Mislykket norsk narkotikapolitikk

På  begynnelsen av 1990-tallet ble Bodø en heroin-by. Noen ungdommer begynte å dyrke tørkede opiumsvalmuer, som de fikk kjøpt i en blomsterbutikk i Bodø av alle ting. Seinere kom valmuene direkte fra importøren i Trondheim.

Store partier med valmuer kom hit til Bodø, og av meget skiftende kvalitet. I retten kom det frem seinere at valmuene angivelig var ubrukelige fordi plantene var  farget med giftige kjemikalier. Når man kokte dem, fikk man en væske som kunne variere fra klar til blå og sølvfarget.

Politiet vil naturligvis aldri innrømme at mange  begynte å drikke opium fordi det var altfor vanskelig å få fatt i hasj. Og da politiet endelig fikk "fingern ut" og fikk stoppet tilgangen på tørkede opiumsvalmuer, var allerede et hundtretalls ungdommer hekta på opiater. Direkte latterlig ble det da noen ungdommer i lengre tid hadde plantet opiumsvalmuer utenfor politistasjonen i Kabelvåg og gjorde staure  narr av et sovende og direkte naivt politi.

De hundre hektede ungdommene ble selvsagt et lett bytte for harde, kriminelle som selvsagt mer enn gjerne forsynte dem med heroin.

Ei dame som allerede var hekta på heroin et annet sted i Norge, berettet om at det var et sjokk å komme tilbake til Bodø. Der oppdaget hun at byen var totalt åpna for heroin. Mange ble funnet med gull- eller sølvbarter. De fleste te-drikkerne var selvsagt "amatører i faget." De var uforsiktige og visste ikke om overlevelsesteknikkene. Resultatet var selvsagt at altfor mange led av overdosedødsfall de påfølgende årene. Langt de fleste av de som klarte å overleve, får behandling med metadon i dag, LAR(Legemiddelassistert Rehabilitering).  Altfor mange av dem har også alvorlige psykiske vansker og lidelser(ofte uten at psykiatere bryr seg med å sette diagnose som gir dem større rettigheter). Dette gjør at det er altfor mange av dem som ikke får nødvendig behandling med psykofarmaka for å få kontroll over slitte nerver.

Alternativet til at de ikke får nødvendige medisiner er alkohol for å selvmedisinere seg selv siden et  helsevesen uten innsikt og empati  nok til å forstå og hjelpe  enkeltmennesker i vanskelige situasjoner hverken ville gi nødvendige medisiner eller psykiatrisk behandling.  Stoffmisbrukere blir behandlet som en "pariagruppe," og som sosionom skammer  jeg meg på psykiateres, psykologers og sosionomers vegne fordi de ikke  hverken vil, tør eller ikke har den innsikt og vilje til å sette seg inn i hva som skal til for å hjelpe brukerne. De er oppatte av riktig "ideologi" og er stappfulle av fordommet og  gammeldags,  besteborgerlig "ovenfra og ned-moralisme."

Mange av disse av helsevesenets utstøtte stoffmisbrukere som går på metadon, kan du se på gata, utslitte og med ødelagte tenner.  Disse LAR-pasientene må i stedet for å få den riktige og realistiske hjelp, kjøpe seg en halv vodka for å klare å være ute blant såkalt "normale gjennomsnittsmennesker."

Og den gamle mislykkede narkotikapolitikken ruller videre i det "gode og riktiges navn" I krigen  mot narkotika er det  selvsagt ut fra disse imkompetente fagfolkene og politikerne og helsebyråkratene korrekt å bekjempe alt og alle de  er i stand til å avsløre for produksjon, kjøp og bruk av illegale stoffer. Og blir en hasjrøyker tatt med 2 gram hasj i ei fyrstikkeske, blir det slått opp som "et trofe" i avisa dagen etter, gjerne med ei påfølgende "moral-bot" til den som ikke har penger fra før. Og det gode borgerskap og politiet sover videre mens de tror de  fører riktig narkotikakpolitikk akkurat som en struts som ikke sjøl skjønner at han har stappa hodet i sanden. De gjør det som offisielt er riktig, selv om selv de mest blinde av dem snart må innse at denne krigen har de tapt før de satte  den i gang. Likevel tviholder de på at denne totalt mislykkede "moralpolitikken" er riktig, og stoffmisbrukere blir behandlet av såvel legevakt som av politiet som annenrangs mennesker. Hvem  er vel villige til å være talsmenn for "disse Jesu minste" i samfunnet? En og annen sosionom som har lest sine  etiske retningslinjer kan hende? Men hvor mange deltar i samfunnsdebatten og forsvarer denne diskrimenerte og utstøtte gruppa i  konkurranse og velykkethetssamfunnet Norge?

Men et stoff er altså ikke illegalt før det blir forbudt, opiumsvalmuene de fritt kunne kjøpe i blomsterbutikken ble plutselig forbudt da helsevesen og politi kom frem til det sensasjonelle faktum at opium faktisk var skadelig. De kom for "seint til timen." Men det gjorde ikke de kriminelle miljøene, de var altid ett skritt foran sovende politikere, helsevesen, byråkrater. Og så lenge de kriminelle miljøne alltid ligger "et hestehode" foran, og alltid vil gjøre det uansett hvor mye politi og alskens "andre vesener" innbiller seg at de skal vinne i en krig som er umulig å vinne så lenge dn håpløse og inkompetene og mislykkede måten krigen føres på fortsetter.

Det finnes et "hav" av kjemiske sammensetninger på markedet. Noen gir rus og  kan handles fritt på nett rett foran nesa på politikere, politi og byråkrater. Når et bestemt rusmiddel oppnår popularitet, blir det gransket ut og inn, opp og ned av myndighetene. før det kan forbys. Muligens skal det bare en ørliten kjemisk forandring til, før man har fått et nytt, lovlig rusmiddel-inntil det blir forbudt.

Så lenge vi har illegale  stoffer som er overlatt til kriminelle. vil vi få stadig nye, sivile ofre i  den totalt mislykkede krigen mot narkotika. Stoffene passerer mange ledd  før de når brukerne.

Samtidig dukker de opp alle de velkjente, narkotiske stoffene i stadig økende tvilsomme blandinger eller kjemiske erstatninger. I november 2011 omtalte NRK stoffet spice-kjemisk cannabis, som er 100 ganger sterkere enn  hasj. Det står ennå ikke på narkotikalisten! Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk kaller dette "narkoens metanol."

Ofte er det slik at for hvert ledd narkotikaen skal gjennom før det når brukerne, blir stoffene tynnet ut før de selges videre. Er de kriminelle langerne kyniske nok, er det likegyldige for dem hva man tynner ut med, og gir "blanke i" den skaden som da påføres brukerne.

Et eksempel på dette så vi  her i Bodø rett før jul, da mange stoffmisbrukere i distriktet ble liggende syke på grunn av forurenset amfetamin. En bruker uttrykte det slik: -Normalt blander du amfetamin med vann til en klar væske du kan sprøyte i årene. I dette tilfellet ble halvparten til en deig. På tross av dette valgte  altfor mange å ta stoffet, i ren desperasjon etter rus.

Og mens alt dette skjedde, feiret Bodøs politi, myndigheter, politikere og helsevesen sin likegyldige besteborgersøvn for å feire han det ikke var rom for i herberget. Utenfor , godt ute av syne, lå disse "Jesu minste" og led av sykdom og kvaler. vel vitende om at de var av dem  Jesus fra Nasaret en gang vil minne på oss på: "Det dere ikke gjorde for disse mine minste, det gjorde dere heller ikke mot meg."