Kjersti Aspheim

Miljøaktivist
66

Livet er som et hus med mange rom... (men hvor hører vi til?)

Beskrev Kjetil Hope i en eller annen tråd. Kristendommen er i ett rom, men så går man videre... Han er ikke den eneste som har beskrevet livet slik. Jeg hadde en bok engang som stort sett handlet om en åndelig vask av huset, man startet i kjelleren..

Publisert: 13. jan 2012

og forhåpentligvis kunne man nyte utsikten fra takterassen om man klarte å rydde seg vei. Det var en fin bok, bare så synd jeg lånte den bort, men håper den kom tilnytte. (Hint, hint;) )

Det er godt mulig Kristendommen befinner seg i ett rom, ateisme i et annet, Islam i ett tredje... Det er enkelt å være livsynsjopper i våre dager. I vårt samfunn har vi muligheten til å tusle rundt, kikke, kose oss. Gulvet kan briste, vi kan falle i kjelleren, men etter litt vasking i krokene og etter å ha jaget gamle spøkelser enda litt lengre inn, finner vi alltids trappa opp å kan reparer litt på gulvet. de fleste av oss i hvertfall.

Men hvor er Gud i alt dette?

Noen vil si at man må finne tilbake til rommet der kristendommen holdt til, innse at man har gått for langt avgårde, å vende tilbake som den bortkomne sønnen til sin far( i GT). Noen vil si at man bør søke videre at Gud finnes i ett rom lengre frem. Der venter de gode argumentene som en hellig gral for dem som søker dypt og iherdig nok, som vil tro nok. Og kanskje venter det både hellige graler, skatter og eventyr på dem som går lengre og lengre inn i et hus som mer og mer ligner en labyrint.

Kanskje livet er en labyrint og det er ingen utgang å se. Samfunnet vårt kan helt klart virke slik noen ganger. Så hvordan finner vi ut av dette fantastiske huset, med alle dørene, trappene, alle disse uendelige valgene? Er du mulig å komme seg ut?

I det øyeblikket vi innser at veggene er illusjoner, er vi på rett sted. Det finnes ikke noe riktig rom, murveggene som stenger deg inne, som skiller og deler er illusjoner.

Da kjenner du pluttselig solen, har beina på jorda og vet hvor du hører til.

Kommentar #1

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden

For å unngå misforståelser:

Mener du med dette at vi ikke bør se oss blinde på kategoriene (rommene) slik at vi går glipp av deres innhold, eller at kategoriene er overflødige i den forstand at alle kategoriene er riktige (jf. nyreligiøse oppfatninger rundt "det som er sant for meg, trenger ikke være sant for deg")?

Kommentar #2

Kjersti Aspheim

66 innlegg  895 kommentarer

Rom er ikke nødvendigs kategorier...

Publisert nesten 10 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.

For å unngå misforståelser:

Mener du med dette at vi ikke bør se oss blinde på kategoriene (rommene) slik at vi går glipp av deres innhold, eller at kategoriene er overflødige i den forstand at alle kategoriene er riktige (jf. nyreligiøse oppfatninger rundt "det som er sant for meg, trenger ikke være sant for deg")?

Det jeg mener er at Gud er større enn enhver religion og dermed grensesprengende. Det er mennesker som er opptatt av å konstruere dogmer, ikke Gud.

Det er helt fint å føle tryggheten i et religiøst rom, ingenting galt i å ha din kontakt med Gud der, men om det føles for trangt er det illusjoner som er vegger og tak i enhver religion/livsyn. Ikke alle finner Gud i samme rom nettopp fordi Gud ikke er begrenset.

Kategorier er ikke overflødige fordi vi mennesker skaper dem. Vi må bare huske at de er menneskeskapte, ikke gitt av Gud.

Kommentar #3

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Kjersti Aspheim. Gå til den siterte teksten.

Det jeg mener er at Gud er større enn enhver religion og dermed grensesprengende. Det er mennesker som er opptatt av å konstruere dogmer, ikke Gud.

OK, da tror jeg at jeg skjønner hva du mener. Jeg er enig med deg i at Gud er grensesprengende, men ikke i at det bare er mennesker som er opptatt av dogmer. Da tenker jeg på dogmer i betydningen "trosforestilinger", og da trosforestillinger som forsøket på å romme eller gjengi Guds virkelighet. Dogmer kan forstås som vår tolkning av Guds premisser, og det vil romme selv et eventuelt premiss som sier at det er mange veier til Gud. 

Selv om jeg tror Guds virkelighet er større enn hva vi kan forestille oss, synes jeg det er viktig å peke på at det ikke trenger å bety at alle religioner eller livssyn nødvendigvis rommer så mye eller like mye av denne virkeligheten. Derfor er jeg litt skeptisk til å snakke om at veggene er illusjoner. Det er vel her man i kristen teologi skiller mellom den almene og den spesielle åpenbaring - alle har tilgang til den almene i form av skaperverket, men den spesielle i form av Jesus finnes nettopp i den smale sti han preker om. Den smale som utvider seg til å favne hele himmelen når vårt perspektiv endres.

Kommentar #4

Kjersti Aspheim

66 innlegg  895 kommentarer

Vår egen vei

Publisert nesten 10 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.

Jesus finnes nettopp i den smale sti han preker om.

Slik jeg ser det handler bilde om den smale stien om at vi må finne vår egen vei, ikke være opptatt av å gjøre som andre gjør. Vi har alle vår egen vei til Gud, men ikke alle veier fører til Gud om du forstår hva jeg mener.

Når vi innser av vi må ta ansvar selv og ikke kan overlate hverken verdivalg eller de mer hverdagslige valgene til andre har til vi kommet ett skritt videre på veien.

Jesus er det største forbildet vi har, og i hans fotspor går vi ikke feil. Mange mennesker ser ut til å ha som hobby å slå andre kristne troende i hodet med at deres tro er vantro, uten å ta høyde for at man ikke alltid skal ta autostradaen...

Kommentar #5

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Kjersti Aspheim. Gå til den siterte teksten.

Slik jeg ser det handler bilde om den smale stien om at vi må finne vår egen vei, ikke være opptatt av å gjøre som andre gjør. Vi har alle vår egen vei til Gud, men ikke alle veier fører til Gud om du forstår hva jeg mener.

Det er mulig. Jeg er uansett enig med deg i den andre setningen. Jeg har lest en del om de katolske helgenene i det siste, og der er det veldig mange forskjellige personligheter og måter å leve på, men det store flertall kjennetegnes av å ta bevisste valg.

Kommentar #6

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden

Dobbeltpost.

Kommentar #7

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Bønnerommet

Publisert nesten 10 år siden

holder lenge for meg, men det er jo ikke likegyldighet hvilken Gud vi ærer og tilber.  Legger inn en link fra The Prayer Room i Kansas City der det har pågått kontinuerlig bønn og lovsang siden en dato i 1999.

En av de jeg koser meg med er Marius Meier.  Han spiller tangenter som det skulle være riff på en gitar, men jeg liker hardheten i arrangementene. 

Settene i The Prayer Room fungerer slik at det er totimers økter der en leder - her Marius Meier.  Siden det aldri er helt stille, så avlastes det ene settet gjerne med vekselsvis tangenter og gitar - så fylles det opp til fullt orkester og korister - forbedere - i løpet av ca. 10 min.

http://mediasuite.multicastmedia.com/player.php?v=ri504dpr&video_uuid=ri504dpr

Eller Audra Lynn - med en stemme av du ikke finner make til

http://mediasuite.multicastmedia.com/player.php?v=gw2w966s&video_uuid=gw2w966s

Eller Brandon Hampton på følsom gitar

http://mediasuite.multicastmedia.com/player.php?v=i5820f04&video_uuid=i5820f04

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere