Odd Anders With

54

Malerisk intoleranse

Publisert: 31. okt 2009

En av våre dyktigste malere, Håkon Gullvåg, skjelles ut igjen. På nytt illustrerer debatten at det i det kunstneriske og intellektuelle miljøet finnes mange som markedsfører sensur og sprer intoleranse og enfoldets budskap.

Kunst og disiplinering er for meg som ild og vann. Misunnelse er heller ingen kunst. Kronikøren (Aftenposten) Stig Andersens kritikk av Gullvåg er smålig. Det nytter ikke å se stort på det. For Andersen er dessverre ikke alene. Det kryr av folk som søker om å bli med i kultureliten ved å dirigere og disiplinere kunstens utøvere, særlig de kunstnere som får oppmerksomhet eller deltar mer offensivt i det offentlige rom. Denne disiplineringen er både et angrep på demokratiet, på den frie meningsytring og selvsagt på mangfoldet i kunsten.

Faglig kritikk hører selvsagt med til ytringsfriheten, en ytringsfrihet som også omfatter retten til å dumme seg ut. Å prøve med bred pensel å presse kunstnere til å forandre stil gjennom overfladiske karakteristikker, stimulere til unyttig båstenkning og forsøk på karakterdrap, er mer pinlig enn et bidrag til samfunnsdebatten.

Gullvåg trenger ikke meg som forsvarer. Hans kunst står solid på egne ben, både med sin dybde, aktualitet, rom for verdirefleksjon, dynamiske portretter, sin provokasjon og modighet.

Så har jeg også stor respekt for Håkon Bleken, bl.a. med hans viktige bidrag til samfunnsdebatt, appell til relasjonsverdier, følelser og empati, men ikke for hans kritikk av dem som har valgt andre pensler.

Jeg, som nyter gleden ved å bruke penselen en gang i blant, og inhalerer og nyter nettopp mangfoldet i kunsten hos andre, forstår ikke Blekens behov for å dytte begrepet "salongmaler" på andre. For det første passer det ikke på Gullvåg, etter min subjektive oppfatning. For det andre er det mye god og elsket kunst som har havnet, eller er innom salonger. Og for det tredje trodde jeg at salongene var mer tolerante og mangfoldige i dag enn før. Det er bedre å henge i salongen enn å bli flatpakket i en mørk kjeller.

Gullvåg elsker det sterke fargemangfold, i begrepets flerdimensjonale mangfold. Han løfter frem det ufullkomne på en nær fullkommen måte. Han har bidratt til å dra kunsten ut i det offentlige rom, og gjort terskelen lavere inn til de kunstnere som ikke er der. Gullvåg er god som gull, men jeg vet han setter mer pris på andre verdier.

Kommentar #1

Per Traasdahl

67 innlegg  1534 kommentarer

"Tåle"-ranse

Publisert rundt 12 år siden

Noen sier at misunnelse er en av menneskets største drifter. I samme åndedrag, og som godt kan passe å nevne her (kanskje) i denne sammenhengen, er menneskets hang til å heve seg selv ved å tråkke "ned" andre....

Kommentar #2

Odd Anders With

54 innlegg  314 kommentarer

Forkjørsrett for egomuskler

Publisert rundt 12 år siden

Enig med deg, og det passer ekstra dårlig i et miljø der toleranse markedsføres som en selvfølgelighet. Kultur og akademisk troverdighet handler både om rotfesting, åpenhet for mangfold og dialog. Det motsatte er autoritært og destruktivt, og det lar seg gjerne styre gjennom egomuskler som får forkjørsrett.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere