La oss komme oss ut på byn!

I så mange år har vi kristne vært på defensiven. Vi har i mange tilfeller sittet i våre lokaler og holdt oss for oss selv. Vi har laget vår egen lille koseklubb hvor vi kan bygge hverandre opp. Vi har selvsagt hatt en policy at alle andre kan komme inn til oss. Så lenge de kommer til oss, og vi slipper å møte de! Vi sitter og venter på at menneskene utenfor skal strømme til våre menigheter uten at vi selv tar initiativ til å møte dem!

Dette er satt på spissen, og jeg sier ikke at det alltid er sånn i kristen-Norge. Men jeg bare føler det er sterk tendens til at vi kristne alltid skal jobbe på hjemmebane! Alle er velkomne så lenge de kommer til oss! Når Jesus gikk på jorda spilte han alltid på bortebane, han møtte folk der de var! Det være seg på fest, i synagogen, eller ved brønnen på landet. Jeg tror vi trenger å gjøre det samme!

Jeg har vokst opp med forestillingen at det å gå på byen, eller på fest, er noe fryktelig galt. Man skulle helst ikke blande seg inn i "de miljøene". Jeg ser definitivt nytten av det, jeg tror ikke alle miljø er like oppbyggelige. Men man må jo få spørre seg selv hvor oppbyggelig det er å holde troen sin for seg selv, for så å kun dele den i menighetens trygge rammer? Jeg tror vi trenger å ut av menighetene, ut av komfortsonene. Begynne å spille på bortebane! Det står ingenting i Bibelen om at det er galt å gå på fest, diskotek eller pub. Stedet har egentlig ingenting å si med saken, det er hva man gjør på stedet som betyr noe! Jeg føler meg fryktelig selvsentrert og egoistisk når jeg ikke deler Jesu budskap med andre enn de i menigheten!

Tenk hvilken mulighet man har til å nå mange om man møter de der de er! Om man er oppriktig interessert i å bli kjent med mennesker, viser dem kjærlighet og respekt vil folk begynne å spørre! Garantert! Da først kan man snakke om vekkelse, men det er ikke sikkert den nødvendigvis starter i kirken....

Folk snakker om moralsk forfall i Norge. Men hvem har skylda? Jeg tror vi kristne må ta noe av skylda for den! Vi har gjennom så mange år vært så feige og spilt på vår egen arena. Vi har ofte ikke møtt mennesker der de er. Ingen har kommet med noe bedre forslag til folk ang. hvordan man kan leve livet! Hvordan skal man da forvente at de skal følge kristne leveregler og levesett? Jeg ser en enorm mulighet i det "moralske forfallet" man ser idag. En enorm mulighet til å vise mennesker en mening med livet, og en måte å leve livet på som gir mening og livslyst til de selv, og andre!

Til sist tror jeg det er viktig å være ydmyk. Vi er ikke noen bedre mennesker enn noen andre. Vi er alle i samme båt, som syndere, altså mennesker. Hvorfor skal man da lage et så vannvittig skille mellom ikke-kristne og kristne? Som likeverdige menesker burde man kunne ha en likeverdig tone seg imellom! Den eneste, og viktige, forskjellen er at Jesus bor i oss! Thats it! Ellers er vi like! Vi har da fryktelig mye til felles, har vi ikke? Jesus har ikke satt oss her på jorden for å holde troen vår for oss selv, han har sendt oss på jorden for at vi skal møte andre mennesker med Hans kjærlighet, uansett om det er på dansegulvet, på bussen, på arbeidsplassen, i baren eller i kirken.

Dette merker jeg utfordrer og engasjerer meg noe voldsomt! Er det det samme med deg?