Klassekamp under kapitalismen

I det kommunistiske manifest skriver Friedrich Engels: "Hidtorien om alle samfunn som har bestått til nå er historia om klassekamper. Fri mann og slave, patrisie og plebeier, baron og livegen, laugsborger og svenn, kort sagt undertrykker og og undertrykt har stått i stadig motsening til hverandre, ført en uavbrutt, snart skjult, snart åpen kamp, en kamp som hver gang endte med en revolusjonær kamp, en kamp som hver gang endte med enrevolusjonær omdanning av hele samfunnet eller en felles undergang for de kjempende klassene."

Han tilføyer at dette ikk gjelder det opprinnelige felleskap og primitive kommunistiske samfunn Det er flere definisjoner av klasser med ulike nyanser, men grovt sett vil de fleste som bruker klassebegrep, være enige om at klasser er grupper av mennesker med et felles forhold til produksjonsmidler, samt felles økonomiske forhold og samfunnsmessige stilling. En fabrikkarbeider, funksjonær eller en bilmekaniker er lønnsarbeidere, de eier ikke produksjonsmidlne og har noenlunde felles økonomisitusjon. Bønder kan forsåvidt være i samme økonomiske situajon, men de eier  produksjonsmidlene.

Eiere av bedrifter og annen virksomhet som har folk i arbeid for seg, er  i en annen posisjon. Intellektuelle , spesialiserte konsulenter og andre lignende  grupper er igjen i en annen situasjon da de normalt har friere arbeidsmessig stilling enn arbeidere, bedre lønn, høyere status og spesielle kvalifikasjoner som er attraktive på arbeidsmarkedet.

Det er ingen grunn til å komplisere dette bildet.  Bedriftseiere ønsker størst mulig profitt, mens de ansatte vil ha høyest mulig lønn. Dersom ikke profitten blir høy  nok, vil eierne legge ne og inverstere i annen virksomhet. Arbeidstakerne på sin siide vite at det er nødvendig for bedriften å vinne i konkurransen med andre samtig som eierne vil ha størst mulig profitt og at arbeidsplassene trues om eierne ikke får sin profitt. Det er derfor begrensninger i hva som er mulig eller ønskelig å gjennomføre i krav om høyere lønn, kortere arbeidstid og lignende så lenge det skjer innenfor rammene av de enkelte bedriftene.

Det store flertall i de kapitalistiske samfunnen, har, til tross for store ulikhter felles interesse av et samfunnssystem der hensynet til menesker, miljø og  samfunn ligger til grunn  for utviklingen der alle viktige avgjørelser blir tatt gjennom demokratiske beslutningsprosesser, og der ikke noen få kan gjøre seg styrtrike på andres bekostning Kapitaleiere som tjener på andres arbeid, de som eier viktige naturressurser og kontrollerer dem, og folk i maktposisjoner som topper i nætingsliv og byråkrati, borgerskapet, vil ikke personlig være tjent med et samfunnssystem. Også den delen av intelleuktuelle som økonomisk og ideologisk direkte knyttt til borgerskapet, være tjent med å opprette status quo. Det er imidlertid store forskjeller innenfor borgerskapet på hvor sterke interesser det er for å opprettholde kapitalismen som system.

Det er heller ikke fullstendig sammenfallende interesser blant folk som er tjent med kapitalismen erstattes med  et  samfunn dr det ikke er profittinteresser som styrer. Det er motsetninger mellom overordnede og underordnede i bedrifter og insistusjoner. Det finnes mange småkonger og smådronninger som verner om sine maktposisjoner, og som absolutt ikke at andre skal blande seg inn i deres avgjørelser. Bøndene er selvsagt opptatt av høuere priser på sine produkter, mens arbeidere ønsker å betale minst mulig for maten. Men når en hvor mye "småherskerne" har å tjene i forhold til en større samfunsendreing,  og på hvor lite bøndene sitter igjen med av  det vi betaler for deres produkter i hyllene, så er det lett å se at disse motsetningene er av en helt annen karakter en motsetninger mellom borgerskapet og de andre klassene i samfunnet.

Den ungen markiste-leniniske bevegelsen på 1960-og 70 tallet studerte mange artikler av Mao Zedong. Noen av dem bør absolutt studeres av mange også i dag Artiklene tar for seg forskjellene mellom "motsigelser" i folket og motsetninger mellom folket og fienden. Motsetningene mellom de som er tjent med kapitalismen kastes på historiens skraphaug, er forskjellige fra motsetningene mellom folk som er tjent med det. Slike ulike motsetninger må løses med ulike midler, og det må være et mål  for alle som som arbeider for et annet samfunn, å forene seg med alle som lar seg forene, mot det likke mindretallet som er tjent med at det gamle systemet oppretttholdes.

Toppen av borgerskapet sitter med enorme maktmidler. De kan skalte og valte med titusenvis av arbeidsplasser eller hvor det skal bygges opp virksomhet og hva som tjener deres egne interesser. De bestemmer hva som skal produseres og hva det skal forskes og ikke forskes i. De finansierer store reklamekampanjer for sine syn og interesser, tenketanker som produsere politikk og ideologi de er tjent med, og media som gir deres bilde av verden. I mange land har de gjennom direkte oppkjøp av politikere ogå god kontroll over det politiske systemet. Det militære maktapparatet er også direkte knyttet og sterkt knyttet til borgerskapet gjennom økonomiske og personlige bånd i tillegg til ideologisk tilknytning. Der dette ikke er no og det ikke settes grenser for det, har deler av de øverste sjiktene også private leiehærer for å knusew fagforeninger og intellektuell opposisjon.

hvordan borgerskapet stiller seg til større og mindre krav om endringer i samfunnet avhenger av styrkeforholdet mellom klassene, historiske og kulturelle betingelset, og qv internasjonale forhold. Det kommer jeg inn på i neste  artikkel om klassekamp. Jeg vil da komme inn på storselskapenes innflytelse under kapitalismen og klassekampen som pågår hele tiden.