Abort selv om overgrep?

Å være mot abort på grunnlag av at livet starter ved unnfangelsen, og at abort derfor alltid er galt synes jeg er et greit standpunkt. Å være for abort i 95 prosent av tilfellene, men for om den biologiske faren har gjort overgrep - blir da å straffe en uskyldig. Jeg forstår dette argumentet. Sånn sett må jo kun abort være greit om det er fare for kvinnens liv, eller om det er påvist at fosteret er hjernedød. Bortsett fra det skal svangerskap gjennomføres.

Jeg derimot mener at kvinnen skal ha avgjørende ordet, og at forbud mot abort vil ha flere negative konsekvenser. Derfor er jeg tilhenger av dagens abortlovgivning. Det betyr ikke at abort bør være en enkel avgjørelse, og særlig i egenskap av at en kommer stadig lenger i forskning og medisinsk utvikling, noe som gjør at foster i stadig tidligere stadiet kan overleve. Dessuten ser jeg med skepsis på et samfunn der foster med downs blir valgt bort - og at vi får et samfunn der naturlige variasjoner forsvinner i jakten etter at alle skal ha "perfekte" barn. Også ei med downs er perfekt mener jeg.

Når lederen av KrFU i Hordaland går ut med et standpunkt som er tydelig og klart reagerer jeg på at lederen i KrF slår det ned. Eller er det slik at det er greit med abort i noen prosent av tilfellene i KrF? Hvor går i såfall neste grense? I Sverige er jo en enda større gruppe i Kristendemokratene tilhenger av selvbestemt abort. Er dette veien også for KrF? Jeg tror derimot at dette er av de områder KrF ikke bør snu på, da slike spørsmål bør være evigvarende og ikke bestemt ut ifra år til år.