Verdidebatt

Før sølvtråden slites og gullskålen brister

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Livet er kort, Evigheten Evig.

Livet som er forseglet, inntil det hele opphører.

Hva venter, vil jeg være meg selv uten den jordiske kroppen, sansene, tankene, forståelsen av det som er tillært i denne verden.

Jeg tror det, identiteten er skapt av Gud, virkelighetsoppfatningen skal forsterkes mangfoldige ganger, følelsen av å være hjemme vil være en ubeskrivelig glede.

Når den Universielle kjærligheten tar bolig i en ny kropp, befrielsen av fornemmelsen over dette det nye, Herren vår Gud er nå vår bolig.

Dette får en til å tenke over hva som vil få betydning for Evigheten, det vi binder på jorden skal likeså være bundet i himmelen, å lytte til det indre, intuisjonen, også en del av det skapte gir et gjensvar på oppfatningen av hva som kan regnes som verdi i dette livet, fundamentet som legges i sin søken etter Sannheten.

Overgangen fra det jordiske til Evigheten ligger i Guds hender, overgangen fra søvltråden slites til gullskålen brister skjer i et nu, reisen var kort, endelig hjemme.

Hvordan vil det være å stifte nye bekjentskaper, mennesker som har gått foran er nå en del av det himmelske bilde, søsken som elsker hverandre inderlig, paradis i Guds fullkomne vilje.

Det sies at man må leve mens livet er oss i hende. Å leve mens man har livet må derfor etter min mening bety å leve etter Guds premisser, gi avkall på verdens rikdom, det være seg i form av penger, jag etter vinning til fordel for å etterjage Herrens vilje med sitt liv.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt