Verdidebatt

Blålysene på.

Nå begynner det å briste hos den viktigste og mest sårbare pasientgruppen som trenger dette mest av alt, Barna. Da må blålysene slås på med full styrke og forbli på helt til den riktige hjelpen kommer og den rette behandlingen blir gitt for å kurere denne ”sykdommen”, virker.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Norges mest kompetente og komplette sykehus for barn er i ferd med å smuldres opp. Media har belyst om kritikkverdige forhold om sykehusene som nå heter OUS. Nå gjør sykehusfusjonen i Oslo sitt inntog hos den sårbareste gruppen av alle, barna. Sammenslåingen av OUS er fortsatt tydeligvis i utfordrende, tøffe prosesser, og bemanningsmessige justeringer som får konsekvenser for arbeidet med kvaliteten, pleien og omsorgen for syke barn. Formålet med hele sammenslåingen sies jo så fint skal sikre kvalitet og behandling. Noe som verken er faglig begrunnet og svært omdiskutert.

Nå begynner det å briste hos den viktigste og mest sårbare pasientgruppen som trenger dette mest av alt, Barna. Da må blålysene slås på med full styrke og forbli på helt til den riktige hjelpen kommer og den rette behandlingen blir gitt for å kurere denne ”sykdommen”, virker.

Vi har den siste tiden fått en rekke bekymringsmeldinger fra foreldre med svært syke barn, om en tilværelse på sykehusene som stadig blir mer preget av kaos tilstander og uholdbarhet. Barnemedisin møter helt spesielle problemstillinger hos barn og barn er ikke små voksne, som noen ser ut til å tro. Alt fra behandling til medisiner må tilpasses denne gruppen. Det er blitt oss fortalt at foreldre får ikke en fast lege som følger de opp etter sammenslåingen. Det gis dårlig kontinuitet og det føles utrygt for barnet og deres pårørende. Leger og sykepleier slutter og svært viktig fagkompetanse forsvinner. Foreldre som får beskjed om svært alvorlig prognoser på sine barn, blir overlatt til seg selv, preget av sjokk og kaos uten riktig oppfølging. De opplever og ikke å bli møtt, få støtte og trygget i situasjoner når livet er som vanskeligst og mest utfordrende. De alvorligste syke barna blir stuet inn på rom, plassmangel er gjenomgående. Noen opplever også at tilbudet blir betraktelig redusert da de blir flyttet fra ullevål til rikshospitalet og at behandlingene er svært personavhenging. I fare for sitt eget barns trygghet og i risiko for å få dårligere behandling, tør ikke foreldrene å stå frem og si fra om sine opplevelser. Noen har prøvd, men når ikke frem og blir ofte oppfattet som vankelige foreldre og føler de blir ”straffet” for å si fra.vet at pasienter har fått en vannskeligere sykehushverdag etter mediaoppslageneVi vet også at foreldre som har stått frem i media har fått en dårligere sykehushverdag.

Nå har også frustrasjonsnivå tydelig gjort sitt inntog i personalet som prøver å gjøre sitt beste, men dette brister og begynner å slås sprekker ovenfor de som trenger det mest, pasienten og deres pårørende! Personal kjenner seg mer og mere presset på å strekke til og slutter i sine jobber.Helsepersonell presses i sin hverdag rundt forbi i landets barneavdelinger, men forblir tause i lojalitet til sin arbeidsgiver.

Det brister på så mange kanter og situasjonen er rett og slett ikke holdbar! Foreldre er bekymret over sine syke barns hverdag på sykehus, det går ut over nattesøvn og tryggheten som er det minste og forvente, når man er på en barneavdelinsviktende rutiner, dårlig/manglende kommunikasjon, få resurser og dårligg. Dessverre rapporteres det også om sviktende rutiner, dårlig og manglende kommunikasjon, få ressursersviktende rutiner, dårlig/manglende kommunikasjon, få resurser og sviktende rutiner, dårlig/manglende kommunikasjon, få resurser og dårligpå andre større barneavdelinger rundt om i hele landet. Det rapporteres om kritikkverdige, unødvendige og onde opplevelser i en allerede hektisk sykehus hverdag og som kjennes ekstra belastende for barn og deres pårørende, som har lange og gjentagende opphold på sykehus på grunn av barn med alvorlige livstruende sykdom og tilstander. Dette er rett og slett ikke forenelig med det å ha syke barn. Vi har i hvertfall slått på blålysene nå, så må beslutningstagere og politikerne sørget for at de blir avsmange uheldige, vonde, unødvendigelått og komme med de riktige tiltakene og det umiddelbart. Denne sykdommen som synes å ramme i tilegg til andre sykdommer, trenger en snarere behandling.

På vegne av mange syke barn og deres foreldre. Natasha Pedersen, leder, Organisasjonen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn, Magne Helander, leder stiftelsen, Sykehusbarn

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt