virkelig betaler sin skatt, slik at Europeerne kan få sin pensjoner.

Sannsynligvis kommer et stort antall yngre Europeere, i hovedsak blant de arbeidsomme og kreative emigrere til områder som fortsatt er dominert av Europeisk befolkning og kultur.

Dette ligger ikke lengre bort en at det kommer å bli virkelighet for den oppvoksende generasjonen

Kommer den Vesteuropeiske befolkningen akseptere redusert levestandard, som en konsekvens av færre i produktiv alder? Kommer den enorme byråkratiet og organisasjonsvesen, som lever av innvandringen finne seg i en kursendring?

Om Europa skal klare seg, er det absolutt nødvendig at familiebåndene blir sterkere, at fødselsraten blir høyere og at de europeiske folk legger demagogien og frasmakeriet på hyllen og begynner verdsette sin egen kultur og sine tradisjoner.

Stem Siv Jensen

Hun ser problemene som hoper seg opp i Norge. Dette handler ikke om rasisme. Det handler om å få til en nøktern og bærekraftig innvandringspolitikk som gjør at Norge ikke kollapser på sikt.