Verdidebatt

Hva er rasisme?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Rasisme er et ord som brukes hyppig i debattene her. Det er en effektiv måte å bedrive karakterdrap på, stilne røster og unnlate å møte argumenter med argumenter. Odet rasisme er i ferd med å bli en klisje som alle bruker, men som alle har avvikende meninger om hva egentlig betyr. Hva betyr egentlig rasisme? Hva er det for noe?

Det er enkelt å komme drassende med en definisjon fra wikipedia, en ordbok eller en professor, men hva er det egentlig. Før jeg fortsetter vil jeg legge til grunn et kriterie, nemlig at hvert menneske har en iboende verdi i kraft av det å være menneske. Som Bibelen selv lærer oss, innfor en allmektig Gud finnes det ingen forskjell, på trell, fattig eller rik. Vi er alle mennesker med lik iboende verdi, og dette har ikke noe med vår karakter eller våre attributter å gjøre. Hvorfor er dette viktig å slå fast? Jo, nettopp fordi dette definerer ethvert menneske som like verdifulle i kraft av ingenting annet enn å være et menneske. Ingen prestasjoner, eller mangel på som sådan, ingen attibutter eller mangel på som sådan har noen innvirkning på dette.

La oss så ta det er steg videre. Ole Jørgen Anfindsen snakker om biologiske forskjeller, hvor forskjell på IQ kanskje fremstår som det mest kontroversielle. Det kan virke som at rasisme begrepet automatisk gir mening når man påpeker en forskjell mellom to grupper basert på IQ. Men hvordan kan dette ha noe rasistisk i seg? Menneskets iboende verdi har jo ikke endret seg, men man finner forskjellig utrustning hos forskjellige befolkningsgrupper. Jeg tror de fleste vil være enig med meg i at det å ha høy IQ ikke gjør et menneske mer verdifullt som menneske, men det gjør at dette mennesket besitter en egenskap i sterkere grad enn andre som vedkommende kan utnytte til fordel for seg selv og samfunnet som et hele.

Det handler jo egentlig ikke om noe annet enn at vi alle er forskjellig utrustet, enten vi liker det eller ei. De fleste av oss blir aldri store idrettsutøvere, eller geniale oppfinnere, eller legendariske skikkelser som endret historien til det bedre. Vi hadde ikke det samme potensiale. Vi fikk en denar, og vi brukte den. Noen andre fikk fem, og de brukte dem.

Like så visst som det finnes forskjeller på IQ mellom enkeltmennesker, er det da heller ingen revolusjonær tanke at det samme forekommer innenfor folkegrupper, men hva gjør dette med menneskets iboende verdi i kraft av det å være et menneske? Ingen vil påstå at et menneske med Downs er mindre verdt enn et menneske med doktor grad i matematikk, men i sammenhenger som etterspør matematisk kompetanse vil matematikeren ha en klar preferanse, og dette er bare riktig.

Ofte tror jeg vi snakker om rasisme når vi heller burde snakke om folks subjektive smaksoppfatninger av det som fremtoner seg som fremmed og truende. Det er jo ingen gåte at to mennesker med samme språk, kultur og utsmykning lettere kjenner på en kjemi, noe de har til felles. Man gjenkjenner seg selv i den andre, og det er en ubevisst reaksjon som gir innhold til ordet om at like barn leker best. Man står alltid noen nærmere enn andre. Familie står alltid nærmere enn venner, venner står nærmere enn bekjente, bekjente står nærmere enn ukjente. Menneskets iboende trang til å søke det som er kjent, ufarlig og gir inntrykk av å være minste motstands vei legger premisset for at like barn leker, om ikke best, så ihvertfall først. Og det vil i så måte være uklokt, tåpelig og uærlig å snakke om rasisme her. Det er menneskets natur. Selvsagt kan vi utvide vår horisont, få kunnskap og la det ukjent bli kjente og det fjerne komme nær, men det er et valg, og det motsatte er ikke rasisme.

Er det til å undres over at mange nordmenn er skeptiske til muslimer. Tar man en titt på mediabilde vil det jo være rart om de ikke var det. Men for å ta det litt lenger. Er det rasisme å holde en folkegruppe på avstand, om så bare på grunnlag av noe man finner ukjent og fremmed ved deres fysikalske trekk eller oppførsel? Jeg vet det høres barnslig og dumt ut, men hvorfor kvalifiserer dette nesten automatisk til å være rasisme? Kan det ikke bare være en primitiv reaksjon på det ukjente? Det er jo ingen kobling mellom det å ha verdi i seg selv som et menneske, og det å være annerledes. Hvis et barn ser et menneske med et synlig fysisk handicap, opplever man ikke rent sjeldent at de gir dette oppmerksomhet som vi foreldre gjerne skulle vært foruten. De er barn, og vet ikke bedre, men gir de ikke egentlig bare uttrykk for noe som ligger i oss alle, nemlig at vi har en iboende reservasjon og skepsis for det som er annerleder og ukjent, det som ikke ligner på oss hverken i utseende eller oppførsel. Hvorfor er dette plutselig blitt rasisme? Jeg sier ikke at dette er en oppførsel vi bør ivareta. Jeg ønsker å møte alle mennesker så godt jeg bare kan, men jeg begriper ikke helt hva dette rasismestemplet egentlig inneholder. Hvis rasisme begrepet slik folk bruker det, ikke hviler på noe tyngre enn en forakt og motstand mot at det faller mennesket mer naturlig å flokke seg sammen basert på visse likhetstrekk, da vil jeg påstå at vi ikke trenger dette begrepet.

Her forleden så jeg dokumentaren Overeksponert på NRK om Erik Schenken som ble utsatt for en massiv mediahets etter dramaet i Sofienbergparken. I alle de store avisene ble han betegnet som en rasist, et monster. Han ble hengt ut til spott og spe, og ble funnet skyldig i rasisme av både fylkeslegen og likestillingsombudet. Senere ble han frifunnet på alle punkter. En heksejakt som har savnet sidestykke i norsk mediahistorie ble satt i gang fordi man mistenkte rasisme. Hele Norge hadde nå plutselig evnen til å lese tankene til Erik Schenken, og dommen de felte over denne mannen var at han var skyld i rasisme. Han måtte jo være det. Mannen som lå hjelpesløs på bakken var jo av afrikansk opprinnelse, og Erik var hvit. Tenk om Erik bare hadde hatt samme farge. Da hadde det ikke vært noen rasisme. Ja, så dumt som det kan høres, så dumt er det. Rasisme er langt på vei et meningsløst begrep fordi det inneholder akkurat det folk vil det skal inneholde. Det er et veldig ladet ord, og det overskygger alle argumenter som den anklagede måtte komme med. Dessuten er det nesten umulig å påvise. Man må inn i hodene til folk. Og når man finner en antipati mot det som er fremmed, da er man rasist, dvs man liker noe bedre enn noe annet.

Finnes det da områder hvor man kan bruke begrepet rasisme, og svaret på det må jo være ja hvis vi først skal bruke dette ordet. Når man som Hitler avliver folkegrupper fordi man tilregner dem en lavere verdi som menneske (untermensch), eller ikke ser på dem som mennesker, da kan man i sannhet snakke om rasisme. Da fratar man mennesket sin egnverdi . Men å påpeke forskjeller mellom folkegrupper, eller indvider som er i noens favør og i andres disfavør..hvordan det kan kalles rasisme, er for meg en gåte.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt