Verdidebatt

Kristendommen trenger ikke helvete

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For noen år siden var jeg i en katolsk begravelse. Der snakket pateren om skjærsilden som en renselses- eller erkjennelsesprosess, hvor den døde blir støttet av Gud, slik at han eller hun "kommer seg igjennom" og kan nå fram til himmelen.

Dette liknet absolutt mer på kjærlighet enn "de to utganger". Om vi mennesker er skapt i Guds bilde, og Gud er kjærlighet, må våre menneskelige erfaringer av hva kjærlighet er og ikke er, ha relevans også her.

At kristne skulle bli frelst ene og alene fordi de har tilegnet seg "den rette tro", uavhengig av hva slags f-skap noen av dem faktisk har bedrevet her i livet, mens moralsk gode ateister skulle havne i helvete, er horribelt. Mange mennesker kan ha svært gode grunner til ikke å tro på Gud. Hvor mange har for eksempel ikke blitt vettskremt av nettopp helvetesforkynnelsen, slik at gudstroen deres har blitt ødelagt?

Eller hva med dem som har blitt utsatt for svært så håndfaste overgrep i Guds navn? Man kan lese hovedoppgaven til teologen Helene Horsfjord, som intervjuet ofre for bibelsk legitimerte seksuelle overgrep. Skulle "riktig" troende overgripere få plass i Guds himmel, mens de som fikk ødelagt troen sin av handlingene deres, støtes ut i det ytterste mørke (også) etter døden?

Selv om mange kristne i dag forkaster middelalderhelvetes ildsjø, er og blir også deres psykiske helvete tortur; de framstiller helvete som et evigvarende traume. Ikke har denne straffen noe poeng heller, ved at den iverksettes for å lære de ulykkelige noe, for den skal jo aldri ta slutt. Så hva skulle være vitsen? Jeg ville ikke ønske min verste fiende en slik skjebne.

Det finnes alternative kristne forestillinger til et slikt evighetsperspektiv, også for protestantiske kristne. Apokatastasis, som oversettes med (alle tings) gjenopprettelse, er en tanke om "de siste ting" der alle mennesker vil bli frelst. En slik tro behøver på ingen måte å bety at livet og døden ikke er alvorlig. Den trenger ikke å innebære at Gud ikke ser forskjell på små og store synder(e). Selv om også massemordere og despoter, som Hitler og Stalin, skulle bli frelst, måtte de antakelig gjennomgå en smertefull erkjennelses- og selvransakelsesprosess, fordi Gud stiller seg på ofrenes side.

Mens det for mange troende ligger et storslagent håp i tanken om at alle mennesker kan komme inn i Guds rike, er det ikke alle som liker denne tanken. En gang teologiprofessor Inge Lønning hadde satt spørsmålstegn ved helvete, kom det reaksjoner fra kristne som lurte på hva som da var vitsen med at de anstrengte seg og gjorde gode gjerninger, om også alle andre kom til himmelen.

Men det er da ikke Gud, men vår neste, som trenger våre gode gjerninger?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt