Hva sier egentlig engleprinsessen?

Prinsessen og englekollega Elisabeth Samnøy koker åndelig føde for den norske folkesjelen etter selvkomponert oppskrift. Jeg tror mange har smakt, og vil smake.

Mange synes det er vanskelig å gripe hva prinsesse Märtha Louise prøver å si. Det forstår jeg – etter å har truffet henne ansikt til ansikt. Men det er ikke mindre grunn til å lytte av den grunn – heller mer, tror jeg.

Det er all grunn til å tro at prinsessen står 100 prosent for inneholdet i boka «Møt din skytsengel». Jeg tror boken er prinsessens personlige livsmestringsoppskrift. Dette er hennes beskrivelse av veien ned fra det ensomme prinsessetårnet.

Det er ingen grunn til å tro at hun er ute etter lett-jente penger – da kunne hun fortsatt å fortelle eventyr. I alt hun foretar seg nå er hun fullstendig klar over prisen hun må betale i form av spott og spytt fra tabloider, kristne, akademikere og andre som mener prinsessen er i ferd med å flakse inn i det blå.

Prinsessen sier selv at folk gjerne må le av dette – poenget hennes er at da snakker i alle fall folk om dette. Forfatterne blir for misjonærer å regne når de nå legger ut på engleturne til flere deler av landet.

Det er all grunn til å ta prinsessen på alvor. Og det synes jeg vi skal gjøre. Vi skal ikke raljerere og fleipe dette vekk. Prinsessen treffer et behov i den norske folkesjela.

Hun snakker om noe som treffer spesielt kvinner i alderen 30-60. Kvinner som lever hektisk liv og forsøker å mestre livets mange fasetter.

Da jeg intervjuet henne virket hun fullstendig overbevist. Men hun avviser at dette dreier seg om religion eller tro. Engleboken er en personlighetsutviklingsbok med en åndelig dimensjon. Hver gang vi berørt hennes personlige tro og utøvelse av denne koblet hun seg til Den norske kirke. Englene og chakraene frikobler hun fra kirken og religionen. Samnøy og prinsessen mener åndelige opplevelser uten problemer skjer og kan skje utenfor de religiøse rommene. Prinsessens engler beveger seg fritt mellom alle religioner og tjener en univsersell gudskraft.

Prinsessens behov for åndelige og overnaturlige erfaringer sammenfaller med den økende vekten som det er på dette i de kristne forsamlingene. Vi ser at Oasebevegelsen løfter frem det overnaturlige. Det karismatiske er på fremmarsj. Suggerende lovsang skyver på salmeskatten. Lattervekkelsen fra Toronto er et annet eksempel.

Prinsessen står midt i et felt der en kan gjøre alt fra å snakke med hester til å helbrede. Svigermoren hennes er en av landets fremste på krystall-healing. Marianne Behn sitter også fremst på skjermen når alternativbevegelsen snart overtar for morgenandakten. TVNorge har hatt en vanvittig økning av programmer som forkynner tunge budskap fra fra a

lternativmiljøet. Klarsynthet er en yrkestittel selv en femåring kjenner til.

Det er en tørst etter berøringskonktakt og fysiske erfaringer utover den grå hverdagen og innenfor kirkens vegger.  Hvordan skal folkekirken møte dette? Skal vi si ja til krystaller eller profetisk tale – eller kanskje begge deler?

Skal vi åpne for folkets åndelige erfaringer når de kommer innom?

Eller skal vi slå dem i hodet med bibelen om sky dem som den onde sjøl?

Prinsessen og hennes engledisipler vil ha åndelige erfaring. For den som gidder å lese litt og sette seg inn i dette vil en se mange parallell

er til kristen lære, forskjellen er at man plukker litt og litt der. Et viktig spørsmål er om det går an å legge sammen puslespillet på ”den riktige måten”. For Skytsenglene er Jesuskopier som går ved prinsessens side hver dag, en å meditere med (be til), en som hjelper med å ta rette valg, en som lærer prinsessen hvordan livet skal leves, skytsengelens budskap er at du er unik og elsket over alt.

Noe av det mest interessant er veien frem. Likheten er slående en omvendelse. Du må erkjenne at du trenger hjelp, at du sliter med ting i livet litt ditt som du ikke kan håndtere selv, at du trenger kjærlighet og å elskes, du må skyve andre enn deg selv til side.

Kanskje sitter vi på åndelige nøkler som kan stikkes i nøkkelhullene?

Prinsessen fortjener å bli tatt på alvor – hun setter ord på noe mange kjenner – alternativbevegelsen hyller henne – hun hjelper et helt folk til å snakke om åndelighet.

Hvordan bør kristne og kirkene møte dette?