Når ondskap er en sykdom trenger vi ikke Gud.

(Jeg vil ikke på noen måte kle dette innlegget på noe/noen konkrete for jeg har ikke fagkunnskap til å gå inn å synse på dette, men noen generelle tanker gjør man seg.)

I Norge er vel ondskap i dag så godt som utryddet hvis en ser politisk og sosialantropologisk på det. Satan finnes ikke. Helvete er avbestilt fra menyen og Gud er et eventyr. I lys av dette er det jo ikke rart at ondskap/synd for mange ikke eksisterer. Vi er et produkt av tilfeldighet eller evolusjon om du vil der godhet og ondskap strengt tatt ikke eksisterer annet enn som en majoritetsbestemmelse.

Ut fra dette trenger man vel ikke være rettsoppnevnt psykolog/psykiater for å komme til den konklusjon som ABB rapporten gav. Har man strengt tatt noe annet valg? Ondskapen er fjernet, og uten den er det, med min logikk, ikke mulig å komme til andre konklusjoner. (Denne tanken fjerner selvfølgelig ikke det faktum at noen mennesker har medisinske tilstander som forklarer hvorfor de gjør det de gjør.) Vi har et behov for å forstå og forklare det vi opplever og vi får derfor «problemer» med å forklare at det onde likevel omgir oss. Den eneste utveien rent logisk er jo å diagnostisere det som et avvik fra «normalen» hva nå det enn skulle være. (Jeg har på verdidebatt lest debattanter som mener at Stalin og Hitler var syke også. Hvordan kan noen vite dette? Er enig i at deres styre resulterte i mye sykt.)

Når Gud blir forsøkt fjernet i naturvitenskaplige og sosialfilosofiske sammenhenger, gir dette konsekvenser for alle andre sammenhenger også. Slik som på det medisinske området. Ondskap MÅ ses på som en sykdom når Gud er fjernet. Likevel er det tydelig flere enn meg som sliter litt med å kunne forstå sykdomsstemplet «utilregnelig» som noen ganger blir brukt om kriminelle. Reaksjonene etter ABB rapporten er jo et eksempel.

Er det mer logisk å tro at det finnes «ondskap»?  Jesus sier:» Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha begge øyne og kastes i helvetes ild.»
Bibelen sier at mennesket er ondt. Om du ikke tror det så burde det i hvert fall ikke være vanskelig å være enig om at mennesket er i stand til å gjøre det onde. Det Bibelteksten her beskriver er en næringskjede, hvis en får dårlig næring skaper det grobunn for dårlig vekst som resulterer i dårlig frukt. Denne frukten er synd/ondskap som fører til død. Bibelens løsning er Gud fordi Gud ER kjærlighet.
Denne kjærligheten manifesterte seg gjennom at Jesus døde på korset for deg for å åpne opp for et samfunn med han som er kjærlighet der ondskap ikke lenger vil ha noen plass.

Det lengtes etter kjærlighet. Det er bare å se på hva som blir produsert av musikk, bøker og filmer. Ut ifra dette burde vel resultatene i våre liv være mer preget av dette enn av egoisme, hat, vold etc. Kan det være at vi ikke går til rette kilde for å finne kjærligheten? Ved å avskaffe ondskapen og Gud, har vi samtidig avskaffet kjærligheten?

Vi produserer ikke bare «kjærlighet» gjennom litteratur, musikk og film. Det er også annen budskap der som ser ut til å ha bedre grobunn i oss. Vi skal høste det vi sår heter det. En ting er helt sikkert, vi sår mye vold, intriger, materialisme og sex. Personlig er jeg ikke i tvil om hva det er vi høster mest av heller.

Opplever du, som meg, at det bor rot til ondskap inne i deg så burde du kanskje se med skepsis på at det blir stemplet som en sykdom. Kanskje slike som meg, som opplever dette, blir abortert en dag fordi jeg har «ondskapsgenet» i meg? I kristen sammenheng er du og jeg ikke syke, men elsket av Gud som ikke bare er roten til kjærlighet, men som er kjærlighet. Ondskap er ikke en sykdom, men et valg og en kraft vi ikke bør gi mye næring.

Følgende avsnitt bør leses!

En universitetsprofessor på en velkjent skole for høyere utdanning utfordret sine studenter med dette spørsmålet: “Skapte Gud alt som eksisterer?” En student svarte modig, “Ja, det gjorde Han!”

Gud skapte alt?" spurte professoren.
"Ja sir, det gjorde Han virkelig", svarte studenten.

Professoren svarte, "Hvis Gud skapte alt; så skapte Gud ondskapen. Og, siden ondskap eksisterer, og ifølge prinsippene om at arbeidet definerer hvem vi er, så kan vi anta at Gud er ond."
Studenten ble stille og svarte ikke på professorens hypotetiske definisjon. Professoren, ganske fornøyd med seg selv, skrøt til studentene at han nok en gang hadde bevist at den kristne troa var en myte.

En annen student rakk opp handa og sa, "Kan jeg stille deg et spørsmål, professor?"
«Selvfølgelig", svarte professoren.

Studenten reiste seg og spurte, "Professor, eksisterer kulde?"
"Hva slags spørsmål er det? Selvfølgelig eksisterer det. Har du aldri fryst?"
De andre elevene kniste av den unge mannens spørsmål.

Han svarte, “Vel faktisk sir, kulde eksisterer ikke. I henhold til fysikkens lover, det vi ser på som kulde er i virkeligheten fraværet av varme. Hver kropp og objekt kan studeres når det har eller sender energi, og varme er det som en kropp eller materie har og sender energi. Det absolutte nullpunkt (-273 grader celsius) er det totale fraværet av varme; og all materie blir kraftløst og ute av stand til å reagere ved denne temperaturen. Kulde eksisterer ikke. Vi har skapt dette ordet til å beskrive hvordan vi føler det når det ikke er varme.”

Studenten fortsatte, "Professor, eksisterer mørke?"
Professoren responderte, "Selvfølgelig gjør det det"

Den unge mannen svarte, “Nok en gang tar du feil sir, for mørke eksisterer heller ikke. Mørke er i virkeligheten fraværet av lys. Lys kan vi studere, men ikke mørket. Faktisk kan vi bruke Newtons prisme til å skille hvitt lys inn i mange farger og studere de varierende bølgelengdene av hver farge. Du kan ikke måle mørke. En enkel lysstråle kan bryte gjennom en verden av mørke og lyse den opp. Hvordan kan du vite hvor mørkt et spesielt område er? Du måler mengden av lys til stede, gjør du ikke? Mørke er et begrep mennesket har laget for å beskrive hva som skjer når det ikke er noe lys til stede.”

Til slutt spurte den unge mannen, “Sir, eksisterer ondskap?”

Nå svarer professoren, “Selvfølgelig, som jeg allerede har sagt. Vi ser det hver eneste dag. Det er daglige eksempler av menneskers grusomhet mot hverandre. Den finnes i utallige kriminelle handlinger og vold overalt i verden. Disse manifestasjonene er ikke noe annet enn ondskap!”

Til dette svarte studenten, “Ondskap eksisterer ikke, sir, eller det eksisterer ikke i seg selv. Ondskap er ganske enkelt fraværet av Gud. Det er akkurat som mørke eller kulde, et ord som mennesker har laget for å beskrive Guds fravær. Gud skapte ikke ondskap. Ondskap er resultatet av hva som skjer når mennesker ikke har Guds kjærlighet til stede i hjertet. Det er som kulde som kommer når det ikke er varme, eller mørke som kommer når det ikke er lys.”