WWJD?

Etter en tid (siden jeg var liten, egentlig) har jeg sett at personen Jesus, eller "forestillingen" om hvem og hvordan han er, forandrer seg fra menighet til menighet. Spesielt i ungdomssammenheng, som jeg selvsagt har vært mest innom, er Jesus ofte en "kul dude", som er inkluderende og tar vare på de svake. I andre sammenhenger er han strengere, setter krav og "enten er man med ham, eller mot ham".

Jeg har møtt kristne på byen, som godt kan snakke om Jesus over et glass pils eller tre. Og det er helt ok. De som liker å sette mennesker i bås, ville kanskje plassert slike i "lunkenbåsen" eller de som har "en fot i verden og en fot hos Gud".

Selv rører de ikke alkohol og hører kanskje til blant dem som "ikke elsker verden"

1.joh.2,15: Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Faderen i seg. 16 For alt her i verden – sanselig begjær og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom – det er ikke av Faderen, men av verden. 17 Og verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.

Det skal altså være et klart skille mellom "verden" og de kristne, og det ser ut til å resultere i at de kristne eller DET kristne ofte blir uoppnåelig og lite attraktivt for de som aldri har satt sine ben innenfor dørene i en menighet. Og for mange kristne er også det helt naturlig, fordi "verden forstår seg ikke på det åndelige".

Jesus (og Gud forsåvidt) varierer altså fra menighet til menighet. Og de "strengeste" kristne finner man aldri på byen, blant syndere. Men er det ikke der Jesus ville oppholdt seg?