John Doe

81

Norge – materialismens høyborg

Publisert: 15. des 2011

Jeg blir litt frustrert og lei av alt maset om penger og gaver før jul, og presset man føler om å kjøpe en gave som er "dyr nok". Nordmenn bruker milliarder på å bytte gaver seg imellom og fråtser hemningsløst i julemat og julegodteri. Fint lite kommer de fattige til gode.

Man tenker stort sett bare på seg selv og de nærmeste i julen, ikke de fattige. Man er kanskje ikke fornøyd med det man har fra før, og forventer at man får en minst like fin gave i retur som man gir bort. For noen er det viktigste at gavene man får har "bra nok verdi" i kroner og øre, og at man får like mye tilbake som man gir bort. Det betyr vel ikke noe hvilken pengeverdi en gave har? Det betyr faktisk mer at man gir noe til noen man setter pris på. Det er tanken som teller. Men betyr det at vi skal glemme de fattige – de som ikke har like mye som oss? Mennesker er bundet av mange ting, og materielle goder tar ofte større plass i livet enn de burde.

Hva hvis julen kunne vært brukt til å dele ut gaver til de fattige? Det finnes fattige i Norge også. Det kan man blant annet se i Migrapolis-programmet "I skyggen av oljeberget". Andre steder i verden er det enda flere fattige.

Jeg vil slå et slag for ideelle/alternative julegaver. Man får jo så mye hver eneste jul, så hvorfor ikke gi noe til andre som ikke har det så bra? Ta et søk på "alternative julegaver" på Google, så finner du mange gode forslag til hva du kan gjøre. Kanskje du også kan gi et mikrolån til en entreprenør via Kiva.org?

Størst av alt er kjærligheten – og spesielt kjærligheten til de fattige. I verste fall suger materialismen åndslivet ut av oss, slik som hos menigheten i Laodikea (Joh.Åp. 3:11-21).

"Se til å ta dere i vare for all havesyke! For ingen har sitt liv av sin eiendom, selv om han har overflod" (Luk 12:15).

Kommentar #1

Nelly Bjerketvedt

60 innlegg  676 kommentarer

Takknemlighet gjør raus..

Publisert nesten 10 år siden

Takknemlighet gjør oss rause, og glad for å dele av oss selv og det vi har av materielle goder.

Jeg undres på om takknemligheten preger samfunnet vårt, og oss som enkeltmennesker? Vi er så uendelig priviligerte som folk, og de fleste av oss har alt vi trenger og vel så det. Er vi klar over og takknemlige for dette?

Mye tyder på at de rike paradoksalt nok er minst takknemlige, for er man det.. tror jeg at man også ser dem som ikke er så heldige, så priviligerte - de fattige og nødlidende både i vårt eget land og i verden rundt oss.

De som selv har hatt det vanskelig, eller som strever med å få endene til å møtes, ser ut til å være mer opptatt av å dele med andre.

Det er kanskje ikke bare rikdommen i seg selv som gjør oss egoistiske, men og at det sier noe om dem som søker rikdom som en verdi i seg selv?

Det er vanskelig å forene takknemlighet med egoisme og grådighet. Det er vel dypest sett et valg, en livsinnstilling - der det ene utelukker det andre..

Kommentar #2

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Takknemlig nytelse gir god samvittighets ytelse

Publisert nesten 10 år siden
Nelly Bjerketvedt. Gå til den siterte teksten.

Takknemlighet gjør oss rause, og glad for å dele av oss selv og det vi har av materielle goder.

Jeg tror dette er en nøkkel i dette spørsmålet, Nelly - og jeg satt akkurat og tenkte på det samme selv da jeg leste dette innlegget.

Hver jul kommer det over oss igjen:  Kjøpepress og gavepress - men også giverpress og samvittighetsnag.  Det er typisk norsk å late som for å lette vår dårlige samvittighet.  Ikke skal vi kunne nyte materielle goder selv med god samvittighet - derfor oppfordres vi til å gi til de trengende.  Da får vi liksom litt bedre alibi for å kunne innta juleribba.  Mange opplever et skvis mellom presserende regninger og det man skulle ha gitt, burde ha ofret - og selvsagt også skulle ha kjøpt til seg selv. 

Det hele blir lett et hyklersk spill der det er lett å lure seg selv med loviske øvelser.  Andre argumenterer sogar for en påstått bibelsk teologi at dersom vi gir så det svir, får vi selv hundrefold tilbake av Gud.  Det regnestykket har til nå ikke gått helt opp for meg.. 

Og hvor blir det da av gleden?  Gud elsker en glad giver - men den glade giver er også en takknemlig mottaker.  Jeg kan da umulig gi noe til andre som jeg ikke selv har lært å glede meg over og være takknemlig for.

Hjemme hos oss har vi aldri bedt Gud om å velsigne maten.  Det har vi faktisk aldri sett på som nødvendig.  Maten vi spiser har alltid vært velsignet.  Derimot har vi alltid takket Gud for Hans gaver, og lært våre barn å gjøre det samme.  Det gir oss mening og glede, og overskudd til å ha noe og bidra med til andre.

Jeg tror vi må klare å unne oss selv gode gaver, kose oss i jula uten fordømmelse, lære oss å ta imot og nyte Guds velsignelser til oss med takknemlighet før vi kan gi med et uselvisk hjerte.  For å si det enkelt:  Jeg må først selv lære å si "takk" før jeg kan si "værsågod" til andre.  Jeg tror begge deler henger sammen og er faktisk like viktige.  Det ene må gjøres og det andre ikke lates ugjort.   

Yt og nyt med samme sinn!

Kommentar #3

Helge Skår

45 innlegg  330 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden

Noe av det verste syns jeg er at samfunnet på mange måter forventer at folk skal være rike og forbruke mye for å "ta vare på arbeidsplasser", samtidig som mange syns det er vanskelig å få tid og penger til å strekke til for å møte disse forventningene.

Samfunnets ønsker om "vekst" står i konflikt med ønsket om ei grønnere utvikling.

Kommentar #4

Vegar Ottesen

3 innlegg  209 kommentarer

Jul? Nei takk.

Publisert nesten 10 år siden

Som misjonærbarn kom jeg nært på ekstrem fattigdom. Jeg fikk se hvor ufattelig godt vi har det, og det har satt spor. Uten å dra ut en lang forklaring på hvorfor kan jeg si at jeg har lagt jula for hat. Ikke tid med familie og venner. Ikke den kjærligheten noen viser hverandre (heldigvis er mange i min familie flinke på det) men konsumet. Fråtsingen. Og den utestengelsen mange føler. En ensom jul er for mange veldig veldig tungt. Jeg har i så måte vært heldig nok til å kunne ta julaften fri de to siste årene og tilbragt den med mennesker som trenger en hjelpende hånd, eller som er alene i jula. Der ligger det glede for meg. Der ligger julas sjel og sann glede. Bugnende bord hjemme blant familien og gaver under et flott juletre har jeg fått nok av. Jeg vil ikke ha det. Jeg har nok.
Dette er noe vanskelig å formidle til enkelte i familien. Når jeg på vesentlig mer diplomatisk vis enn her sier jeg ikke vil ha gaver, at de kan sende pengene til noen som virkelig trenger dem hvis de absolutt vil kjøpe ting - så skjønner de det ikke, og enkelte - spesielt min kones amerikonservative familie blir tildels støtt. Jeg undres på hvorfor.
Som kristen vil jeg feire Jesu fødselsdag, ikke en mammons høytid. Som medmenneske vil jeg spre glede for de som trenger det, ikke bruke masse penger på gaver som mottakeren ikke engang trenger.

Kan vi ikke la konsumet ligge. Og heller rekke en kjærlig hånd til de som trenger det? Er det ikke slik Jesus tilbragte sitt liv? Så hvorfor skal vi da hedre Ham med å gi masse stash til mennesker som absolutt ikke trenger ovennevnte stash? Blir ikke det en de-facto tilbedelse av mammon?

Kommentar #5

Selma Pålsdotter

0 innlegg  87 kommentarer

Klaging og fråtsing

Publisert nesten 10 år siden
Vii velger selv hvilken jul vi vil feire. Selv har jeg aldri følt noe press om dyre gaver, verken til barna mine eller andre. Da jeg var yngre syntes jeg det var tåpelig å bytte gaver som bøker/ cd'er/ konfekt med familie og venner, etterhvert har jeg begynt å sette pris på symbolikken som ligger i gavebytte og rituelle julekort. Er det virkelig så negativt å stikke innom naboen med en tulipanbukett? Er det fråtsing å samle famile og venner til lange måltider både morgen og kveld noen dager i løpet av et år? Er det umoralsk materialisme å pakke inn slalåmskiene tenåringen uansett ville fått, og legge dem under juletreet? Ja, Norge er materialismens høyborg året rundt, men julen kan like gjerne være en stille uke der man setter ekstra pris på venner og familie. Det er ditt eget valg faktisk, og dersom du synes den kommersielle jula er så fryktelig håper jeg du sørger for litt balanse ved å bruke ekstra tid på det personlige julebrevet, eller på å ringe noen du savner eller besøke noen du tror blir glade. Ta gjerne med noe du har bakt selv. ;) Mine fordommer og erfaringer tilsier at særlig menn som klager over hvor ille jula har blitt, sjelden gjør noe for å gjøre den "bedre". De klager over gavestyr (og overlater til kona å skaffe gavene også til sin familie) og fråtsing (men spiser gjerne både ribbe og pinnekjøtt), og klager over at de må bruke tid og stresse med å besøke gamle tanter og invitere svigerfamilie på middag. De klager over kommersialiseringen, men er sjelden de som tar ansvar for den ikkekommersielle delen av jula, som jo faktisk julebrev, vennelunsjer, familiemiddager og tantebesøk er.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere