Asbjørn Kvalbein

65

Rett og rettferdighet

Publisert: 27. nov 2009

Hva skal vi si når så mange lar seg styre av meninger og makt, kjappe løsninger og med pragmatiske holdninger? Og når verdier som rett og rettferdighet, sannhet og lovlydighet er på vikende front?

Hvis ledende politikere bruker makt for å undertrykke rett og rettferdighet, hvor havner vi da? Jeg tenker på en ikke folkevalgt regjering som overkjører det folkevalgte Stortinget. Representantene der er direkte valgt av folket for å representere oss. Men de tvinges til å bøye seg under makten. 

Dette er bare et symptom på en trend: Man tar det lettvint med lovbestemte ordninger. Trenger vi nå noen tydelige røster som våger å tale mot sviktende moral i samfunnet?

Et hopp bakover i historien kan si noe om hva en protest kan bety:

Da Honorius var keiser i det gamle romerriket, omkring år 400 etter Kristus, var det store Colosseum i Roma ofte overfylt av tilskuere. De hadde kommet fra fjern og nær for å se de offentlige lekene. En del av det hele var å se på mennesker som sloss mot ville dyr, eller mot hverandre, helt til den ene eller den andre av dem ble drept. Den store mengden av tilskuere fant at dette var spennende fritidsunderholdning og syntes det var artig å se mennesker dø.
 
Det var på en slik dag, da en stor folkemengde så på en slik konkurranse, at en syrisk munk med navnet Telemakus reiste seg opp. Telemakus var rystet over at det gikk an å vise så lite respekt for menneskeliv, og dermed hoppet han inn på arenaen midt i gladiatorshowet og ropte ut: «Dette her er ikke rett! Dette må opphøre!»

Fordi han forstyrret hele moroa, ga de bestemmende ordre om at Telemakus skulle gjennombores med et sverd, og det ble gjort.

Slik døde han, men gjennom sin død tente han en flamme i hjerte og samvittighet hos tenkende mennesker. Historien kan fortelle at på grunn av denne hendelsen begynte gladiatorkampene i løpet av få måneder å bli mindre populære, og etter en stund gikk de over i historien. Hvorfor? Fordi en mann våget å stå fram og ta til orde mot noe han opplevde som urett.
 
Det er noe som er rett, og noe som er urett. Noe er rettferdig, og noe er urettferdig. Mennesker med vidt forskjellige livssyn kan bli overbevist om slike ting, bare noen våger å stå fram. Rettferdighet er en verdi vi ikke må miste.

Her er et nyere eksempel. Det er ikke mer enn noen tiår siden det eksisterte raseskille i amerikanske barneskoler. En domstol hadde vedtatt at offentlige skoler i New Orleans skulle åpne for barn av afrikansk avstamming. Hvite foreldre sa at de ville holde barna hjemme hvis fargede barn fikk begynne på skolen deres. Og de truet med at fargede barn ville få trøbbel hvis de viste seg på skolen.

Derfor holdt de fargede barna seg hjemme, unntatt seks år gamle Ruby Bridges. Hver morgen gikk hun til en tom skole. Hvite foreldre sto langs begge sider av veien og knyttet nevene mot henne. Men hver morgen ti på åtte kom vesle Ruby, med to politimenn foran og to bak, med blikket rett framover. Så tilbrakte hun dagene alene med lærerne sine.
 
Moren hennes ble spurt av en skoleforsker om hva som skapte et så modig barn som Ruby. Moren svarte: «Mange snakker om det å gjøre rett, ja, de kan argumentere for det. Men det er få som risikerer livet for det som er rett.»
 
En av Jesu apostler skrev i Bibelen: «Be for oss! For vi trøster oss til at vi har en god samvittighet, og ønsker å gå rett fram i alle ting.»

Ja, dette er i sannhet en stor verdi: ønsket om å gå rett fram og vise rettferdighet i alle ting.

Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Hva tenker du på?

Publisert nesten 12 år siden

Hele innlegget ser ut til å bygge på feil premiss.


Hva skal vi si når så mange lar seg styre av meninger og makt, kjappe løsninger og med pragmatiske holdninger? Og når verdier som rett og rettferdighet, sannhet og lovlydighet er på vikende front?

Hva legger du i det? Vi har vel aldri hatt ett samfunn hvor folket har flere påvirkningsmuligheter, hvor det er flere kontrollorganer, hvor det er mer demokrati. Tenker du politisk så er rett og rettferdighet mer oppe en noen gang tidligere, og du skal ikke gå mange millimeterne utenfor sannheten før du blir hengt ut i media.

Hvis ledende politikere bruker makt for å undertrykke rett og rettferdighet, hvor havner vi da? Jeg tenker på en ikke folkevalgt regjering som overkjører det folkevalgte Stortinget. Representantene der er direkte valgt av folket for å representere oss. Men de tvinges til å bøye seg under makten. 

Igjen er det nødvendig for deg og konkretisere hva du tenker på. Vi har ikke valg på enkeltrepresentanter, vi stemmer på partier. Iblant bruker partier pisken. Slik har det vært, slik er det, og slik vil det være så lenge vi har dagens valgsystem. Slik bør det etter mitt syn også være for at vi skal ha en styredyktig regjering. Hvis du ønsker og fremstille det som umoralsk missbruk av makt, så deg om det.


Dette er bare et symptom på en trend: Man tar det lettvint med lovbestemte ordninger. Trenger vi nå noen tydelige røster som våger å tale mot sviktende moral i samfunnet?

Hvilken trend? Man brukte ikke pisken før? Hva tenker du på?

Jeg kan ikke se at vi noengang har hatt en bedre samfunnsmoral. Vi har altid har moral, det kan man ikke unngå. Det vi kan snakke om er om moralen er mer eller mindre fordelsaktig for å nå de idealer og mål vi har for samfunnet. Da må vi være klare på hva vi mener og disktuere det mest mulig redelig.

Hva konkret tenker du på? Biodisel? Hvordan Høybråten tvang gjennom røykeloven når det ikke var flertall? Ekteskapsloven?

Moral er for meg ett farlig begrep. Når man gå på andre med moral i ryggen, istedenfor å disktuterer hva som man mener er fordelaktig moral, så setter man seg selv på en pidestall og nedvurderer andre, uten å faktisk kvalfisiere det med argumenter. Jeg er moralsk. De andre er umoralske. Hvorfor er 'jeg' moralsk? Hvorfor er de andre 'umoralske'? Hva er de moralske dilemmaer? Hva er det vi ønsker? Det er der debatten ligger og dit kommer vi uten og i det hele tatt nevnte ordet moral.

Kommentar #2

Lars Hausken

40 innlegg  666 kommentarer

Lite PK

Publisert nesten 12 år siden

Grunnen til at vi aldri hører slike historier som den om munken lenger, er at de sekulære som styrer landet nå ikke liker historier der helten er kristen.

Kommentar #3

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

RE: Lite PK

Publisert nesten 12 år siden
27.11.09 kl. 07:02 skrev Lars Hendrik Hausken:Grunnen til at vi aldri hører slike historier som den om munken lenger, er at de sekulære som styrer landet nå ikke liker historier der helten er kristen.

Seriøst?

Kommentar #4

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

RE: Hva tenker du på?

Publisert nesten 12 år siden
27.11.09 kl. 06:34 skrev Morten Christiansen:

Hele innlegget ser ut til å bygge på feil premiss.

Hele innlegget ditt ser ut til å bygge på at ditt premiss er riktig, Kvalbeins feil. Vanskeligere er det ikke.

Vi har vel aldri hatt ett samfunn hvor folket har flere påvirkningsmuligheter

Det er riktig, så sant man har en stor organisasjon i ryggen, nettverk, penger i banken. For øvrig er påvirkningsmulighetene for folk uten ressurser, de stemmeløse, i dag like liten, like dårlig - og kanskje enda dårligere - enn noen gang.

Vi har vel aldri hatt ett samfunn hvor det er flere kontrollorganer.

Det stikk motsatte er tilfellet. Vi har - i gloabliseringens navn - færre kontrollorganer enn noen gang, men vi kontrollerer andre ting i dag enn vi gjorde før, av den enkle grunn at et moderne samfunn inneholder mye mer som må kontrolleres. Den samme kompleksitet i det moderne samfunn, gjør det bl.a. vanskeligere å kontrollere de ting som det er essensielt å kontrollere - kapitalstrømmene, og den politiske viljen til å kontrollere dem, står ikke i noe forhold til behovet for å kontrollere dem. Eva Joly har noen historier å fortelle om dette.

Tenker du politisk så er rett og rettferdighet mer oppe en noen gang tidligere

At temaene rett og rettferdighet er oppe i media, betyr ikke at den politiske viljen til større rettferdighet er til stede. Jeg vil si at den viljen f.t. er ganske svak.

Du skal ikke gå mange millimeterne utenfor sannheten før du blir hengt ut i media.

En kritisk presse er et uvurderlig gode. Men som gammel pressemann vet jeg at sannhet på ingen måte er den dyd som først og fremst styrer medias prioriteringer.

Iblant bruker partier pisken. Slik har det vært, slik er det, og slik vil det være så lenge vi har dagens valgsystem. Slik bør det etter mitt syn også være for at vi skal ha en styredyktig regjering. Hvis du ønsker og fremstille det som umoralsk missbruk av makt, så deg om det.

Det er særdeles relevant å stille spørsmål ved hvordan makt forvaltes også innenfor et parlamentarisk system. I den aktuelle saken med måten Stoltenberg trumfer igjennom avgift på biodiesel, er det bl.a. media som stiller nettopp slike spørsmål. Du synes i det hele tatt ikke å ha mye sans for systemkritikk - med unntak for kirken, vel å merke.

Jeg kan ikke se at vi noengang har hatt en bedre samfunnsmoral.

Du anklager Kvalbein for ikke å være konkret, og ditt innlegg har overskriften "Hva tenker du på?" Vel, spørsmålet går tilbake til deg.

Det vi kan snakke om er om moralen er mer eller mindre fordelsaktig for å nå de idealer og mål vi har for samfunnet. Da må vi være klare på hva vi mener og disktuere det mest mulig redelig.

Det er en tilsnikelse å antyde at din måte å diskutere moral på, er mer redelig enn eksempelvis Kvalbeins. Jeg skal ikke påstå at du er uredelig, men du bygger din argumentasjon på premisser som du tar for gitt uten å problematisere, og som derfor i beste fall fremstår som naiv.

Moral er for meg ett farlig begrep. Når man gå på andre med moral i ryggen, istedenfor å disktuterer hva som man mener er fordelaktig moral, så setter man seg selv på en pidestall og nedvurderer andre.

Kvalbein nevnte to eksempler på personer som stod opp for noen moralske idealer - uten å problematisere dem eller argumentere for og imot dem, men ut fra en overbveisning om at det finnes et høyere gode som er allment og ikke trengs verken å prolematiseres eller argumenteres for. Det ene eksemplet var fra antikkens Roma, det andre var en svart gutt fra rasesegregeringens USA. Vi kunne fra nyere tid tilføye to eksempler til: Eva Joly og Nelson Mandela. Mener du at alle disse personene har satt seg på en pidestall og nedvurderer andre?

Kommentar #5

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Sitater Olav i vanlig, svar i bold

Publisert nesten 12 år siden

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:1; mso-generic-font-family:roman; mso-font-format:other; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoPapDefault {mso-style-type:export-only; margin-bottom:10.0pt; line-height:115%;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Hele innlegget ditt ser ut til å bygge på at ditt premiss er riktig, Kvalbeins feil. Vanskeligere er det ikke.

Eller at vi faktisk må diskutere en del av premissene for debatten? Jeg kan starte en tråd med å fastslå at : Kristne er mer umoralske en noen gang. Hva kan vi gjøre med det? For å svare på spørsmålet så må man forutsette at påstand om at Kristne er mer umoralske en noen gang er riktig, eller så kan man ikke svare på spørsmålet i det hele tatt. Det er flere ting som er problematisk med utsagnet fra hva som legges i umoralsk til hvorfor man trekker frem kristne. (Noe jeg gjorde fordi vi er på ett kristent forum, og jeg regner da med at man lettere kan identifisere seg med en slik gruppe enn hvis jeg valgte og bruke ett eksempel med AP)

Det er riktig, så sant man har en stor organisasjon i ryggen, nettverk, penger i banken. For øvrig er påvirkningsmulighetene for folk uten ressurser, de stemmeløse, i dag like liten, like dårlig - og kanskje enda dårligere - enn noen gang.

Interessant vinkel. Jeg har i det siste vært på en rekke fremlegg med brukerorganisasjoner. Organisasjoner som både får økonomisk støtte, men som IKKE MINST har fått økte juridiske rettigheter. De er plassert i utvalg, i styrer, i kommiteer. Dette gjelder rusmisbrukere, psykisk syke. Ikke de som er kjent for å være blant de sterkeste gruppene i samfunnet. Ja makta rår fortsatt, men det er mer korreksjon nå enn tidligere.  Det er imidlertid ikke det debatten dreier seg om. Jeg regner med at det H.I sikter til er bioetanolsaken og at AP presset igjennom høyere avgifter. Det må jeg imidlertid gjette på fordi det ikke ble uttalt.

Jeg hopper derfor over de neste punktene siden jeg antar at de er på siden av debatten, men H.I får gjerne pressisere nærmere hva han sikter til.

Det er særdeles relevant å stille spørsmål ved hvordan makt forvaltes også innenfor et parlamentarisk system. I den aktuelle saken med måten Stoltenberg trumfer igjennom avgift på biodiesel, er det bl.a. media som stiller nettopp slike spørsmål. Du synes i det hele tatt ikke å ha mye sans for systemkritikk - med unntak for kirken, vel å merke.

Ja det er relevant, men da må man faktisk gå inn i det som faktisk er tilfelle og så må man finne de etiske utfordringer og lage almengyldige regler. Hvis man er vag og kun henviser til moral så er debatten lite interessant. I tillegg hevder jeg at å være moralsk i seg selv kan være umoralsk. Når moral blir en verdi i seg selv, og moral blir brukt som argument for å fremheve seg selv og se ned på andre, så kan moral bli ett rigid verktøy for å undertrykke andre.

Du anklager Kvalbein for ikke å være konkret, og ditt innlegg har overskriften "Hva tenker du på?" Vel, spørsmålet går tilbake til deg.

Skal vi lage en tråd om samfunnsmoral nå og samfunnsmoral tidligere?

 

Det er en tilsnikelse å antyde at din måte å diskutere moral på, er mer redelig enn eksempelvis Kvalbeins. Jeg skal ikke påstå at du er uredelig, men du bygger din argumentasjon på premisser som du tar for gitt uten å problematisere, og som derfor i beste fall fremstår som naiv.

Du har i en rekke tråder nå kommet med en rekke personkarakteristikker av UT. Det er greit, det lever jeg fint med. Selv reagerer du svært sterkt på en rekke ting jeg aldri har sagt, samt en komenter med ett spørsmål om dine motiver. Ett lite sidespor.

Jeg kan forklare litt om hva jeg tenker om moral. Det finnes ikke en metafysisk moral. Moral er ett konstrukt av tenkende vesner. Moral er enkelt forklart, hvordan skal vi forholde oss til hverandre. Rett og galt blir bare meningsfylt hvis det måles opp mot noen verdier, mål og ønsker. Hitler hadde en moral. Mor Theresa hadde en moral. Stolenberg har en moral. Høybråten har en moral. Man kan ha en moral og følge den. Man kan ha en moral og gjøre anderledes enn det man mener er riktig. Hvis noen sier til meg at noen er umoralske, eller at samfunnet har blitt mindre moralsk, så sier det meg ingenting. Hvis man sier at, jeg mener det er moralsk riktig at xxx er rett på grunn av argument 1, 2 og 3, så har man en basis for en diskusjon hvor man kan enten vise hva en mener og hvorfor, og hvor man kan tilpasse sitt syn etter argumenter som går på premisset til sitt syn, eventuelt bli enig om at man har forskjellig syn/mål.

Kvalbein nevnte to eksempler på personer som stod opp for noen moralske idealer - uten å problematisere dem eller argumentere for og imot dem, men ut fra en overbveisning om at det finnes et høyere gode som er allment og ikke trengs verken å prolematiseres eller argumenteres for. Det ene eksemplet var fra antikkens Roma, det andre var en svart gutt fra rasesegregeringens USA. Vi kunne fra nyere tid tilføye to eksempler til: Eva Joly og Nelson Mandela. Mener du at alle disse personene har satt seg på en pidestall og nedvurderer andre?

Han gjør det i en kontekst. Han starter med å fortelle noe om samfunnet i dag. HVIS han henviser til den politiske prosessen i biodiselsaken, ikke går inn i den i det hele tatt, så spør jeg meg selv hvilken verdi de to historiene har?

Det er to temaer jeg tar opp her. 1. Hva er moral/rett/galt. 2. Hvilke moralske spørsmål er det som spørres, før vi konluderer med noe som helst. Hvilke hendlelser er det vi diskuterer?

Kommentar #6

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

Sitater Morten i bold, svar i vanlig

Publisert nesten 12 år siden
27.11.09 kl. 08:43 skrev Morten Christiansen:

Eller at vi faktisk må diskutere en del av premissene for debatten?

Der støter vi selvsagt på det problem at vi er grunnloeggende uenige om moralens grunnlag, formål og funksjon. Du skriver i et tidligere innlegg: "Det vi kan snakke om er om moralen er mer eller mindre fordelsaktig for å nå de idealer og mål vi har for samfunnet."  En slik oppfatning av moralens hensikt er jeg prinsipielt uenig i, og det ut fra et helt allment, dvs. ikke-religiøst perspektiv. Det er så vidt jeg kan se dette som innen etikken går under navnet utlititarisme - eller mer folkelig: nyttemoral. Problemet med dette perspektivet er at det aldri vil finnes en felles diskurs for hva som er "mer eller mindre fordelaktig for å nå de idealer og mål vi har for et samfunn." Å vurdere moral ut fra et slikt nytteperspektiv, innebærer at majoritetens definisjon av samfunnets idealer og mål er de moralsk riktige. Kvalbein tok et eksempel fra rasesegregeringens USA. Tilhengerne av rasesegregering bygget på en moral som var nyttig for de idealer den hvite majoriteten har for sitt samfunn. Det Kvalbein tar opp, er moralske idealer av en høyere orden, som verken trengs å argumenteres for eller problematiseres - som er moralske uten begrunnelse. Et moralsk standpunkt om at det er mer moralsk å støtte den svake enn den sterke, har ingen begrunnelse, det er heller ikke nødvendigvis fordelaktig for andre enn noen få, men vi anser det likevel som et mer moralsk standpunkt enn det motsatte, fordi vi holder det for mer moralsk, og det er ikke nødvendig å gi det noen ytterligere begrunnelse. Moralske standpunkter kan aldri skje uavhengig av en overbevisning om noe rett kontra urett som har sitt grunnlag i idealer av høyere orden, og med det mener jeg ikke metafysisk begrunnelse. Poenget er at moralske handlinger alltid forutsetter at vi holder dem for sanne, dvs. tror at de er sanne.  

Jeg har i det siste vært på en rekke fremlegg med brukerorganisasjoner. Organisasjoner som både får økonomisk støtte, men som IKKE MINST har fått økte juridiske rettigheter. De er plassert i utvalg, i styrer, i kommiteer. Dette gjelder rusmisbrukere, psykisk syke. Ikke de som er kjent for å være blant de sterkeste gruppene i samfunnet. Det er mer korreksjon nå enn tidligere. 

Jeg har i 8 år vært leder for en slik organisasjon, bygget den opp fra grunnen av, fått den inn på statsbudsjettet og kjørt hundrevis av klientsaker mot offentlig forvaltning. Det er riktig at korreksjonsmulighetene er flere, juridiske rettigheter for visse minoritetsgrupper likeså. Samtidig er det min påstand at vårt samfunn skaper betydelig fler klienter til de grupper som i dag har større formelle rettigheter enn før. Vi skaper betydelig flere tapere til tross for at vi har et skolevesen som har som formål å skape færre, vi skaper flere psykisk syke til tross for formål om mer inkluderende arbeidsliv, vi skaper flere syke til tross for at det investeres astronomiske ressurser i å holde oss friske. Høyre om, venstre om. Paradoksene står i kø.  

Hvis man er vag og kun henviser til moral så er debatten lite interessant.

Jeg synes ikke Kvalbein er vag, men du har lest hans innlegg ut fra en annen kontekst enn den han har etablert og krever konsekvensargumentasjon utover det som er rammen for hans innlegg. Hans kontekst er dette å stå opp for et moralsk gode av høyere orden, som handler ut fra moralsk overbevisning som ikke trenger annen begrunnelse enn handlingen selv. Det jeg leser som Kvalbeins primære budskap, er at vi trenger flere mennesker som Eva Joly og Nelson Mandela i politikken. Der både viktig og relevant å ta opp.

I tillegg hevder jeg at å være moralsk i seg selv kan være umoralsk.

Det er jeg hjertens enig i. Men jeg ser ikke hvorfor det skulle være relevant å bringe dette inn i forhold til hva Kvalbein har skrevet. Hans poeng er nettopp en moral som ikke er verdi i seg selv, men som handler ut fra overbevisning om et høyere gode.

Når moral blir en verdi i seg selv, og moral blir brukt som argument for å fremheve seg selv og se ned på andre, så kan moral bli ett rigid verktøy for å undertrykke andre.

Kan ikke være mer enig.

Du har i en rekke tråder nå kommet med en rekke personkarakteristikker av UT. Det er greit, det lever jeg fint med. Selv reagerer du svært sterkt på en rekke ting jeg aldri har sagt, samt en komenter med ett spørsmål om dine motiver. Ett lite sidespor.

I den grad du har opplevd det som personkarakteristikker, beklager jeg det. Det har vært svakheter ved din argumentasjon jeg har ønsket å karakterisere. Jeg har sans for mye av det du skriver, og i konkrete saker tror jeg også vi kan være enig om ganske mye. Samtidig synes jeg deler av din argumentasjon bærer preg av et litt for utilslørt ønske om  å "ta" de kristne med nærmest et hvilket som helst argument du til enhver tid måtte ha for hånden. Det synes jeg tidvis trekker ned din seriøsitet.

Jeg kan forklare litt om hva jeg tenker om moral. Det finnes ikke en metafysisk moral. Moral er ett konstrukt av tenkende vesner.

Vel, her er vi ganske enkelt uenige, men dette er for stort til å gå løs på en fredag formiddag. Men det er fair enough å være saklig uenige. Bare en liten bemerkning: Det finnes ikke noe motsetningsforhold mellom å tro at moral har et metafysisk grunnlag og å se på den som et konstrukt av tenkende vesner.

Han gjør det i en kontekst. Han starter med å fortelle noe om samfunnet i dag. HVIS han henviser til den politiske prosessen i biodiselsaken, ikke går inn i den i det hele tatt, så spør jeg meg selv hvilken verdi de to historiene har?

Jeg synes tvert imot Kvalbein får til en ganske effektfull kontrast. Han setter to personer som handler ut fra moralsk overbevisning om rett og galt opp mot et politisk system som forutsetter at det er moralsk uproblematisk å handle imot sin egen overbevisning, noe som åpenbart er tilfelle i bioetanolsaken. Det er ikke noe argument at det er dette som er realpolitikkens lov. Desto verre, vil jeg si.

Kommentar #7

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

RE: Rett og rettferdighet

Publisert nesten 12 år siden
27.11.09 kl. 01:15 skrev Asbjørn Kvalbein:

Hva skal vi si når så mange lar seg styre av meninger og makt, kjappe løsninger og med pragmatiske holdninger? Og når verdier som rett og rettferdighet, sannhet og lovlydighet er på vikende front?Hvis ledende politikere bruker makt for å undertrykke rett og rettferdighet, hvor havner vi da? Jeg tenker på en ikke folkevalgt regjering som overkjører det folkevalgte Stortinget. Representantene der er direkte valgt av folket for å representere oss. Men de tvinges til å bøye seg under makten. Dette er bare et symptom på en trend: Man tar det lettvint med lovbestemte ordninger. 

 ::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Jeg er ikke helt sikker på om du tenker på konkrete saker Kvalbein. Ekteskapsloven er et grelt eksempel.  Men kanskje du også tenker på "maktbruken" i den aktuelle biodieselaffæren. 

I så fall har jeg gjort meg noen tanker rundt dette.  Det ligger nemlig en underlig atmosfære rundt hele dette sirkuset. Maktbruk og umoralske holdninger er en side, fravær av åpenhet og sannhet er en annen.  Jeg har tumlet med et spørsmål lenge. Er det bare Stoltenberg som utøver makt her ? Er SV og SP ærlige og redelige og blir bare overkjørt.

Blåmandagen etter valget ble nok en påkjenning for disse som spillte høyt på banen når det gjaldt kraftige tiltak for miljøet.  Avgiftsfrihet på biodiesel var et av tiltakene.  Så oppdager den nye regjeringen (ikke så altfor ny) at de har forlovet seg, bokstavelig talt.  Avgiftsfritaket ble for dyrt, altfor dyrt. Det snakkes om et attentalls milliarder kroner som samfunnet fortsatt må ha for å dekke inn sosiale goder. I stedet går pengene til bilistene - antar jeg. Hva med den etablerte, og også miljøvennlige  vannkraften ? Betaler den avgift ? Blir rettferdighet til den da spørsmålet i neste omgang. Her er mye på gang.   Hva gjør de ?  Politikk er rare saker, og svært ofte ugjennomskuelig.  Spiller de med "åpne kort" eller.  Jeg er kanskje litt for mistenksom her,  men det er nærliggende å tenke at det kan være avtalt spill.  Regjeringskrise er alternativet.

De som har lovt sterkest om miljøtiltak kan ikke gå tilbake på dette , men må vise sine urokkelige standpunkter. AP er sterke nok til å vise makt og handlekraft.  De små får dingle etter med kjefting og smelling og sine urokkelige standpunketer, før de stemmer . . .  mot regjeringskrise.   Kanskje har jeg litt rett her, og som det heter i et ordtak:  "Ingen vet hvor harem hopper."

Epilog: Dette høres kanskje ut som en konspirasjonteori. "Men er det sant er fælt"  Da blir det ikke lenger bare Stoltenberg og AP som overkjører.  Da ligger umoralen, maktbruken, urettferdigheten og usannheten på flertallet av de folkevalgte også. Aktuelle politiker, det er dere som må motbevise dette, jeg er bare en stakkars velger.

MVH magnus L

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere