Islamske løgner eller løgner om islam?

Jeg har blitt spurt av flere venner om å skrive noe om dette, og har tenkt tanken ofte nok, men rett og slett aldri fått gjort det. Nå er det ikke første gang jeg har debatert temaet, det var faktisk den debatten som brakte meg inn på den offentlige arenaen. Selv om jeg har skrevet noen leserbrev og innlegg før dette, var nemlig min inntreden på den offentlige debattarena foranlediget av en påstand fra Carl I Hagen om at muslimer med basis i Koranen kunne lyve. Mitt enkle spørsmål var hvor i Koranen dette står, hvorpå Hagen kunne sitere sider opp og sider ned med forskere, muslimske tenkere, jihadister og alt man kan tenke seg. Det eneste han ikke kunne sitere fra var Koranen. Debatten oss i mellom kan leses her.

Som nevnt finnes det altså ikke noe i seg selv som kan legitimere løgn i Koranen. Og både Koranen og i hadith finner vi formaninger om å søke og fortelle sannheten. Før jeg går videre vil jeg bare si noen ord om hvorfor jeg mener dette er viktig. Det var faktisk min (ikke-muslimske) sjef på daværende tidspunkt som oppmuntret meg til å svare. For som hun sa; Her sier Hagen at muslimer ifølge Koranen har lov til å lyve til ikke-muslimer. Shoaib, hadde jeg trodd på noe slikt kunne jeg aldri ansatt deg.

Denne påstanden ser vi gjentatt som en mantra på en rekke islamfiendtlige sider på internett. Påpekning fra de fleste muslimer om at de ikke kjenner til dette, sees jo så bare på som en bekreftelse. For folk som lever i konspirasjonsverdenen er dette en sannhet man ikke kan gjøre så meget med. Håpet ligger da i å nå frem til alle andre. Nå kjenner de fleste muslimer ikke til denne problemstillingen, fordi det er så lite sentralt. Men før jeg bekrefter noens fordommer igjen, la oss trekke oss noen skritt tilbake igjen.

For det er greit å bare ha klart for seg hva man faktisk snakker om. Ordet som brukes om denne «muslimske løgnen» er takiyyah. Ifølge anti-islamske nettsteder og bøker skrevet av folk som hater islam og muslimer er dette en sentral muslimsk praksis – det å lyve til fordel for troen.Finnes så denne praksisen noe annet sted enn blant de som hater islam og muslimer? Svaret, som kan være litt overaskende, er at det gjør den til en viss grad.

Først av alt, begrepet finnes jo på arabisk. Hva betyr det så? Det er derivert av den arabiske tre-bokstavs roten waw-qaf-ya, som viser til fromhet, rettskaffenhet, hengivenhet og gudsfrykt- Begrepet «taqiyyah» betyr bokstavelig forsiktighet. Et annet ord som brukes i samme sammenheng er «kitman», som betyr å skjule.

Men det var ikke etymologi vi skulle snakke om. Hva ligger så bak dette begrepet? Forhistorien er skismaet i islam med utbrytningen av gruppen som kalte seg sjia-tul-Ali (Ali’s parti) fra muslimenes hovedstrøm. Historikken bak dette kan finnes i diverse historiebøker, og jeg går ikke inn på det her, men sjiaene forble en minoritet blant muslimene og har i flere perioder vært forfulgt og under press fra majoriteten.

Dette var da et konsept som ble utviklet av disse. Det gikk ut på at om man fryktet for livet, kunne man skjule sin tro. I praksis vil det da si at en sjia-muslim kunne ta avstand fra sjia-islam og si at hans tro var det samme som majoriteten om han fryktet for eget liv.

Man knytter dette til et vers i Koranen som har følgende forhistorie. Noen muslimer ble tatt til fange av muslimenes fiender i Mekka. Disse ble sterkt torturert. Noen muslimer døde under torturen men nektet å ta avstand fra islam, andre holdt ikke ut torturen og gjorde det, selv om de ikke tok avstand fra troen i sitt hjerte. I etterkant angret de seg fordi de ikke hadde vært sterke nok til å heller dø enn å gi etter, men profeten (og Koranen) forteller dem da at deres synd er tilgitt eller at det de gjorde ikke er en synd. Står det om livet kan man altså få tilgivelse for å si noe man egentlig ikke tror på. Man skulle tro at det er helt i henhold til ethvert mål for etikk og moral, men islam-haterne har da funnet sin angrepsvinkel. Så må man bare lyve litt på toppen av det, og den muslimske doktrinen om «religiøs løgn» er da oppfunnet.

En interessant vinkel en bekjent lagde på dette var som følger. Forestill deg at andre verdenskrig raser. Du har noen jøder som har gjemt seg i huset ditt. Du får Nazistene på døren, og de spør om du har sett noen jøder. Skal man så fortelle sannheten og sende disse til døden eller skal man lyve for å redde dem?

Bare en kuriositet i så måte. Albania, som det eneste Naziokkuperte landet i Europa,endte opp med flere jøder etter at andre verdenskrig endte enn de hadde før. Litt mer om det her.

Bare et par setninger som jeg håper enkelte kan ha med seg:

• Albania's prime minister, gave a secret order during the Nazi occupation.
• "All Jewish children will sleep with your children, all will eat the same food, and all will live as one family," the order read.

Og

• "They were among the people who at great personal risk sheltered Jews and protected them in their homes and did so out of a religious obligation," said Rabbi Justin Kerber, Temple Emanuel.

Noen av disse løy nok sikkert for nazistiske soldater. Begikk de en synd?

Uansett. Kort fortalt. I den sammenhengen vi finner “taqiyyah” forklart på anti-islam sider eksisterer den bare i hodene til de som hater islam og muslimer.