Jogeir Lianes

2

Når ondskap er en sykdom trenger vi ikke Gud.

I forbindelse med rapporten omkring ABB har det for meg aktualisert tanker omkring ondskap.

Publisert: 5. des 2011

(Jeg vil ikke på noen måte kle dette innlegget på noe/noen konkrete for jeg har ikke fagkunnskap til å gå inn å synse på dette, men noen generelle tanker gjør man seg.)

I Norge er vel ondskap i dag så godt som utryddet hvis en ser politisk og sosialantropologisk på det. Satan finnes ikke. Helvete er avbestilt fra menyen og Gud er et eventyr. I lys av dette er det jo ikke rart at ondskap/synd for mange ikke eksisterer. Vi er et produkt av tilfeldighet eller evolusjon om du vil der godhet og ondskap strengt tatt ikke eksisterer annet enn som en majoritetsbestemmelse.

Ut fra dette trenger man vel ikke være rettsoppnevnt psykolog/psykiater for å komme til den konklusjon som ABB rapporten gav. Har man strengt tatt noe annet valg? Ondskapen er fjernet, og uten den er det, med min logikk, ikke mulig å komme til andre konklusjoner. (Denne tanken fjerner selvfølgelig ikke det faktum at noen mennesker har medisinske tilstander som forklarer hvorfor de gjør det de gjør.) Vi har et behov for å forstå og forklare det vi opplever og vi får derfor «problemer» med å forklare at det onde likevel omgir oss. Den eneste utveien rent logisk er jo å diagnostisere det som et avvik fra «normalen» hva nå det enn skulle være. (Jeg har på verdidebatt lest debattanter som mener at Stalin og Hitler var syke også. Hvordan kan noen vite dette? Er enig i at deres styre resulterte i mye sykt.)

Når Gud blir forsøkt fjernet i naturvitenskaplige og sosialfilosofiske sammenhenger, gir dette konsekvenser for alle andre sammenhenger også. Slik som på det medisinske området. Ondskap MÅ ses på som en sykdom når Gud er fjernet. Likevel er det tydelig flere enn meg som sliter litt med å kunne forstå sykdomsstemplet «utilregnelig» som noen ganger blir brukt om kriminelle. Reaksjonene etter ABB rapporten er jo et eksempel. 

Er det mer logisk å tro at det finnes «ondskap»?  Jesus sier:» Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha begge øyne og kastes i helvetes ild.»
Bibelen sier at mennesket er ondt. Om du ikke tror det så burde det i hvert fall ikke være vanskelig å være enig om at mennesket er i stand til å gjøre det onde. Det Bibelteksten her beskriver er en næringskjede, hvis en får dårlig næring skaper det grobunn for dårlig vekst som resulterer i dårlig frukt. Denne frukten er synd/ondskap som fører til død. Bibelens løsning er Gud fordi Gud ER kjærlighet.
Denne kjærligheten manifesterte seg gjennom at Jesus døde på korset for deg for å åpne opp for et samfunn med han som er kjærlighet der ondskap ikke lenger vil ha noen plass.

Det lengtes etter kjærlighet. Det er bare å se på hva som blir produsert av musikk, bøker og filmer. Ut ifra dette burde vel resultatene i våre liv være mer preget av dette enn av egoisme, hat, vold etc. Kan det være at vi ikke går til rette kilde for å finne kjærligheten? Ved å avskaffe ondskapen og Gud, har vi samtidig avskaffet kjærligheten?

Vi produserer ikke bare «kjærlighet» gjennom litteratur, musikk og film. Det er også annen budskap der som ser ut til å ha bedre grobunn i oss. Vi skal høste det vi sår heter det. En ting er helt sikkert, vi sår mye vold, intriger, materialisme og sex. Personlig er jeg ikke i tvil om hva det er vi høster mest av heller.

Opplever du, som meg, at det bor rot til ondskap inne i deg så burde du kanskje se med skepsis på at det blir stemplet som en sykdom. Kanskje slike som meg, som opplever dette, blir abortert en dag fordi jeg har «ondskapsgenet» i meg? I kristen sammenheng er du og jeg ikke syke, men elsket av Gud som ikke bare er roten til kjærlighet, men som er kjærlighet. Ondskap er ikke en sykdom, men et valg og en kraft vi ikke bør gi mye næring.

Følgende avsnitt bør leses!

En universitetsprofessor på en velkjent skole for høyere utdanning utfordret sine studenter med dette spørsmålet: “Skapte Gud alt som eksisterer?” En student svarte modig, “Ja, det gjorde Han!”

 Gud skapte alt?” spurte professoren.
“Ja sir, det gjorde Han virkelig”, svarte studenten.

 Professoren svarte, “Hvis Gud skapte alt; så skapte Gud ondskapen. Og, siden ondskap eksisterer, og ifølge prinsippene om at arbeidet definerer hvem vi er, så kan vi anta at Gud er ond.”
Studenten ble stille og svarte ikke på professorens hypotetiske definisjon. Professoren, ganske fornøyd med seg selv, skrøt til studentene at han nok en gang hadde bevist at den kristne troa var en myte.

En annen student rakk opp handa og sa, “Kan jeg stille deg et spørsmål, professor?”
«Selvfølgelig”, svarte professoren.

Studenten reiste seg og spurte, “Professor, eksisterer kulde?”
“Hva slags spørsmål er det? Selvfølgelig eksisterer det. Har du aldri fryst?”
De andre elevene kniste av den unge mannens spørsmål.

Han svarte, “Vel faktisk sir, kulde eksisterer ikke. I henhold til fysikkens lover, det vi ser på som kulde er i virkeligheten fraværet av varme. Hver kropp og objekt kan studeres når det har eller sender energi, og varme er det som en kropp eller materie har og sender energi. Det absolutte nullpunkt (-273 grader celsius) er det totale fraværet av varme; og all materie blir kraftløst og ute av stand til å reagere ved denne temperaturen. Kulde eksisterer ikke. Vi har skapt dette ordet til å beskrive hvordan vi føler det når det ikke er varme.”

Studenten fortsatte, “Professor, eksisterer mørke?”
Professoren responderte, “Selvfølgelig gjør det det”

Den unge mannen svarte, “Nok en gang tar du feil sir, for mørke eksisterer heller ikke. Mørke er i virkeligheten fraværet av lys. Lys kan vi studere, men ikke mørket. Faktisk kan vi bruke Newtons prisme til å skille hvitt lys inn i mange farger og studere de varierende bølgelengdene av hver farge. Du kan ikke måle mørke. En enkel lysstråle kan bryte gjennom en verden av mørke og lyse den opp. Hvordan kan du vite hvor mørkt et spesielt område er? Du måler mengden av lys til stede, gjør du ikke? Mørke er et begrep mennesket har laget for å beskrive hva som skjer når det ikke er noe lys til stede.”

Til slutt spurte den unge mannen, “Sir, eksisterer ondskap?”

Nå svarer professoren, “Selvfølgelig, som jeg allerede har sagt. Vi ser det hver eneste dag. Det er daglige eksempler av menneskers grusomhet mot hverandre. Den finnes i utallige kriminelle handlinger og vold overalt i verden. Disse manifestasjonene er ikke noe annet enn ondskap!”

Til dette svarte studenten, “Ondskap eksisterer ikke, sir, eller det eksisterer ikke i seg selv. Ondskap er ganske enkelt fraværet av Gud. Det er akkurat som mørke eller kulde, et ord som mennesker har laget for å beskrive Guds fravær. Gud skapte ikke ondskap. Ondskap er resultatet av hva som skjer når mennesker ikke har Guds kjærlighet til stede i hjertet. Det er som kulde som kommer når det ikke er varme, eller mørke som kommer når det ikke er lys.”

 

Kommentar #51

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

På den andre siden sier du at dyrs handlinger og menneskers handlinger ikke er grunnleggende forskjellige.

Nei, et overgrep er et overgrep. Verre er det ikke. Handlingen har en konsekvens. Vi kan velge å sette en merkelapp på den eller ikke. Dette er semantikk.

Dyr tar også valg, og foretar risikovurderinger. Mennesket handler også i affekt, uten særlig dypsindige refleksjon i forkant. Dette er et komplekst og sammensatt emne. Vi er delvis styrt av trangen til å overleve, skaffe oss mat og midler. Kultur og samfunnsnormer spiller selvfølgelig inn også.

Jeg er i liten grad opptatt av å identifisere ondskap. Tror heller ikke at dette eksisterer som fenomen utenfor vårt behov for å kategorisere ting.  Det sentrale er hva folk gjør. Mot seg selv eller andre.

Det er innenfor vår kapasitet å utføre både godt og ondt, det regner jeg med vi alle er enige om. Å tilskrive disse egenskapene en eventuell tilstedeværelse eller fravære av gud, blir i beste fall utrolig spekulativt.

Og ja, både jeg og Halvorsen problematiserer mye. For min del handler det om å vise at folk ofte foretar grove feilslutninger. Påstanden som er fremsatt av trådstarter kan rett og slett ikke stemme, da det åpenbart er svært mange ting som taler i mot. Kan en ikke imøtekomme disse på en god måte, har en rett og slett ikke tenkt godt nok gjennom tingene før en kaster seg ut i ønsketenkningen.

Godhet er en kapasitet som også gudløse mennesker besitter. Gudfryktige mennesker er også kapable til å utføre de grusomste ting. At noen i det hele tatt bestrider dette, er rett og slett ikke til å fatte.

Kommentar #52

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Her er jeg ikke enig Halvorsen. Å skylde på menneskets frie vilje ansvarliggjør jo nettopp oss selv.

Ståle, hvis du skal være ærlig, er det ikke slik at dette med "fri vilje" kun er noe du tror fordi det er noe du har hørt, noe som har blitt deg fortalt, og som du overhodet ikke har annet grunnlag for at eksisterer? At det altstå bare er en konstruksjon basert på metafysiske forestillinger?

Kommentar #53

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Jogeir Lianes. Gå til den siterte teksten.

Jeg skal være den første til å si at her er det mye som er vanskelig å forstå. Gud presenteres som at han ER kjærlighet og ikke kan tåle ondskap. At mennesket som var gitt fri vilje valgte som det gjorde

Jogeir!

Det er fryktelig vanskelig å svare på alt du sier. Generelt vil jeg si at hele din argumentasjonslinje står og hviler på en del sannheter som er høyst problematiske. Det blir for omfattende å gå inn på alt, men i nesten hver eneste setning kommer det frem ting som jeg ikke tror du har belegg for å uttale deg veldig sikkert om. 

Jeg kan nevne noen eksempel: 

1. "Gud ER kjærlighet"

Leser en bibelen, spesielt det gamle testamentet, finner en hundrevis av skriftsteder som står i konflikt med dette utsagnet. Dette bør få deg til å stoppe opp og tenke gjennom hva du egentlig mener. Det er hundrevis av tråder på dette forumet som tar for seg denne problematikken. At kristne velger å se bort i fra dette kalles konformeringsbias, og er en klassisk menneskelig feiltolkning av virkeligheten som vi alle rammes av fra tid til annen.

Hvis gud er kjærlighet, er også kjærlighet, gud. De aller fleste mennesker har evnen til å føle kjærlighet, det betyr også at alle har gud i seg. Da faller hele argumentet ditt på steingrunn, og ondskap kan ikke eksistere. Hvis du vet med sikkerhet at gud er kjærlighet, bør du også være i stand til å demonstrere det. Hvis ikke er det bare synsing, og hvorfor skal vi da ta deg på alvor?

2. "At mennesket som var gitt fri vilje"

Finnes fri vilje? Tja. Dette er en enorm diskusjon. Ledende filosofer er i dag svært ueninge om dette. Nye funn innen moderne nevrovitenskap kan tyde på at dette er en mennesklig konstruksjon som har lite eller ingenting med virkeligheten å gjøre. At du tar det for gitt, betyr bare at du ikke helt har satt deg inn i hvilke åpenbare problemstillinger begrepet fri vilje innebærer. Jeg sitter ikke på svaret, men ny teknologi avslører nye sider ved oss selv og vår bevissthet, det bør gjøre oss alle usikre på konklusjonen. Man kan være åpen for begge deler, men det er klokt og avstå fra å konkludere. Foreløpig får de med spesialkompetanse på feltet finne ut mer. 

3. "Dersom Gud skulle fjerne ondskapen fra jorden måtte han ha utradert oss."

For det første vet jeg ikke om ondskap eksisterer. Jeg ser ingenting som tyder på det. Det har jeg sagt litt om i et tidligere innlegg. Du påstår også at gud den allmektige har sine begrensninger og kan kun fjerne denne ondskapen ved å utradere oss. Hvordan vet du dette? Er din gud da lenger allmektig? Er det begrensninger i din egen fantasi som ikke gjør deg i stand til å se at gud den allmektige kunne løst dette på andre måter? Hva med bare å knipse i sine guddommelige fingre? Det fremstår for meg som om du igjen gjetter eller tar ting for gitt. At det står i en bok, er rett og slett ikke godt nok. Det står mye rart i bøker. Du må være i stand til å vise til dokumenterbare forhold som kan videreformidles til den uinvidde. At du sier det, betyr ikke at det stemmer, eller at du kan vite noe sikkert om dette. 

Jeg savner godt begrunnede forklaringer, og kunne tatt for meg hver eneste setning på samme måte. Samtidig forstår jeg din søken etter svar. Diskusjonene på dette forumet beveger seg ofte helt opp mot grensen (og over) for det vi kan si noe sikkert om. For meg er det viktig å være ærlig, å kunne si: dette er usikkert - eller dette vet jeg simpelthen ikke. Hvis jeg derimot tror på noe, så prøver jeg å ha gode dokumenterbare forhold i ryggen. "God of the gaps" holder ikke for min del - det blir bare ønsketenkning. 

Kommentar #54

Arnt Thyve

17 innlegg  1393 kommentarer

"Herrens" motstandshær

Publisert nesten 10 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.

Flere av landene i Afrika, syd for Sahara, bl.a. Kongo og Uganda er kristne; katolisimen er forøvrig den kraftigst voksende religionen i Afrika. Den grusomme Herrens motstandshær er kristen; det samme er de som driver heksejakt og drap på homofile i Uganda og flere andre Afrikanske land.

Når det gjelder Herrens motstandshær, så har den ingen ting med ekte kristendom å gjøre. De blander tradisjonell afrikansk religion med en lapskaus av feiltolket kristendom, og sitter igjen med et uhyre. Du vil ha problemer med å finne kristne som går god for disse morderne. Hvis du hadde satt deg litt inn i hva kristendommen står for, ville du også visst at heksejakt og drap på homofile ikke hører til innenfor det som Bibelen går god for. Folk i middelalderen gjorde mange gale ting på grunn av kunnskapsløshet, og vi ser det samme i Afrika i dag.

Når det gjelder Kongo, så skyldes ikke mangelen på fred de som bor i landet. Det er grupperinger fra Rwanda som står for mye av elendigheten.

Det sendes fortsatt misjonærer til disse landene, noe som betyr at de ikke akkurat er så kristne i praksis. 

Kommentar #55

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Arnt Thyve. Gå til den siterte teksten.

Når det gjelder Herrens motstandshær, så har den ingen ting med ekte kristendom å gjøre.

Excuses, excuses, excuses. Det gir overhodet intet inntrykk. Alt det du her sier kunne også vært sagt av en hvilken som helst muslimsk apologet som uttalte seg om islamistisk terrorisme.

Det bli bare pinlig.

Kommentar #56

John Røst

6 innlegg  454 kommentarer

Er ateisten gudløs?

Publisert nesten 10 år siden

Dette med gudløshet fasinerer meg. Ikke direkte trådens tema, men da Jogeir tar det opp tillater jeg meg en digresjon. 

Er ateisten gudløs? Spør du en ateist er svaret ja, og jeg kjenner flere ateister som sier så med stolthet. Men spør du en som er kristen, er svaret da også ja?

For hva er vel gudløshet? Er gudløshet fravær av Gud? Eller en eller annen form for antiGud? Eller er gudløshet rett og slett et ord som betyr nøyaktig det samme som ordet ondskap?

Men altså; Guds tilstedeværelse medfører kjærlighet. Guds fravær medfører ondskap. Dette mener i hvertfall Jogeir. (Arrester meg hvis jeg tar feil.)

Så når en ateist elsker sin datter, har han da "Gud tilstede i sitt hjerte"? (Jeg beklager at jeg ikke helt kan forklare meg da jeg ikke forstår hva det betyr "å ha Gud i sitt hjerte.") Eller er denne kjærligheten innbilt/ikke ekte? Kan for eksempel Satan komme og lure oss til å tro at det vi føler er kjærlighet? 

Til de som mener at den kjærligheten ateisten føler for sin datter er ekte, og at dette betyr at han har "Gud i sitt hjerte", kan man da si at ateisten er gudløs? For om denne ateisten er full av Gud kan man ikke si at han er gudløs. 

Dette er jo bare lek med ord, men det viser at det her er rom for å forklare hva man mener nærmere, for ellers kan det man sier misforståes til å bety noe annet enn hva man egentlig har ment. 

Kommentar #57

Jogeir Lianes

2 innlegg  93 kommentarer

@Røst

Publisert nesten 10 år siden

Det du skriver her synes jeg er en interessant problemstilling.

Her vil jeg være varsom med å konkludere, men komme med et synspunkt.

Siden alle mennesker er skapt i Guds bilde så mener jeg alle mennesker har evnen til godhet/kjærlighet. Syndefallet skapte også muligheten for ondskap.

Slik jeg forstår min bibel så er en "fullgod" handling, en handling som er gjort kun av kjærlighet til Gud og min neste. For meg skaper dette problemer. Jeg er nemlig preget av egoisme og mye av det "gode" jeg gjør, gjør jeg ikke fullt ut av kjærlighet til Gud og min neste, men handlingene er i stor grad preget av egenkjærlighet (egoisme). Ja noen ganger kan de være til det gode for min neste men helt være preget av egeninteresse.

Jeg har lekt meg med tanken om jeg da i bibelsk mening virkelig kan gjøre gode gjerninger. Med det mener jeg ikke at mennesker rundt meg ikke kan oppleve de som kjærlige og gode, men siden en del av drivkraften bak er egeninteresse, er det virkelig en god gjerning? 
Bibelen ber oss gjøre gode gjerninger. Jeg håper at jeg gjennom å la Gud få prege min tanke og mitt sinn så vil også Guds sinnelag få leve mer igjennom meg. På denne måten vil også Guds kjærlighet (Agape) mer få prege mine handlinger. (Bibelsk terminologi er helliggjørelse).
Her møtes mitt første innlegg og dette. Når jeg søker den rette kilde, nemlig han som ER kjærlighet, så vil mine handlinger også mindre og mindre bli preget av egeninteresser og mer preget av oppriktig kjærlighet til mine medmennesker. Dette er virkelig ikke en enkel øvelse, men jeg har erfart at dess mer jeg lar Gud få tale til meg gjennom sitt ord dess lettere blir det for meg. Denne erfaringen er en av de sterke Gudsbevis for min del. Kravet etter selvtilfredstillelse, selvtilfredshet, selvopphøyelse osv. er en slik sterk kraft i meg at det kun er i møte med Gud at jeg finner en kraft (kjærlighet) som er sterkere enn disse drivkreftene i meg.

Min konklusjon er at ateisten, og det gjelder alle mennesker, siden han er skapt i Guds bilde har en gudgitt evne for kjærlighet. Ateisten er ikke gudløs i det hele tatt heldigvis, ovenfor Gud er han lik ethvert annet menneske. Pga syndefallet har alle mennesker mulighet for ondskap, da Gud ikke lever blant oss. En dag skal kjærligheten råde fullt ut fordi Gud igjen kommer mennesket nær. Dette er himmelen, det motsatte er Guds totale fravær. Dette er helvete.

Kommentar #58

Bjørnulf Hafstad

8 innlegg  309 kommentarer

Er mennesket bare en maskin?

Publisert nesten 10 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.

Nyere hjerneforskning viser at de områdene i hjernen som er knyttet til dannelsen av tankemønstre innenfor ulike felt, "tenner"

H-P Halvorsen:

"Nyere hjerneforskning viser at de områdene i hjernen som er knyttet til dannelsen av tankemønstre innenfor ulike felt, "tenner" før den konkrete tanken og bestemmelsen om å utføre en bestemt handling danner seg som noe konkret og bevisst."

Det er ting i din måte å argumenter på som tyder på at du har et utelukkende materialistisk syn på mennesket (korriger meg om jeg tar feil). På bakgrunn av sitatet ovenfor har jeg lyst til å spørre:  

Er mennesket en biologisk maskin? Hvis ikke, hva er den grunnleggende forskjellen?

Du har ofte mye moralsk indignasjon i det du skriver. Men hva er din kilde til de moralske imperativer du stadig vekk gir uttrykk for? Hvorfor er det rette rett?

Du har også et engasjement mot det onde og for det gode. Men hvordan kan du operere med metafysiske størrelser som det onde og det gode i et verdensbilde der det ikke eksisterer verken metafysikk eller noen høyere hensikt?

I kristen tankegang handler det onde (begrepet synd) om å bomme på målet. Utfra denne måten å se det på er det naturlig for meg å spørre: Hvordan kan vi bomme hvis det ikke er noe mål?

Kommentar #59

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

TUSEN TAKK FOR KLOKT INNLEGG

Publisert nesten 10 år siden

Akkurat slik seg også jeg det. Men det er jo helt umulig å diskutere dette med moderne og rasjonelle mennesker, eller mennesker som kaller seg kristne, men som ikke har forstått dybden i det å høre Jesus Kristus til fullt og helt. Å forklare overnaturlige ting eller oversanselighet er med på å vanskeliggjøre debatten med de rasjonelle. Selvom det finnes tv-programmer (Åndenes makt) som man med egne øyne kan se er overnaturlighet og selvom man ved studier og selvstudium finner ut at det ER overnaturlighet og oversanselighet så er det likevel ikke nok for å få enkelte overbevist. Jeg vil ikke anbefale å se Åndenes makt, for mange kristne mener det har med onde ånds-krefter som etterligner og forvirrer de som har levet. Selvom jeg ikke er sikker akkurat på dette sistnevnte, tror jeg iallefall at det ikke er etter Gud og Bibelen.

Det er også en amerikaner som kaller seg Bob Larsson (se nettet) som også driver ut onde åndsmakter ved krusifiks og Jesu Kristi navn. Det heter jo også i Bibelen at vi ikke er i kamp med kjøtt og blod - men mot åndskrefter i himmelrommet. Og det er jo tanker som styrer oss. Når vi vil noe - begynner det jo først med tanken. Kroppen i seg selv tenker jo ikke. Den blir bare et produkt av våre tanker og våre handlinger som følger tanken.

Litt på siden av saken: Ellers så jeg et tv-program med en indianer som het Mel Bond og som hadde fått evner til å helbrede. - Den norske pastoren Jan Hanvold kalte ham Mel Bond - with licence to heal - i motsetning til den kjente James Bond - with licence to kill. Det ER store forskjeller her. Iallefall så vi på tv-programmet hvordan den ene etter den andre som hr Bond behandlet ved bønn og håndspåleggelse reiste seg opp fra både stoler og rulle-stoler og LØP bortover gangen i lokalet. JEG blir glad når jeg ser mennesker blir helbredet og tror på dette - selv mot alle odds. En bønn kommer aldri tomhendt tilbake heter det. Takk og lov for Jesus og Gud velsigne deg i Jesu navn.

Kommentar #60

John Røst

6 innlegg  454 kommentarer

Digresjon om egosime

Publisert nesten 10 år siden

Hva er egosime? Det skal jeg ikke våge meg til å svare på her, men i stedet bruke Jogeirs definisjon; egenkjærlighet. Det er en definisjon som passer godt med hva jeg ønsker å si. 

Vi har alle behov; vi trenger mat, oksygen, søvn også videre. Men vi har også emosjonelle behov, (i tillegg til de fysiske,) vi trenger å føle oss elsket, vi trenger ros, vi trenger fysisk kontakt, vi trenger intellektuell stimuli også videre. Selv om vi ikke dør om vi ikke får dekt våre emosjonelle behov er disse behovene like virkelige. Og om å leve er like viktig som å overleve er de emosjonelle behovene like viktig som de fysiske. 

Hvorfor spiser vi? Vi vil jo gjerne leve, dette sitter ganske dypt i oss. Etter at vi har fått dekt vårt behov for mat er det for mange av oss naturlig å dele den maten vi har med andre. Behovet for å hjelpe andre sitter ganske dypt i oss. Tidvis så dypt at vi kan gå sultne så lenge noen andre får mat. En ting er klart, den som ikke spiser kan ikke hjelpe andre i like stor grad som om han var mett. Dette gjelder også våre emosjonelle behov. 

En reklame som går på tv for tiden sier at den som er trygg på seg selv kan gi trygghet videre. Om man reiser med fly og oksygenmaskene faller ned sies det at man skal først ta på seg sin egen maske før man hjelper andre. Den som har besvimt av oksygenmangel kan ikke hjelpe andre. Det er en sammenheng mellom hva man har og hva man evner å gi til andre. Som reklamen sier, det er vanskelig å gi trygghet videre om man ikke har trygghet. 

Vi har et naturlig forhold til at vi trenger mat. Slik er det ikke alltid med vårt behov for oppmerksomhet eller vårt behov for ros. Det ene oppleves som naturlig mens det andre kan forveksles med (negativ/egosentrisk) egoisme. Dersom vi er sulten på ros kan vi alle finne på å gjøre ting som vi normalt ikke ville gjort. Som for eksempel å gjøre en god handlig mens vår egentlige formål er å høste ros. Dette er jo ikke optimalt, men det er veldig naturlig. Om vi i utgangspunktet hadde et naturlig forhold til vårt behov for ros hadde det kanskje ikke skjedd. Man blir falsk i et forsøk på å bli naturlig. Vi drives av sulten. 

Dette er ikke noe eksternt som kommer fra en kilde utenom oss selv. Dette er en del av oss, en del av det å være et menneske. Vårt behov for mat kan oppleves både negativt og positivt, i seg selv er det nøytralt. Dette er like naturlig og like "internt" som det håret som noen av oss har på hodet, og i seg selv er det verken negativt eller positivt. 

Vi har et naturlig forhold til at andre mennesker trenger ros, men noen ganger er vi urealistisk strenge mot oss selv. Vi opplever andre som menneskelige samtidig som vi krever av oss selv at vi skal være supermann eller superkvinne. Dette er ikke realistisk og kan ende med at vi opptrer på en måte vi ikke er fornøyd med. 

Vi har et naturlig forhold til å tilgi andre, men ikke alltid et like naturlig forhold til å tilgi seg selv. Så kan man fundere på om det er mulig å tilgi andre om man ikke først har tilgitt seg selv. 

Ikke vær streng mot deg selv bare fordi du har et behov for å bli sett opp til. Aksepter deg selv som et naturlig menneske med naturlige behov. Aksepter ditt behov for jordiske følelser og jordisk bekreftelse. Ta oksygen maska på deg selv først, ellers kan du ikke hjelpe andre. 

http://no.wikipedia.org/wiki/Maslows_behovspyramide

Kommentar #61

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

mål, og synd

Publisert nesten 10 år siden
Bjørnulf Hafstad. Gå til den siterte teksten.

I kristen tankegang handler det onde (begrepet synd) om å bomme på målet. Utfra denne måten å se det på er det naturlig for meg å spørre:

for meg som ateist, er det naturlig å spørre etter hvilket mål du snakker om?

slik jeg ser det, er vi enten enige om målet, og en gud er unødvendig, eller vi er dypt uenig i målet, og vi kan i grunnen stoppe debatten, for vi har så forskjellige begreper om virkeligheten, at vi neppe kan bli enige uansett.

 

Kommentar #62

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

mål, og synd

Publisert nesten 10 år siden
Bjørnulf Hafstad. Gå til den siterte teksten.

I kristen tankegang handler det onde (begrepet synd) om å bomme på målet. Utfra denne måten å se det på er det naturlig for meg å spørre:

for meg som ateist, er det naturlig å spørre etter hvilket mål du snakker om?

slik jeg ser det, er vi enten enige om målet, og en gud er unødvendig, eller vi er dypt uenig i målet, og vi kan i grunnen stoppe debatten, for vi har så forskjellige begreper om virkeligheten, at vi neppe kan bli enige uansett.

 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere