Kirkerommet - et hellig sted

Nå før jul er det mange popartister som inntar kirekrommet. Julekonsertene er økonomisk lukrative og promoterende. At enkelte av disse uttaler seg negativt om kirke og kristendom i det offentlige, er selvsagt dekket av ytringsfriheten. Men at de bruker en institusjon og en tro de selv avviser, som en pengemaskin, gjør at tanken om hykleri og dobbeltmoral melder seg. Men er det egentlig det? En artist som avviser kirke og kristentro og samtidig synger julesanger i kirkens rom, opptrer slett ikke hykkelsk, men viser bare sin forakt for kirkerommet som hellig sted, for den menighet som har dette rommet som sitt hjem og sist, men ikke minst forakt for de troende som er møtt frem for å lytte. Å vise forakt for troen og kirken er selvsagt lovlig i vårt samfunn. Et annet spørsmål er om kirkelige organer skal stille kirkerommet til rådighet for slike folk. Lar man seg her prostituere? Det er vel fortsatt visse lover og regler for hva som kan gå for seg i et statskirkelig kirkerom, selv om de vel er blitt sterkt liberalisert de siste årtier. Tradisjonelt sett har det i hvert fall vært slik at bruk av inngangspenger/betalte billetter for arrangementer i kirken ikke skulle forekomme, i hvert fall rent unntaksvis. Bak lå den gode tanke at evangeliet var gratis. For intet har vi fått det, og for intet skal vi gi det videre. I min barndom hadde vi arrangementer både i kirker og bedehus som ble kalt:"Vi synger julen inn". Lokale musikkkrefter deltok. Mange satte pris på det. Sjelden eller aldri var det inngangspenger. Dersom profesjonelle, velbetalte artister ønsker å bruke kirkerommet til å formidle det kristne budskap gjennom julesangene, så bør de gjøre det i pakt med evangeliets intensjon. For intet har de fått det, og for intet skal de gi det videre. Kirken kan kreve at de ikke tar penger for sin opptreden eller menigheten kan selv ta betaling for opptredenen og utbetale en rimelig sum til dem som opptrådte, for de utgifter de har hatt. Mange bruker sine musikalske talenter i kirken. De gjør det gratis som tjeneste for Gud og menigheten. Noen få får økonomisk godtgjørelse, men tar aldri inn summer en slik størrelsesorden som kjendisartistene. Og de bruker ikke kirken til å promotere sin karriere.