Verdidebatt

Hatske og vulgære utfall

Det er interessant å se hvordan ekstremistene fra ulike sider benytter det samme vulgære språket.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Klare og tydelige religiøse posisjoner er vitkige og nødvendige, men det er forskjell mellom dette og hatske utfall.

Innlegget fra Mohyeldeen Mohammed i Dagbladet 30.01.12 var vulgær-språkIig og hatsk. Men før jeg svarer på ham vil jeg ta for meg svaret på innlegget hans fra Shahid Mahmood Kahloon, som er imam og misjonær i «Ahmadiyya Muslim Jama'at Norge» (Dette innlegget ligger, såvidt meg bekjent, ikke på nett). Det er litt tilløp til debatt om navnet på denne gruppen mellom de to. La meg bare ta en kjapp gjennomgang av historien for de som ikke kjenner den. Lederen eller rettere sagt profeten, denne gruppen  følger, het Mirza Ghulam Ahmed. Han kom fra en by i India som heter Qadiyan. Derav følger de ulike kallenavnene på gruppen, «Mirzai», «Qadiyani» (som var kallenavnet til Mirza Ghulam Ahmed også) og navnet de selv ønsker å bruke, «Ahmadiyya». Grunnen til at muslimer generelt ikke benytter dette navnet er enkelt, fordi i tillegg til navnet til Mirza Ghulam Ahmed, er Ahmed også navnet til den muslimske profeten Mohammed. En «Ahmadiyya» blir da en som følger Ahmed, noe som da i muslimske ører høres ut som en som følger profeten Mohammed.

En ting som er riktig i innlegget Mohyeldeen Mohammed har skrevet er at Ahmadiyya / Qadiyani ikke regnes som muslimer av samtlige andre muslimske grupperinger. De skiller nemlig lag ved noe sentralt, troen på profeten Mohammed som den siste av Guds profeter. Slikt sett ligner gruppen på Bahai'ene, med at de tror på en ny profet. I motsetning til Bahaiene ønsker gruppen imidlertid likevel å kalle seg muslimer. Her kommer vi opp i en problematisk konflikt. Gruppen faller utenfor det minste felles multiplum som muslimer selv definerer, samtidig som vi ser uakseptabel og forfølgelse av dem i flere land og et hat mot dem fra enkelte. På teologien er saken for de fleste muslimer klar, men man kommer neppe frem til et svar eller blir enige. Her kan man komme med teologiske argumenter langt ut i de små timer, jeg mener det er unødvendig. Mens vi muslimer på den ene siden må akseptere trosfriheten deres til å kalle seg hva de vil og oppfatte seg som hva de vil, må de på sin side akseptere at muslimer ellers ikke ser på dem som muslimer. Her kan det og nevnes at heller ikke Qadiyani/Ahmadiyyaer ser på andre muslimer som rettroende. Like fullt, vi må finne måter å øke toleransen for hva vi ikke er enige i, fordømme menneskerettsbrudd uansett hvilken gruppe de skjer mot og stå opp mot ekstremisme og fanatisme, og her vender jeg tilbake til innlegget til Mohyeldeen.

Språket hans har vi nemlig blitt kjent med gjennom en rekke fora, hvor benevnelser som «kafir» og «murtad» slynges frem over en lav sko. Så også i dette innlegget, om enn oversatt. Mohyeldeen, på lik linje med de fleste som hater islam og muslimer, oversetter konsekvent kafir med vantro. Et ord som nærmest spyttes ut i forakt for den man bruker det mot. Ordet vantro har imildertid ikke en muslimsk relevans og historie, men kristen. Kafir, i seg selv, er en mye mer nøytral benevnelse på de som ikke deler vår tro, eller rent litterært betyr det en som skjuler sin sanne tro (islam) for seg selv. I enkelte sammenhenger brukes ordet kafir også om troende muslimer i Koranen. «Ikke troende» er således en bedre oversettelse på begrepet i denne sammenhengen. Eller «anderledes troende». Det andre begrepet, «murtad», brukes da om en som har forlatt islam, en frafallen. Der kan dessverre Mohyeldeens hatske retorikk være med og skyve normale muslimske mennesker som faktisk tror på hva han sier om islam, vekk fra religionen. Det motsatte av hans uttalte hensikter. Jeg håper ikke så skjer. Islam er nemlig en religion hvor man finner nestekjærlighet og barmhjertighet, selv om Mohyeldeen synes å ha greid å hoppe bukk over dette.

Det er et besynderlig skue å se Mohyeldeen klippe og lime på nøyaktig samme måte som hans islamhatende speilbilder. Sitatene han nevner er i seg selv ikke nødvendigvis feil, men gripes ut av en kontekst. Istedenfor et helhetlig bilde gir man da bruddstykker som passer med eget hode, da går det galt.  I tillegg overser han alt som ikke faller sammen med hans egne ideer. Dette er svært uheldig, og leit at han får breie seg i Dagbladet og på nettet med slike ideer og tanker. På den annen side, det har gitt mange andre muslimer mulighet til å si at dette ikke representerer dem eller islam, så det kan hende det kommer noe positivt ut av dette likevel.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt