Folkets tillitsvalgte!

Konsumgalskapen til Norges rike elite bryter stadig nye grenser, noe som gjør at vanlige folk blir fra seg av misunnelse og dermed låner seg til fant, for å late som om de også tilhører eliten. Det ligger en grenseløs dumskap i måten store deler av folket forvalter seg selv og miljøet for øvrig. Men det mest alvorlige er at eliten ikke anser seg å ha noe ansvar for samfunnsøkonomien . Klasseforskjellene i Norge og resten av Skandinavia øker med skremmende fart. Feige og svikefulle politikere lar dette skje uten å løfte en finger for å stoppe galskapen. Fra før vet vi at det er høyreliberale personer som har makten i AP, men at SV, til de grader, skulle fremstå som Judas hadde vel få tenkt. Bergens Tidende kan fortelle at SV, med Kristin Halvorsen i spissen har gitt etter for AP, med Blå-Jens som spydspiss, og ”tapt” alle innen-og utenrikspolitiske saker av betydning, det eneste SV får ros for er deres støtte til fortsatt tvangsekteskap blant muslimer og anerkjennelse av den tvilsomme palestinske konstellasjonen: Hamas og Fatah.

Det er ille nok at SV undergraver sitt parti-og prinsipprogram når det gjelder miljø og forsvarspolitikk, men at de fattige og svakeste blant oss skulle få det verre med dette ”sosialistiske” partiet i regjering, det er mer enn ødeleggende for partiets troverdighet.

Makteliten i Skandinavia er i ferd med å si adjø til den solidariske velferdsstaten, lønnsforskjellene, mellom eliten og vanlige arbeidere har ” eksplodert” de siste årene. I 1993 var det i Norge omtrent 150 personer som hadde en årslønn på mer enn fem millioner, i 2006 var tallet nærmere 7000 og i 2010 tjente over 60 000 nordmenn over 1 million i året, -  til sammenligning er det over en million mennesker som tjener ca 200 000 kroner i året.

Det er relativt mange personer som tjener mer enn 20- 30 millioner i året, men folk flest vet ikke hvem disse er. De grådigste finnes i finanseliten som består av direktører, advokater, meglere, investorer, styregrossister osv.

De nest grådigste finnes i byråkrateliten og nederst på rangstigen finner man den demokratiske elite, som består av politikere, fagforeningspamper og andre tillitsvalgte.

Disse menneskene assosierer seg mindre og mindre med vanlige lønnsmottakere, trygdede, arbeidsløse, småbønder og langtidssykemeldte og mer med sine allierte i de andre elitegruppene. Det nytter ikke lenger å gi luselønningene til bussjåfører, renholdere, hjelpepleiere og butikkansatte på 250000 kroner i året skylden for eventuell inflasjon, det ansvaret får de hundretusen som tjener over en million, og bruker deretter, ta ansvaret for. Et eksempel på disse menneskenes enorme lønninger er reisebyrået Select Travel, som kan fortelle at det blir vanligere at familier bestiller turer til 25000 kroner natten.

Om det noen gang ”har bodd” en liten sosialist i Kristin Halvorsen så er den ettertrykkelig satt på plass av en pengekåt (hun og ektemaken har en samlet inntekt på nærmere to millioner) og taburettelskende markedsliberalist (ikke ulik Kjell M. Bondevik). Frank Aarebrot sa i BT, 23.06.07, dette om SVs leder: ”Det er sannelig ikke lett å se forskjell på Kristin Halvorsen og Per-Kristian Foss som finansminister! Hun er like ”ansvarlig” og blir tiljublet av næringslivsfolk som ikke akkurat er SV-sympatisører”. Aarebrots uttalelse og det faktum at nestlederen, en veltalende liksomsosialist,som mot valgkomiteens innstilling ble hetende Bård V. Solhjell og ikke Ingrid Fiskaa, er klare nok signaler på at ”den lille mann” ikke lenger har noen støttespiller i SV heller.

SVs ledelse har ikke engang vett og ryggrad til å støtte SPs kamp mot Ap og resten av høyrekreftenes nedlegging av norsk landbruk og fraflytting fra fylker, med mange små bruk, som Sogn og Fjordane. Aldri har politikere hatt høyere lønn og flere utrolige frynsegoder og samtidig vært til mindre nytte for folk og land.