Spongs nye bok: Eternal Life: A New Vision

Jeg har lest Spongs nye bok: Eternal Life: A New Vision. Det er den første av Spongs bøker jeg leser. Jeg har hørt om ham lenge, men ut fra det jeg har sett og hørt, og slik Spong bl.a. har blitt presentert av Helge Hognestad, har jeg ikke funnet det verdt å lese.

Det som gjorde at jeg beit på nå, var at jeg på min data hørte et foredrag Spong holdt på teologisk institutt, da han var på besøk i Norge. Det var et gnistrende og glitrende foredrag om  den nære sammenhengen mellom jødedommen og kristendommen. Nå må jeg bare lese ei bok, tenkte jeg. Og det har jeg gjort. Jeg har lest boka som kom ut i høst.  

Jeg synes Spong er gnistrende når han demonterer de kristne dogmene, mang en ateist må være misunnelig, bedre kan det ikke gjøres. Det er deilig med folk som går tilbake til originalen, tar ny ansats, og forsøker å stable på beina en kristendom for vår tid.

Den første halvdelen av boka var medrivende, nærmest forførende. Det bygde seg opp til noe som burde bli et klimaks: Her kommer det endelig – det jeg har søkt i mange år; en kristendom frigjort fra dogmene, frigjort til å frelse og sette menneskene fri i en moderne verden.

Men det ble et antiklimaks. Et rent spekulativt foretagende om selvbevisstheter som vokser og forener seg i en universell bevissthet. Jeg satt og tenkte på Hegels verdensånd. Og datt helt av.

Mens den første delen var strengt rasjonell, sprenglærd, med argumentativ analyse, var den siste halvdelen til de grader svevende og spekulativ, med et innhold som faktisk er enda vanskeligere å forholde seg til enn de kristne dogmene.

Sentralt i Spongs prosjekt står naturvitenskapene. Med henvisning til Darwin er det sentralt for Spong at menneskene hele tiden utvikler seg. Derfor har det aldri vært prefekte mennesker slik de framstilles i skapelsesberetning. Det har vært en utvikling fra encellede organismer til mennesket som foreløpig høydepunkt.

Jeg har aldri tenkt på kristendommen som naturvitenskap. Jeg har tenkt på skapelsesberetningen som et bilde på menneskenes grunnvilkår  i verden. Og om solen eller jorden står i midten, om vårt solsystem ligger i midten eller perifert i Melkeveien, er ikke avgjørende for mitt liv. Jeg er uansett i midten. Jeg er i midten i mitt liv. Det har mennesker vært til alle tider, så lenge de har vært mennesker.

I meg er avleiret generasjoners tradisjoner og kultur. Og kjernen er kristendommen. Den kan ikke bare velges bort, slik vi velger varer i konsumsamfunnets store katedraler. Men den kan fornyes, og må fornyes, men Spong ble for meg et spor ut i tåkeheimen.