Verdidebatt

Fattigdom i Norge

En del mennesker nekter å godta at det eksisterer fattigdom i Norge ut fra et internasjonalt perspektiv i det de mener de fattige i Norge nærmest må sulte i hjel før de kan aksptere dem som fattige.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det å være fattig i et rikt land er en stor  belastning. Folk lukker seg inne i kommunale leiligheter og tør ikke gå ut i prestasjons og vellykkethetssamfunnet av frykt for at andre skal oppfatte at de er fattige. Og da blir de ikke bare økonomisk fattige, men fattige på kommunikasjon og vennskap også.

Det er et stort press for en alenmor ikke å kunne sende med ungene like fine gaver på bursdager som de som bor i fine villaer i byer. Det er også for noen skambelagt å invitere hjem i en liten leilighet mens de  er omgitt av villaer på alle kanter.

Før Jul og andre høytider er det ekstra tungt når andre velter seg i luksus og gaver for å glede hverandre for å hedre Han som sjøl fødtes i en stall på Vestbredden.

Det er langt flere som må gå til Frelsesarmeen enn vi aner. Lettere blir det heller ikke av et NAV som ikke fungerer der midlertidig arbeidsløshet og uføretrygd er toppen og sosialhjelp bunnen.

Det tjener ikke NAV til ære at det kan gå opptil 3 uker fra strøm er avstengt til den påkobles igjen. I mellomtiden er mat for store summer blitt bedervet hos personer som må klare seg på en inntekt under 119000 kroner i året.

Fattigdomsgrensa regnes ut på hovedsaklig to måter. EU`s skala: 11 prosent av Norges befolkning er fattige etter denne skalaen. De som tjener mindre enn 60 prosent av av medianinntekten(den inntekten som ligger helt i midten hvis man legger alle inntektene etter hverandre. I 2009 var medianinntekten 285000 kroner i Norge.

I Norge er medianinntekten for en enslig person nå 171000 kroner. Den andre skalaen for utregning av meianinntekten for fattigdom er OECD-skalaen. Alle som tjener mindre enn 50 prosent av medianinntekten regnes som fattige. I Norge er 50 prosent av medianinntekten 119000 kroner i året.

Knut Arild Hareide påpeker helt korrekt at det er over 100000 fattige barn i Norge. Stoltenbergregjeringa mener det er halvparten av dette tallet.

Og hva så? Ett fattig barn er ett for mye i verdens rikeste land. At en rødgrønn regjering krangler om  antall fattige i Norge viser bare at den har løpt fra løftene om å løse fattigdomsproblemene i Norge.

"Piken med svovelstikkene" er fremdeles i blant oss. Noen  hadde det ikke godt i Jula denne gangen heller. Den beste gave disse Jesu minste i blant oss er varmhjertede politikere  som Hareide og andre som ikke bare sier de forstår, men som og benytter muligheten og makten til å gjøre noe med forskjellene mellom fattige og rike i Norge.

Så får heller Stoltenberg og Kristin Halvorsen stå igjen med skammen på vegne av en rødgrønn regjering uten vilje og evne til å løse fattigdomsproblemene i Norge.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt