Rett og rettferdighet

Hva skal vi si når så mange lar seg styre av meninger og makt, kjappe løsninger og med pragmatiske holdninger? Og når verdier som rett og rettferdighet, sannhet og lovlydighet er på vikende front?

Hvis ledende politikere bruker makt for å undertrykke rett og rettferdighet, hvor havner vi da? Jeg tenker på en ikke folkevalgt regjering som overkjører det folkevalgte Stortinget. Representantene der er direkte valgt av folket for å representere oss. Men de tvinges til å bøye seg under makten. 

Dette er bare et symptom på en trend: Man tar det lettvint med lovbestemte ordninger. Trenger vi nå noen tydelige røster som våger å tale mot sviktende moral i samfunnet?

Et hopp bakover i historien kan si noe om hva en protest kan bety:

Da Honorius var keiser i det gamle romerriket, omkring år 400 etter Kristus, var det store Colosseum i Roma ofte overfylt av tilskuere. De hadde kommet fra fjern og nær for å se de offentlige lekene. En del av det hele var å se på mennesker som sloss mot ville dyr, eller mot hverandre, helt til den ene eller den andre av dem ble drept. Den store mengden av tilskuere fant at dette var spennende fritidsunderholdning og syntes det var artig å se mennesker dø.
 
Det var på en slik dag, da en stor folkemengde så på en slik konkurranse, at en syrisk munk med navnet Telemakus reiste seg opp. Telemakus var rystet over at det gikk an å vise så lite respekt for menneskeliv, og dermed hoppet han inn på arenaen midt i gladiatorshowet og ropte ut: «Dette her er ikke rett! Dette må opphøre!»

Fordi han forstyrret hele moroa, ga de bestemmende ordre om at Telemakus skulle gjennombores med et sverd, og det ble gjort.

Slik døde han, men gjennom sin død tente han en flamme i hjerte og samvittighet hos tenkende mennesker. Historien kan fortelle at på grunn av denne hendelsen begynte gladiatorkampene i løpet av få måneder å bli mindre populære, og etter en stund gikk de over i historien. Hvorfor? Fordi en mann våget å stå fram og ta til orde mot noe han opplevde som urett.
 
Det er noe som er rett, og noe som er urett. Noe er rettferdig, og noe er urettferdig. Mennesker med vidt forskjellige livssyn kan bli overbevist om slike ting, bare noen våger å stå fram. Rettferdighet er en verdi vi ikke må miste.

Her er et nyere eksempel. Det er ikke mer enn noen tiår siden det eksisterte raseskille i amerikanske barneskoler. En domstol hadde vedtatt at offentlige skoler i New Orleans skulle åpne for barn av afrikansk avstamming. Hvite foreldre sa at de ville holde barna hjemme hvis fargede barn fikk begynne på skolen deres. Og de truet med at fargede barn ville få trøbbel hvis de viste seg på skolen.

Derfor holdt de fargede barna seg hjemme, unntatt seks år gamle Ruby Bridges. Hver morgen gikk hun til en tom skole. Hvite foreldre sto langs begge sider av veien og knyttet nevene mot henne. Men hver morgen ti på åtte kom vesle Ruby, med to politimenn foran og to bak, med blikket rett framover. Så tilbrakte hun dagene alene med lærerne sine.
 
Moren hennes ble spurt av en skoleforsker om hva som skapte et så modig barn som Ruby. Moren svarte: «Mange snakker om det å gjøre rett, ja, de kan argumentere for det. Men det er få som risikerer livet for det som er rett.»
 
En av Jesu apostler skrev i Bibelen: «Be for oss! For vi trøster oss til at vi har en god samvittighet, og ønsker å gå rett fram i alle ting.»

Ja, dette er i sannhet en stor verdi: ønsket om å gå rett fram og vise rettferdighet i alle ting.