Reservasjonretten for leger

Mange så debatten 17.2. på TV om abort m.m. og legers reservasjonsrett.

[ LES OGSÅ: Hans Olav Tungesvik; Ein del fastlegar vil kunne få yrkesforbod ]

[ LES OGSÅ: Edvin Schei og Eivind Meland: Totalitære vibrasjoner ]

[ LES OGSÅ: Står legens samvittighet alene? ]

Jeg er selv lege og har levd med dette dilemmaet i hele mitt yrkesaktive liv som almenpraktiker. Som medisinstudent var jeg tilstede ved et abortinngrep og såg fostret med fullt utviklet hode, armer og ben havne i en bøtte. Hver gang jeg ble bedt om å henvise en pasient til abort såg jeg dette bildet for mitt indre øye. Slik tror jeg de leger som reserverer seg idag også kan ha det. Det er et helt annet utgangspunkt i debatten enn å diskutere i teori eller gi et autoritært direktiv fra et regjeringskontor. For meg er ikke dette noen privatsak, som statsministern anser ifølge spørretimen i Stortinget i denne uken. Det har å gjøre med at vi leger har forpliktet oss å verne om liv og helse og ikke ta liv. Dette står i legenes etisk lov. Og det er en trygghet for pasienter som oppsøker lege.

Det ble sagt at legene som reserverer seg mot abort er en etisk resurs i samfunnet og her er jeg helt enig. De tar også ansvar for samfunnet på lengre sikt. Hvis leger blir bare lydige håntlangere for regjeringen uten å få handle etter egen samvittighet, så vil de rundt neste hjørne bli håntlangere for en regjering som ber dem medvirke til aktiv dødshjelp. Et slikt samfunn vil vi ikke ha. Vi vil ikke ha Hitlertyskland om igjen i Norge.

Ære være reservasjonslegene! De driver nå med folkeopplysning i saker som har vært fejd under teppet i decennier. Fri sex har under tiden blitt normalisert for den unge generasjonen med alle føljder det har hatt. Disse sakene engasjerer folk veldig dypt. Det  viser den store mengde innlegg på nettet og i aviser.