Verdidebatt

En fars død - hva kan vi lære?

Ketil Bjørnstad beskriver i en kronikk i dagens Aftenposten sine opplevelser av hans fars siste uke på sykehjemmet før han døde. Kronikken er et sterkt og viktig bidrag til måten vi behandler mennesker i sluttfasen av deres liv.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Bjørnstad skriver at faren fikk hjerneslag og fikk valget mellom å reise på sykehus en siste gang eller å bli på sykehjemmet hvor de lovet "å pleie ham". Faren valgte å bli på sykehjemmet. Etter dette valgte man å ikke gi mer væske eller næring, hverken gjennom munnen eller intravenøst. Dette kom overraskende på pasient og familie. Personalet overlot beslutninger til å bli tatt av pårørende, Ketil Bjørnstad tok beslutningen om den siste morfin sprøyten. Bjørnstad mener faren ble utsatt for aktiv dødshjelp, både ved at han ikke fikk væske tilførsel, men også ved morfinen som ble gitt.

Det er en preget Bjørnstad som skriver kronikken, han beskriver den siste uken som forferdelig og at det var vanskelig å skrive sin historie. Jeg er sykepleier og jobber med eldre i det daglige. Kronikken gir oss som helsearbeidere nyttig tilbakemelding som vi må ta på alvor.

Jeg vil kommentere 4 elementer av behandlingen Ketil Bjørnstad og hans far fikk. Ettersom jeg ikke kjenner denne saken inngående blir kommentarene gitt på generelt grunnlag.

For det første, væske og næringstilførsel ble ikke gitt etter at beslutningen om å bli på sykehjemmet for pleie ble tatt. Ketil Bjørnstad opplevde dette som aktiv dødshjelp. Han og broren hadde et sterkt ønske om at faren ikke skulle tørste og sulte ihjel, slik faren hadde vært opptatt av i forhold til sin kone som døde på samme sykehjem. I mitt arbeide er jeg heller ikke vant med at det blir gitt væske og næring intravenøst i livets siste fase. Å gi væske intravenøst vil medføre å forlenge livet, noe som kan medføre forlenget ubehag for pasienten. Det er i dagens medisin ikke grunnlag for å kalle det å avstå fra å gi væske som aktiv dødshjelp. Ved å avstå fra å gi væske gjør man ingen aktiv handling for å forkorte livet, men lar naturen gå sin gang.

Er pasienten våken skal han/hun naturligvis få spise og drikke det de ønsker. Bjørnstad skriver at faren ikke ble tilbudt drikke. Ettersom faren hadde fått slag kan det hende at svelgefunksonen var nedsatt eller fraværende, og da skal man være forsiktig med å gi drikke/mat. Det finnes imidlertid hjelpemidler som kan være aktuelle for noen.

For det andre, personalet lot pårørende ta beslutninger. Ketil Bjørnstad tok for eksempel avgjørelsen om den siste morfin sprøyten. Han skriver om følelsen av å allerede ha drept faren etter tre dager. Det er ikke ønskelig at pårørende blir stilt i en situasjon der de må ta beslutninger om behandling og videre forløp. Pasient og pårørende må gjerne tas med i diskusjoner om behandling ved livets slutt, men det må være tydelig at det er legen/helsepersonellet som tar beslutningene. Pårørende skal ikke belastes med å måtte ta beslutninger.

For det tredje, morfinen som ble gitt ble beskrevet som en del av aktiv dødshjelp. Blir morfin gitt for å fremskynde døden, er det aktiv dødshjelp. Imidlertid er det slik at morfin kan være en viktig del av god, palliativ behandling. Dersom morfin gis i individuelt tilpassede doser for å lindre pasientens smerter eller ubehag, vil det ikke være å betrakte som aktiv dødshjelp selv om livet blir forkortet som følge av det.

For det fjerde, hva betydde "å pleie ham"? Dette er kanskje det viktigste bidraget til debatten slik jeg opplever det. Sykepleieren som sa "å pleie ham" hadde en oppfatning av hva det innebar, pårørende en helt annen. Pasient og pårørende kjenner ikke alltid begreper som helsepersonellet bruker. Det er av avgjørende betydning at pasienter og pårørende får tydelig informasjon om hva som vil bli gjort når kurativ behandling avsluttes, og pasienten får palliativ behandling. Informasjonen må være konkret, deskriptiv og lettfattelig. Hadde Ketil Bjørnstad fått god nok informasjon ville kanskje vanskelige og tunge stunder vært unngått.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt