Verdidebatt

Kristendom er ikke politikk

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Andreas Hesselberg definerer Kristendom som politikk. Faktisk skriver han det så sterkt som dette:

"Men, dessverre er det mange "lunkne" kristne som ikke lenger har Bibelen som autoritet i sitt liv, men har blitt preget av venstrevridd propaganda, sekularitet og sosialismens lokkemidler. Jeg kommer aldri til å havne over på den siden. Mitt kristne liv og mitt sanne kristne vesen står og faller på mitt forhold til Gud og Guds Hellige Ord; Bibelen." (Kommentar 39 i artikkelen "Språk og homofili")

"Politikere som står for kristen og moralsk oppdragelse gjennom den kristne formålsparagrafen i skolen og kjernefamilien mor-far-barn kalles "mørkemenn" av egne politiker-kolleger." (...)  Det er ikke slik at kristendommen - vår egen tro - skal tilpasses en moderne, verdinøytral og sekulær verden i moralsk forfall. Kristendommen kan ikke endre seg med tiden og utviklingen. (I Hesselbergs egen artikkel "Oss mørkemenn imellom").

Frelse eller makt?

Konklusjonene vi må trekke fra Hesselbergs ord, er at han mener at Kristendommen helt fra sin spede begynnelse, hadde som oppgave over å detaljstyre samfunn via lover, ved siden av...vel..å selvfølgelig få mennesker frelst.

Da vet i så fall Hesselberg noe jeg ikke vet. Siden Jesus Kristus ikke nevnte noe om at det var viktig for hans disipler å få politiske stillinger og styre stater etter "kristenistiske" lover (her brukt i stedenfor begrepet "islamisme"), synes jeg selvsagt at Hesselbergs skråsikkerhet er noe underlig. Ja, faktisk direkte ulogisk.

Her skiller garantert Bibelen seg fra Koranen og Hadith - synet på politikk og samfunn. Det mener jeg vi skal være glade for, for å begrense andres frihet p.g.a min tro er garantert ikke noe min samvittighet lett lar meg gjøre. Og når Bibelen forteller at Gud selv ikke vil tvinge mennesker til å følge ham, burde det kanskje også være et hint? Hadde han ville gjort det, hadde det nemlig ikke vært noe syndefall, som Bibelen forteller oss om.

Statens oppgave

Jeg tror at en stat fint kan støtte opp om noen grunnleggende sunne verdier, selv om det ikke står ordet "kristne" bak dem. Da snakker jeg selvsagt om verdier som Vesten har kommet frem til, og må kjempe for, i en verden der vi dessverre har svært ulike meninger om hva "menneskerettigheter" egentlig er. Dette så vi under Durban I og II-konferansene holdt av FN.

En av disse verdiene er jo idèen om et pluralistisk samfunn, der alle livssyn kan leve side om side, med like rettigheter. Hvis noen av oss tror så sterkt på Jesus Kristi kraft, burde vi ikke tvile på hva denne kraften kan gjøre på det frie religionsmarkedet.

At en stat er sekulær, betyr på ingen måte at samfunnet den staten opererer i, er sekulært. Her er det viktig å holde tungen rett i munnen og skille begrepene. Hvorfor er det slik at USA i det store og det hele har et mye sterkere skille mellom religion og politikk, på samme tid som de har enormt større menigheter og adskillig flere kristne enn i Norge? Ved å tviholde på en stat som prøver å tre vår tro nedover hodet på folk, fører vi nok Norge enda mer i det motsatte scenarioet, er jeg redd.

Antikristelig sosialisme?

Nå ligger jeg så definitivt ikke på venstreskalaen i norsk politikk, men det forundrer meg at sosialismen skal være så "antikristelig" i Andreas Hesselbergs øyne. Det som nemlig slår meg med sosialismens motiver, uten at jeg da tror på dens "lokkemidler", er at den refser dem som har overflod uten å gi noe til folket.

Det var akkurat dette profetene i Det gamle testamentet refset sine samtidige for. Jesus gjorde også dette. Det er så mange skriftsteder å ta av på akkurat dette feltet, at det neppe er noe sjokk for den bibelglade leseren.

Men les f.eks Jesu ve-rop i Lukas 6,24:

"Men ve dere som er rike, for dere har alt fått deres trøst. Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre!"

Det finnes gode argumenter for å være liberalist, fra et bibelsk perspektiv. Men det samme kan nok gjelde sosialisme også.  Jeg håper Hesselberg vil be om unnskyldning til kristensosialister for sitt utspill om at de er "lunkne kristne" - om hans "sanne kristne vesen" tillater ham dette selvsagt.

Den personlige troen

Jeg meldte meg ut av KrFU (Kristelig Folkepartis Ungdom) for ca et halvt år siden. En viktig årsak til dèt var nettopp fordi jeg mente at det ikke var noe bibelsk grunnlag for å fortsette der, selv om kristendemokrater selvsagt innbiller seg dette.

Begrepet "avkristning" stammer ikke fra Jesu tid, eller Jesu munn. Det stammer fra mennesker i dag, som antar at det er viktig for Gud at samfunn blir styrt etter kristenspesifikke lover. Jeg tror at Gud ønsker at mennesker skal bli frelst. På den måten kan det hende de tar valg drevet av sin egen tro, i stedenfor at de ikke kan ta valg på grunn av andres tro.

Å argumentere for noe konservativt eller restriktivt, går an med rasjonelle argumenter. Er argumentene gode nok, og blir presentert bra nok, kan de vinne frem. Men hva hjelper det å lede mennesker til å bli enig i det vi mener er kristen moral, all den tid de ikke blir frelst egentlig?

Er det ikke nettopp troen som frelser?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt