På femti og sekstitallet sto det "kun til utvortes bruk" på medisninglassene. Det er en glimrende forståelse av syndsforlatelsen på den tiden. Det ble totalt feil, og vi mistet utgangspunktet il Jesus som sier i Johannesevangeliet: Synd er at dere ikke tror på meg."
Barn vil ikke ha foreldre som er "bewtekompiser." De vil ha foreldre som det de er, foreldre. Vi må løfte synden frem i lyset igjen. Og der hvor den er stor, blir nåden desto større.
Vi har almineliggjort Gud så mye at vi ikke får fram den skyldfølelse vi har inni oss. Den eneste måten å få ut det vi har innvendig, er en sjelens og åndelig renselse. Da kan vi trygt gå videre, og kaste det vi har bak oss i"glemselens hav."