De kristne og anerkjennelsen av Jesu gjenkomst

”Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?”

”Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det erkunnskap, da skal den få ende.”

”Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!”

Innholdet i det jeg har sitert fra Bibelen, fremstår for meg slik at det ikke synes å være profetert til oppfyllelse at kristne (som sådan), skulle være blant de første til å anerkjenne Jesu gjenkomst. Det er mulig det kan hevdes at jeg har vært noe selektiv i utvelgelse av sitater, men likevel kommer et innhold ganske tydelig frem i det jeg har sitert. Skulle det være mulig å referere til ”motstridende” vers i Bibelen om dette forholdet, vil jo slike eventuelt få konsekvenser også for forståelsen av sitatene jeg har tatt med her. Det gjenstår i så fall at eventuelt slike vers blir lagt frem.

Hva skulle så være årsaken til dette? For meg synes versene ikke nødvendigvis å tilkjennegi at tro på navnet Jesus ikke er når gjenkomsten finner og har funnet sted, men kunnskapen synes å være avtatt slik at gjenkomsten først ikke blir registrert for de som bærer tro på Jesus. Dersom dette er tilfellet – hvilket man i dag ikke trenger å vise til profetiske nådegaver for å slå fast etter min forståelse – så må vel troen på Jesus holdes oppe av kjærlighet til navnet Jesus, til tross for innbilt kunnskap om budskapet eller at kunnskap man legger frem ved tro på navnet Jesus ikke er gjenkjennelig som opplyst sann. Det er dette som er årsaken til denne situasjonen:

”Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;

men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.”

Og

”Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.”

Til slutt

”I vet jo selv grant at Herrens dag kommer som en tyv omnatten.”

Etter mitt skjønn er dette en forferdelig situasjon å være i. Forferdelig, fordi man som troende tross alt holder hjertelig fast ved noe man er overbevist om er sann tro (i dette tilfellet) på tro man etter hjertene mener er sannheten om Jesus – med advarsler om falske profeter og djevelens listige planer, som det vil rasles med ikke langt unna for de som våger seg på noen søkende og våken bevegelse i møte med hans gjenkomst. Samtidig drømmer kristne om å holde et vaktsomt øye for det de mener (i ulike uttrykk) kan være tegn på Jesu gjenkomst. Noe dette forumet for så vidt ikke mangler oppmerksomhet rettet mot.

Jeg ville aldri ha skrevet så mange innlegg og kommentarer på dette forumet, dersom ikke min kjærlighet - også til kristne og deres vanskelige situasjon - er så sterk at jeg motstår prøvelsene forbundet med ignoreringen av den gledelige henvisningen og invitasjonen jeg kan fremsi for deres etterlengtede inntreden til ”komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden” - og som kristne i generasjoner har vandret i tro og forhåpning om, siden evangeliet om dette ble åpenbart.

Med vennlig hilsen Svein-Ole