Ubrukelig hat

«Å Allah, ødelegg dem og la det være smertefullt». Dette er en av tekstene på hatvideoen som ble lagt ut på YouTube natt til i går, og som viser bilder av blant annet statsminister Jens Stoltenberg, utenriksminister Jonas Gahr Støre og kronprins Haakon mens de besøker norske soldater i Afghanistan. Videoen oppfordrer til å delta i en demonstrasjon mot norsk krigsdeltakelse i Afghanistan. Demonstrasjonen skal holdes foran Stortinget på fredag.

I går presenterte også Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sin årlige sikkerhetsvurdering. PST konkluderer med at ekstrem islamisme er den største utfordringen i 2012. Terrorforsker Brynjar Lia forteller at en ny generasjon, født og oppvokst i Norge, nå er blitt aktiv innenfor de radikale islamistiske miljøene. Det gir all grunn til bekymring, og det er viktig at PST følger disse miljøene med våkent blikk.

Riktignok sier Lia også til Aftenposten at dette miljøet er svært lite. Men vi vet at det ikke trengs store miljøer for å utføre grusomme terrorhandlinger. Det er nok med én person.

Og hva er det som trigger en person til å bli terrorist? Den diskusjonen har gått her i landet siden 22. juli, og vil nok fortsette i lang tid framover. Det er mye vi ikke kan si sikkert – for eksempel hvorvidt det er en klar sammenheng mellom hatefulle ytringer og terror. De som delte terroristens verdensbilde og antakelig inspirerte ham, er ikke ansvarlige for ugjerningene han utførte. Men noen av dem gikk likevel i seg selv for å undersøke om deres uttalelser og blogger var egnet til å trigge slike handlinger.

Vi har ytringsfrihet her i landet. Det er lov å være dypt uenig, og det er lov å gi uttrykk for det. Politiet har undersøkt videoen, og mener den neppe bryter norsk straffelov – den er ikke konkret nok.

Likevel er det vanskelig å leve med at slike videoer, og andre hatefulle ytringer fra ekstreme ytterkanter, skal prege den politiske debatten i Norge. Vi vet at sterke budskap som spiller på religion kan trigge farlige følelser. Vi vet hvor ubrukelig og destruktivt hat kan være. Og vi vet at ekstreme ytterpunkter har en tendens til å forsterke hverandre, og at vi risikerer å ende opp med grovt stigmatiserte framstillinger av både muslimer og islamskeptikere, noe som igjen kan skape mer hat og mer religiøs krigsretorikk. Det er ikke dette samfunnet tjent med. Dette samfunnet er tjent med at vi kan diskutere uenigheter på en nyansert og konstruktiv måte.