Barna i bakgrunnen

Audun Lysbakken har trådt feil som barne- og familieminister og brutt regelverk og rutiner. Derfor trakk han seg i går som statsråd.

Denne nettlederen skal ikke handle om hva han visste og ikke visste, eller hva dette betyr for SV eller den rødgrønne regjeringen. Nok av andre kommentatorer har skrevet innsiktsfullt om det. Færre har diskutert hva Lysbakkens avgang betyr for dem han har hatt et ekstra ansvar for: De utsatte barna i Norge.

Nå er det omtrent 50.000 barn som omfattes av tiltak fra barnevernet her i landet (se statistikken her). Tallet øker stadig – for 20 år siden var det bare halvparten så mange. Blant disse barna finner vi noen av samfunnets mest maktesløse, mest utsatte og mest oversette mennesker.

Lysbakken har hatt barnevernsbarna svært høyt på sin arbeidsliste. Det skal han ha ære for. Han har sørget for en kraftig økning i antall stillinger i barnevernet. Han har satt i gang en gjennomgang av hele barnevernssystemet. Han har sett at omsorgen for de mest utsatte barna er mangelfull, og har gjort betydelige forsøk på å bedre den.

Fortsatt er det norske barnevernet mangelfullt. Mellom store oppslag om statsrådens avgang kunne vi i dagens aviser lese en liten sak om at kommunene svikter barnevernsbarna. 40 av 44 kommuner som ble undersøkt i fjor, gjorde en for dårlig jobb. Ifølge Helsetilsynet kan svikten bety at barn ikke får hjelpen de skulle hatt til rett tid eller at omsorgssvikt ikke avdekkes.
– Det største sviket mot barna er at det er folk som ser dem, men så får de ikke den oppfølgingen som er nødvendig, sier helsedirektør Lars E. Hanssen.

Dette er svært alvorlig. Arbeidet med å forbedre barnevernet er på ingen måte i mål. Barnevernsbarna i Norge trenger en statsråd som har dem som en vitkig hjertesak. I det siste har Lysbakken og departementets vært travelt opptatt med å granske e-poster og tildelingsbrev, med fare for at barnevernsbarna har kommet i bakgrunnen. Akkurat nå styres departementet av kunnskapsminister Kristin Halvorsen, som også har et annet departement å skjøtte. Men vi kan håpe den neste barne- og likestillingsministeren ser de utsatte barnas behov og har kraft og makt til å kjempe for dem. Barnevernsbarna må ikke bli taperne i denne saken.