Øyvind Woie

76

Hva sier egentlig engleprinsessen?

Publisert: 25. okt 2009

Prinsessen og englekollega Elisabeth Samnøy koker åndelig føde for den norske folkesjelen etter selvkomponert oppskrift. Jeg tror mange har smakt, og vil smake.

Mange synes det er vanskelig å gripe hva prinsesse Märtha Louise prøver å si. Det forstår jeg – etter å har truffet henne ansikt til ansikt. Men det er ikke mindre grunn til å lytte av den grunn – heller mer, tror jeg.

Det er all grunn til å tro at prinsessen står 100 prosent for inneholdet i boka «Møt din skytsengel». Jeg tror boken er prinsessens personlige livsmestringsoppskrift. Dette er hennes beskrivelse av veien ned fra det ensomme prinsessetårnet.

Det er ingen grunn til å tro at hun er ute etter lett-jente penger – da kunne hun fortsatt å fortelle eventyr. I alt hun foretar seg nå er hun fullstendig klar over prisen hun må betale i form av spott og spytt fra tabloider, kristne, akademikere og andre som mener prinsessen er i ferd med å flakse inn i det blå.

Prinsessen sier selv at folk gjerne må le av dette – poenget hennes er at da snakker i alle fall folk om dette. Forfatterne blir for misjonærer å regne når de nå legger ut på engleturne til flere deler av landet.

Det er all grunn til å ta prinsessen på alvor. Og det synes jeg vi skal gjøre. Vi skal ikke raljerere og fleipe dette vekk. Prinsessen treffer et behov i den norske folkesjela.

Hun snakker om noe som treffer spesielt kvinner i alderen 30-60. Kvinner som lever hektisk liv og forsøker å mestre livets mange fasetter.

Da jeg intervjuet henne virket hun fullstendig overbevist. Men hun avviser at dette dreier seg om religion eller tro. Engleboken er en personlighetsutviklingsbok med en åndelig dimensjon. Hver gang vi berørt hennes personlige tro og utøvelse av denne koblet hun seg til Den norske kirke. Englene og chakraene frikobler hun fra kirken og religionen. Samnøy og prinsessen mener åndelige opplevelser uten problemer skjer og kan skje utenfor de religiøse rommene. Prinsessens engler beveger seg fritt mellom alle religioner og tjener en univsersell gudskraft.

Prinsessens behov for åndelige og overnaturlige erfaringer sammenfaller med den økende vekten som det er på dette i de kristne forsamlingene. Vi ser at Oasebevegelsen løfter frem det overnaturlige. Det karismatiske er på fremmarsj. Suggerende lovsang skyver på salmeskatten. Lattervekkelsen fra Toronto er et annet eksempel.

Prinsessen står midt i et felt der en kan gjøre alt fra å snakke med hester til å helbrede. Svigermoren hennes er en av landets fremste på krystall-healing. Marianne Behn sitter også fremst på skjermen når alternativbevegelsen snart overtar for morgenandakten. TVNorge har hatt en vanvittig økning av programmer som forkynner tunge budskap fra fra a

lternativmiljøet. Klarsynthet er en yrkestittel selv en femåring kjenner til.

Det er en tørst etter berøringskonktakt og fysiske erfaringer utover den grå hverdagen og innenfor kirkens vegger.  Hvordan skal folkekirken møte dette? Skal vi si ja til krystaller eller profetisk tale – eller kanskje begge deler?

Skal vi åpne for folkets åndelige erfaringer når de kommer innom? 

Eller skal vi slå dem i hodet med bibelen om sky dem som den onde sjøl?

Prinsessen og hennes engledisipler vil ha åndelige erfaring. For den som gidder å lese litt og sette seg inn i dette vil en se mange parallell

er til kristen lære, forskjellen er at man plukker litt og litt der. Et viktig spørsmål er om det går an å legge sammen puslespillet på ”den riktige måten”. For Skytsenglene er Jesuskopier som går ved prinsessens side hver dag, en å meditere med (be til), en som hjelper med å ta rette valg, en som lærer prinsessen hvordan livet skal leves, skytsengelens budskap er at du er unik og elsket over alt.

Noe av det mest interessant er veien frem. Likheten er slående en omvendelse. Du må erkjenne at du trenger hjelp, at du sliter med ting i livet litt ditt som du ikke kan håndtere selv, at du trenger kjærlighet og å elskes, du må skyve andre enn deg selv til side. 

Kanskje sitter vi på åndelige nøkler som kan stikkes i nøkkelhullene?

Prinsessen fortjener å bli tatt på alvor – hun setter ord på noe mange kjenner – alternativbevegelsen hyller henne – hun hjelper et helt folk til å snakke om åndelighet. 

Hvordan bør kristne og kirkene møte dette?

Kommentar #1

Knut Heidelberg

39 innlegg  283 kommentarer

RE: Hva sier egentlig engleprinsessen?

Publisert rundt 12 år siden
25.10.09 kl. 13:06 skrev Øyvind Woie:

Det er all grunn til å ta prinsessen på alvor. Og det synes jeg vi skal gjøre. Vi skal ikke raljerere og fleipe dette vekk. Prinsessen treffer et behov i den norske folkesjela.

Men også julenissen treffer et behov i den norske folkesjela, så hvis argumentet er at det som treffer et behov i den norske folkesjela samtidig kvalifiserer til at behovets talspersoner må tas alvorlig, da har jeg falt av den karusellen. Det jeg skal være enig med deg i er at noe ved det prinsessen formidler av englefantasier bør vi faktisk ta meget alvorlig, og det er det faktum at i vår opplyste verden er det irrasjonelle et faktor som både er økonomisk innbringende og noe som enkelte finner trøst og mening i. Dette er en bekymring vi absolutt bør ta på alvor, men det alvoret er jeg ikke villig til å overføre til profetene for det irrasjonelle. Slik ser jeg saken.

Kommentar #2

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Alle som tror på noe fortjener like stor respekt

Publisert rundt 12 år siden

Man skal aldri "mobbe" dem som tror på noe. Enten det er julenissen, gud, engler, underjordiske, spøkelser, osv, osv. Alle fortjener like stor respekt for det de tror på.

Så lenge man viser sin annerledes neste den samme respekten man selv forventer for sin egen tro, fortjener man den respekten man ønsker for sin tro.

Kommentar #3

Knut Heidelberg

39 innlegg  283 kommentarer

RE: Alle som tror på noe fortjener like stor respekt

Publisert rundt 12 år siden
25.10.09 kl. 16:25 skrev Sølvi Sveen:

Man skal aldri "mobbe" dem som tror på noe. Enten det er julenissen, gud, engler, underjordiske, spøkelser, osv, osv. Alle fortjener like stor respekt for det de tror på.

Så lenge man viser sin annerledes neste den samme respekten man selv forventer for sin egen tro, fortjener man den respekten man ønsker for sin tro.

Jeg reagerer på at du omtaler det jeg skriver som mobbing. Det blir ikke noe bedre av at du bruker anførselstegn, i mine øyne. Jeg er uenig med deg i at alle fortjener like stor respekt for det de tror på. Grunnen til det er at det finnes ting man kan tro på som er uheldig å tro på. Nå sier jeg ikke at englefantasiene til prinsessen er skadelige, men jeg understreker at din påstand om at alle fortjener respekt for sin tro, ikke er en sunn holdning. Jeg synes derimot at det er mer redelig og ærlig overfor alle mennesker at den troen de har og den troen de formidler videre, fortjener den respekt at den ustettes for kritiske tilbakemeldinger. Og her peker jeg på noe meget viktig som du ikke nevner, nemlig at prinsessen ikke bare forholder seg til sin tro, men hun forholder seg til den som forkynner. Hun forkynner sin tro til andre og formidler den videre. Det er her kritikken skal rettes inn, og det er her ditt argument faller sammen om at alle fortjener like stor respekt for det de tror på.

Jeg vil for fremtiden sette pris på at du unnlater å knytte ordet "mobbing" til det jeg skriver. Du må gjerne tro at jeg mobber, men du fortjener ingen respekt for det når du formilder en slik usannhet videre i anførselstegn eller ikke. (Dette siste som en synliggjøring på at argumentet ditt har begrenset gyldighet når en tro videreformidles.)

Kommentar #4

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

RE: RE: Alle som tror på noe fortjener like stor respekt

Publisert rundt 12 år siden
25.10.09 kl. 16:32 skrev Knut K.S.M. Heidelberg:25.10.09 kl. 16:25 skrev Sølvi Sveen:

Man skal aldri "mobbe" dem som tror på noe. Enten det er julenissen, gud, engler, underjordiske, spøkelser, osv, osv. Alle fortjener like stor respekt for det de tror på.

Så lenge man viser sin annerledes neste den samme respekten man selv forventer for sin egen tro, fortjener man den respekten man ønsker for sin tro.

Jeg reagerer på at du omtaler det jeg skriver som mobbing. Det blir ikke noe bedre av at du bruker anførselstegn, i mine øyne. Jeg er uenig med deg i at alle fortjener like stor respekt for det de tror på. Grunnen til det er at det finnes ting man kan tro på som er uheldig å tro på. Nå sier jeg ikke at englefantasiene til prinsessen er skadelige, men jeg understreker at din påstand om at alle fortjener respekt for sin tro, ikke er en sunn holdning. Jeg synes derimot at det er mer redelig og ærlig overfor alle mennesker at den troen de har og den troen de formidler videre, fortjener den respekt at den ustettes for kritiske tilbakemeldinger. Og her peker jeg på noe meget viktig som du ikke nevner, nemlig at prinsessen ikke bare forholder seg til sin tro, men hun forholder seg til den som forkynner. Hun forkynner sin tro til andre og formidler den videre. Det er her kritikken skal rettes inn, og det er her ditt argument faller sammen om at alle fortjener like stor respekt for det de tror på.

Jeg vil for fremtiden sette pris på at du unnlater å knytte ordet "mobbing" til det jeg skriver. Du må gjerne tro at jeg mobber, men du fortjener ingen respekt for det når du formilder en slik usannhet videre i anførselstegn eller ikke. (Dette siste som en synliggjøring på at argumentet ditt har begrenset gyldighet når en tro videreformidles.)

 Det var ikke ment til deg personlig og det du skrev. Hadde det vært det, ville jeg sitert noe av det du skrev :) Det jeg skrev om mobbing var generelt ment. Og det var ment i den forstand at man aldri skal krenke eller mobbe en person som forteller om det han/hun tror på. Alle fortjener lik respekt for sin personlige tro mener jeg. Blir man nedlatende mot folks personlige tro bør man stille sin egen tro i samme lyset mener jeg.

Formidlingen av hva man tror på i den forstand at man forsøker å "dytte" sin egen tro på andre kan imidlertid stilles kritikk til. Men det er en helt annen diskusjon mener jeg. For da går det på flere ting. Feks om man formidler et budskap til folk som helt frivillig møter opp for å høre, eller om man forsøker å få gjennomslag for sin tro i det offentlige rom, lokker barn som ikke er gamle nok til selv å ta stilling til hva tro er, driver med oppsøkende misjon, osv. Her er mange gråsoner og svært vanskelig å si noe svart/hvitt.

Å snakke kun om kristendom i sin helhet, andre religioner i sin helhet, og alle såkalte "alternative" ting i sin helhet, innebærer at man i utgangspunket bør respektere alle sitt personlige valg av tro. Virkemidlene som brukes for å fremme sin tro til andre kan være kritikkverdige, men også her blir det ofte feil dersom man kritiserer en hel tro. For innen alle religioner blir budskapet i en eller flere kretser formidlet på kritikkverdige måter.

Kommentar #5

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

RE: Hva sier egentlig engleprinsessen?

Publisert rundt 12 år siden
25.10.09 kl. 13:06 skrev Øyvind Woie:

Prinsessen og englekollega Elisabeth Samnøy koker åndelig føde for den norske folkesjelen etter selvkomponert oppskrift. Jeg tror mange har smakt, og vil smake.

Prinsessen står midt i et felt der en kan gjøre alt fra å snakke med hester til å helbrede. Svigermoren hennes er en av landets fremste på krystall-healing. Marianne Behn sitter også fremst på skjermen når alternativbevegelsen snart overtar morgenandakten.

Eller skal vi slå dem i hodet med bibelen om sky dem som den onde sjøl?

Kanskje sitter vi på åndelige nøkler som kan stikkes i nøkkelhullene?

Prinsessen fortjener å bli tatt på alvor – hun setter ord på noe mange kjenner – alternativbevegelsen hyller henne – hun hjelper et helt folk til å snakke om åndelighet. 

Hvordan bør kristne og kirkene møte dette?

 :::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

La meg få det sagt jo før jo heller.  Jeg tror at Prinsesse Märta Louise er et strålende menneske.

Når hun dukker på fjernsynsskjermen  skal du lete lenge etter en så åpen, ærlig og inkluderende  person.  Hun sprudler av latter, fantasi og empati. Hun er altså ingen egosentriker som lukker seg inne i sitt eget skall.  Hun har nok vert mange svigermødres drøm i lange tider har jeg visshet om.  Men bare en kan jo trekke det loddet som vi vet.

 

Personlig synes jeg det er tragisk at prinsessen er kommet opp i dette.   Alternativbevegelsen er ikke noe nytt i ”åndeverdenen”.  Den har eksistert siden kristendommens begynnelse i en eller annen form, og lenge før det også.  Men navna har skiftet. Jeg mener det ikke er respektløst å antyde at prinsessen er påvirket utenfra av dette og valgt sin vei her. 

Når det gjelder bevegelsen så skal en ikke "slå dem i hodet med Bibelen". Det synes jeg er respektløs tale overfor dem som tror på Bibelen.  Men det er fullt legitimt å si ut fra Bibelen hva som er rett og galt. ( nå får jeg nok et kobbel av filosofiske yppersteprester etter meg.)   Men Bibelen er vår eneste rettesnor  (kanon) enten en tror det eller ikke. Hvordan skulle det gått ellers  Den er ikke dyttet på oss !  Vi har fått den, opprinnelig av Mesteren fra Nasaret.

Den har måttet gå mange krokveier gjennom historien, blant annet mellom slike bevegelser som dette, før den nådde frem til oss. Og det var så visst ikke noe puslespill.  Derfor bør ikke Alternativ-

bevegelsens "åndelige nøkler" brukes i det hele tatt. 

Prinsesse Märta Louise og Elisabeth Samnøy var kanskje flinke å snakke for seg, og engasjerte på TV ved lanseringen av sin nye bok - - men, etterpå var jeg like klok.

Det som aldri har vert spurt prinsessen om, så vidt jeg vet, er en grundig forklaring på hvorfor denne skolen deres skal ha navnet Astarte.  Et nytt navn som nå er dukket og som lovprises av prinsessen er ”Kybalion”, angivelig en filosofisk retning fra et eller sted i historiens mørke. Unnskyld min uvitenhet, men kunne vi få oppklart hva dette er for noe da.  Astarte vet de fleste av oss rimelig godt hva det er.  Men dersom kybalion  har noe med ”Kybele”  omtalt i leksikon, så ser vi godt hva retning alternativbevegelsen tar.   Det begynner å nærme seg  ”kvinnen Jesabel” omtalt i Åpenbarings boken,  Det skal jeg komme tilbake til ved en senere anledning.  

Kristne og kirken bør møte dette med opplysning og blottlegging av åndene i dette.  Og dette bør gjøres av dem som har autoritet til dette,  ellers "må steinene rope" 

MVH magnus L

Kommentar #6

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

RE: RE: Hva sier egentlig engleprinsessen?

Publisert rundt 12 år siden
25.10.09 kl. 20:38 skrev Magnus Leirgulen:

La meg få det sagt jo før jo heller.  Jeg tror at Prinsesse Märta Louise er et strålende menneske.

Når hun dukker på fjernsynsskjermen  skal du lete lenge etter en så åpen, ærlig og inkluderende  person.  Hun sprudler av latter, fantasi og empati. Hun er altså ingen egosentriker som lukker seg inne i sitt eget skall.  Hun har nok vert mange svigermødres drøm i lange tider har jeg visshet om.  Men bare en kan jo trekke det loddet som vi vet.

 ----------------------

Dette var det best i det du skrev Magnus!

Hvis det er så mange som er opptatt av å "prøve åndene" som Märta formidler, hvilke kriterier bruker dere egentlig? - Er det nok å gå med en merkelapp på om hvilket trossamfunn en tilhører? 

Øyvind Woie hadde igjen et meget godt innlegg.

mvh  Mette

Kommentar #7

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

RE: RE: RE: Hva sier egentlig engleprinsessen?

Publisert rundt 12 år siden
25.10.09 kl. 22:56 skrev Mette Müller:25.10.09 kl. 20:38 skrev Magnus Leirgulen:

La meg få det sagt jo før jo heller.  Jeg tror at Prinsesse Märta Louise er et strålende menneske.

Når hun dukker på fjernsynsskjermen  skal du lete lenge etter en så åpen, ærlig og inkluderende  person.  Hun sprudler av latter, fantasi og empati. Hun er altså ingen egosentriker som lukker seg inne i sitt eget skall.  Hun har nok vert mange svigermødres drøm i lange tider har jeg visshet om.  Men bare en kan jo trekke det loddet som vi vet.

 ----------------------

Dette var det best i det du skrev Magnus!

Hvis det er så mange som er opptatt av å "prøve åndene" som Märta formidler, hvilke kriterier bruker dere egentlig? - Er det nok å gå med en merkelapp på om hvilket trossamfunn en tilhører? 

Øyvind Woie hadde igjen et meget godt innlegg.

mvh  Mette

 Hei Mette !   Jesu Kristi sanne menighet har bare en genuin Ånd å forholde seg til: Den Hellige Ånd;  DHÅ, også kalt Guds Ånd eller Jersui Kristi Ånd. Den såkalte Tredje person i Treenigheten.  Jesu kristi sanne menighet skal ha sanne lemmer med forskjelige tjenestegaver.  Forkynnere, evangelister, og noen til å "prøve åndene"  som du skriver.  og mange, mange flere.  Kriteriet for å prøve åndene er Guds Ord sammen med  DHÅ.  Den som på en rett måte prøver å prøve åndene må ha dette lys i sitt hjerte, ellers kan det gå galt, forferdelig galt.  Men det kan også gå forferdelig galt om ingen vil prøve åndene, eller ikke tør det på grunn av eksterne krefter.  Dette er hovedsaken til at så mye Kristus fiendtlige ånder har ødelagt for den sanne menighet.  Disse nåndene virker som regel ikke  "fientlige" i startfasen, men etter hvert viser de sitt ansikt, og besetter mennesker med sin makt.  Det finnes utallige eksempler på dette både i vårt land og ellers den "kristne" verden, både i dag og nedover i historien.

Et "ypperlig"   og ferskt eksempel på dette er menighetssaken i Knudby i Sverige for noen år siden.  Det begynte vakkert og fint der også med Kristus lignende ånder og "bruder" som etterhvert tok kvelertak på menigheten, og som vi vet endte det i tragedie.  Hadde det vert noen som hadde hatt myndighet til å si fra på et tidlig tidspunkt, slik som det skal gjøres etter Bibelsk mønster hadde dette vert unngått. 

Problemet er altså at det ikke er så mange som "prøver åndene", men for få. Det er kanskje fordi det er en vanskelig og utakknemlig oppgave. Men de som gjør det i den rette Ånd gjør det for Jesus og ikke for mennesker, men til menneskets beste.  Dette handler ikke spesielt om trossamfunn,  men om gode og onde ånder.  Fysiske merkelapper har ikke noe for seg i denne sammenheng.

Håper jeg har gitt noenlunde svar på det du spurte om.

MVH magnus L  

Kommentar #8

Knut Heidelberg

39 innlegg  283 kommentarer

RE: RE: RE: Alle som tror på noe fortjener like stor respekt

Publisert rundt 12 år siden
25.10.09 kl. 18:12 skrev Sølvi Sveen:

Å snakke kun om kristendom i sin helhet, andre religioner i sin helhet, og alle såkalte "alternative" ting i sin helhet, innebærer at man i utgangspunket bør respektere alle sitt personlige valg av tro.

Jeg er av den oppfatning at vi ikke har rett til å respektere alles personlige valg av tro. Det finnes tro som skader både en selv og andre mennesker. Ikke noe av dette bør respektere. Når det gjelder kristendom som jeg representerer, synes jeg det heller ikke er slik at vi bør repspektere min tro. Det er et historisk faktum at kristendom har påført mennesker ufattelig lidelse. Kristendom er ikke nødvendigvis en god tro. Det er kristendommens tragedie. Prinsessens engler får være prinsessens engler, men i det øyeblikk hun offentlig forkynner sine engler, da er det ingen her i verden som kan kreve at jeg skal respektere slikt vrøvl. Mitt utgangspunkt er mennesket og dets integritet, ikke det vrøvl mennesket lirer av seg. Jeg er bekymret over at du tilsynelatende ikke griper dette poenget. I mine øyne vrøvler og leker prinsessen med andre mennesker nettopp fordi hun forkynner og tjener penger på sitt irrasjonelle livssyn. Det er rett og slett lureri i mine øyne.

Kommentar #9

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

RE: RE: RE: RE: Alle som tror på noe fortjener like stor respekt

Publisert rundt 12 år siden
26.10.09 kl. 19:55 skrev Knut K.S.M. Heidelberg:25.10.09 kl. 18:12 skrev Sølvi Sveen:

Å snakke kun om kristendom i sin helhet, andre religioner i sin helhet, og alle såkalte "alternative" ting i sin helhet, innebærer at man i utgangspunket bør respektere alle sitt personlige valg av tro.

Jeg er av den oppfatning at vi ikke har rett til å respektere alles personlige valg av tro. Det finnes tro som skader både en selv og andre mennesker. Ikke noe av dette bør respektere. Når det gjelder kristendom som jeg representerer, synes jeg det heller ikke er slik at vi bør repspektere min tro. Det er et historisk faktum at kristendom har påført mennesker ufattelig lidelse. Kristendom er ikke nødvendigvis en god tro. Det er kristendommens tragedie. Prinsessens engler får være prinsessens engler, men i det øyeblikk hun offentlig forkynner sine engler, da er det ingen her i verden som kan kreve at jeg skal respektere slikt vrøvl. Mitt utgangspunkt er mennesket og dets integritet, ikke det vrøvl mennesket lirer av seg. Jeg er bekymret over at du tilsynelatende ikke griper dette poenget. I mine øyne vrøvler og leker prinsessen med andre mennesker nettopp fordi hun forkynner og tjener penger på sitt irrasjonelle livssyn. Det er rett og slett lureri i mine øyne.

 Jeg tror ikke vi er så veldig uenige. Leser du det jeg skrev en gang til vil du se at jeg er åpen for kritikk av måten man formidler sin tro ovenfor andre mennesker. Det er stor forskjell på å fortelle at "jeg tror...slik og slik, og det gjør meg lykkelig", og det å si til en annen på en eller annen måte at "min tro er også den rette for deg....".

Dersom det kommer et voksent oppegående menneske og henvender seg til Martha, deg, meg, eller hvem som helst andre, og ønsker å få vite mer om troen man har, så er det helt greit mener jeg. Dersom man imidlertid løper rundt og forsøker å "frelse" andre som ikke har bedt om det, kan virkemidlene av og til være svært kritikkverdige.

Men uansett hva jeg tror på, du tror på, eller noen andre tror på, må i utgangspunktet likestilles og respekteres at man personlig har valgt, mener jeg.

Kommentar #10

Knut Heidelberg

39 innlegg  283 kommentarer

RE: RE: RE: RE: RE: Alle som tror på noe fortjener like stor respekt

Publisert rundt 12 år siden
26.10.09 kl. 20:04 skrev Sølvi Sveen:

Men uansett hva jeg tror på, du tror på, eller noen andre tror på, må i utgangspunktet likestilles og respekteres at man personlig har valgt, mener jeg.

Det er her våre veier skilles. Jeg krever ikke at noen må respektere min tro. Jeg krever heller ikke at noen må likestille min tro med andres krav på egen tro. Jeg krever utelukkende å bli vurdert på resultatet av min tro. Når prinsessen hevder at andre godt kan le av den tro hun forkynner, da gjør hun samtidig krav på å opphøye sin engletro til noe mer enn det andre ler av. Hun gjør krav på en dogmatikk. Jeg mener prinsessen her leker med andre mennesker og bør skamme seg. Jeg kan rett og slett ikke respektere slike påstander som hun har ført til torgs.

Men nå har vi vel sagt nok om å være uenige i denne sak?

Kommentar #11

jan georg stokkeland

40 innlegg  65 kommentarer

respekt

Publisert rundt 12 år siden

Jeg føler konge huset skal en akte  det er noe gudomilig over det drømmer visjoner viser kongen

marta loise hver sin tro og respetkter så har vi fred.

be og velsing

nytt liv media hadde en program serie noe ble borte på veien.

bord bønn. respekt foreldre . konge la oss få det tilbake og gjennreise landet

Kommentar #12

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

RE: RE: RE: RE: Hva sier egentlig engleprinsessen?

Publisert rundt 12 år siden
26.10.09 kl. 12:17 skrev Magnus Leirgulen:   Hei Mette !   Jesu Kristi sanne menighet har bare en genuin Ånd å forholde seg til: Den Hellige Ånd;  DHÅ, også kalt Guds Ånd eller Jersui Kristi Ånd. Den såkalte Tredje person i Treenigheten.  Jesu kristi sanne menighet skal ha sanne lemmer med forskjelige tjenestegaver.  Forkynnere, evangelister, og noen til å "prøve åndene"  som du skriver.  og mange, mange flere.  Kriteriet for å prøve åndene er Guds Ord sammen med  DHÅ.  Den som på en rett måte prøver å prøve åndene må ha dette lys i sitt hjerte, ellers kan det gå galt, forferdelig galt.  Men det kan også gå forferdelig galt om ingen vil prøve åndene, eller ikke tør det på grunn av eksterne krefter.  Dette er hovedsaken til at så mye Kristus fiendtlige ånder har ødelagt for den sanne menighet.  Disse nåndene virker som regel ikke  "fientlige" i startfasen, men etter hvert viser de sitt ansikt, og besetter mennesker med sin makt.  Det finnes utallige eksempler på dette både i vårt land og ellers den "kristne" verden, både i dag og nedover i historien.

Et "ypperlig"   og ferskt eksempel på dette er menighetssaken i Knudby i Sverige for noen år siden.  Det begynte vakkert og fint der også med Kristus lignende ånder og "bruder" som etterhvert tok kvelertak på menigheten, og som vi vet endte det i tragedie.  Hadde det vert noen som hadde hatt myndighet til å si fra på et tidlig tidspunkt, slik som det skal gjøres etter Bibelsk mønster hadde dette vert unngått. 

Problemet er altså at det ikke er så mange som "prøver åndene", men for få. Det er kanskje fordi det er en vanskelig og utakknemlig oppgave. Men de som gjør det i den rette Ånd gjør det for Jesus og ikke for mennesker, men til menneskets beste.  Dette handler ikke spesielt om trossamfunn,  men om gode og onde ånder.  Fysiske merkelapper har ikke noe for seg i denne sammenheng.

Håper jeg har gitt noenlunde svar på det du spurte om.

MVH magnus L  

 Takk for svar Magnus!

Vi er enige om det aller første: - La "den hellige ånd" - Jesu ånd, være det vi møter de ulike åndene med. Men der stopper enigheten.

For du vil underkaste deg andre mennesker og forkynnere, som oppnevner seg til å "undersøke åndene" for deg? - Er ikke dette nettopp den rissikosporten du advarte mot i forhold til Knuteby?

Må ikke hvert enkelt menneske, på et selvstendig grunnlag, "prøve ånden" ved hjelp av det "Guds lys" som de har nedlagt i sitt eget indre? - Havner vi ikke ellers i fare for å følge farriseere?

Det jeg synes å se mye av i dag innen kristen forkynnelse (her representert med din kommentar), er ikke "et frelsens budskap" for den enkelte og vårt samfunn?- Men heller et budskap som er basert på frykt for det ukjente? - Det ukjente som represesenteres gjennom et annet menneske, -  i form av et annet "språk", som er formidlet i en noe annen kultur?

Vi har "kjent" Märtha siden hun var barn. Hun har vokst opp i vår kultur og kommer med et budskap som for henne er i overensstemmelse med Jesu lære. Hva er det egentlig noen frykter fra henne, når de ser at hun stråler ut sitt eget indre lys som hun vil dele med andre?

Er det rart hun ler? - Hun må jo le av oss. - Eller skulle hun gråte fordi vi er så redde?

"Min tro den er så fast en borg" , den er min kjærlighet, som jeg ikke ønsker å gjøre noe vondt... Men jeg må ikke gjøre den til en festning for krigføring?

mvh  Mette

Kommentar #13

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

RE: RE: RE: RE: RE: Hva sier egentlig engleprinsessen?

Publisert rundt 12 år siden
28.10.09 kl. 10:12 skrev Mette Müller:26.10.09 kl. 12:17 skrev Magnus Leirgulen:   Hei Mette !   Jesu Kristi sanne menighet har bare en genuin Ånd å forholde seg til: Den Hellige Ånd;  DHÅ, også kalt Guds Ånd eller Jersui Kristi Ånd. Den såkalte Tredje person i Treenigheten.  Jesu kristi sanne menighet skal ha sanne lemmer med forskjelige tjenestegaver.  Forkynnere, evangelister, og noen til å "prøve åndene"  som du skriver.  og mange, mange flere.  Kriteriet for å prøve åndene er Guds Ord sammen med  DHÅ.  Den som på en rett måte prøver å prøve åndene må ha dette lys i sitt hjerte, ellers kan det gå galt, forferdelig galt.  Men det kan også gå forferdelig galt om ingen vil prøve åndene, eller ikke tør det på grunn av eksterne krefter.  Dette er hovedsaken til at så mye Kristus fiendtlige ånder har ødelagt for den sanne menighet.  Disse nåndene virker som regel ikke  "fientlige" i startfasen, men etter hvert viser de sitt ansikt, og besetter mennesker med sin makt.  Det finnes utallige eksempler på dette både i vårt land og ellers den "kristne" verden, både i dag og nedover i historien.

Et "ypperlig"   og ferskt eksempel på dette er menighetssaken i Knudby i Sverige for noen år siden.  Det begynte vakkert og fint der også med Kristus lignende ånder og "bruder" som etterhvert tok kvelertak på menigheten, og som vi vet endte det i tragedie.  Hadde det vert noen som hadde hatt myndighet til å si fra på et tidlig tidspunkt, slik som det skal gjøres etter Bibelsk mønster hadde dette vert unngått. 

Problemet er altså at det ikke er så mange som "prøver åndene", men for få. Det er kanskje fordi det er en vanskelig og utakknemlig oppgave. Men de som gjør det i den rette Ånd gjør det for Jesus og ikke for mennesker, men til menneskets beste.  Dette handler ikke spesielt om trossamfunn,  men om gode og onde ånder.  Fysiske merkelapper har ikke noe for seg i denne sammenheng.

Håper jeg har gitt noenlunde svar på det du spurte om.

MVH magnus L  

 Takk for svar Magnus!

Vi er enige om det aller første: - La "den hellige ånd" - Jesu ånd, være det vi møter de ulike åndene med. Men der stopper enigheten.

For du vil underkaste deg andre mennesker og forkynnere, som oppnevner seg til å "undersøke åndene" for deg? - Er ikke dette nettopp den rissikosporten du advarte mot i forhold til Knuteby?

Må ikke hvert enkelt menneske, på et selvstendig grunnlag, "prøve ånden" ved hjelp av det "Guds lys" som de har nedlagt i sitt eget indre? - Havner vi ikke ellers i fare for å følge farriseere?

Det jeg synes å se mye av i dag innen kristen forkynnelse (her representert med din kommentar), er ikke "et frelsens budskap" for den enkelte og vårt samfunn?- Men heller et budskap som er basert på frykt for det ukjente? - Det ukjente som represesenteres gjennom et annet menneske, -  i form av et annet "språk", som er formidlet i en noe annen kultur?

Vi har "kjent" Märtha siden hun var barn. Hun har vokst opp i vår kultur og kommer med et budskap som for henne er i overensstemmelse med Jesu lære.

mvh  Mette

  Jeg forstår hva du mener og er delvis enig med deg.  Det som likevel er klart erat Gud har ordnet det slik at noen i menigheten får tjenesteoppgaven med "å prøve åndene"  dette er en viktig tjeneste som ikke må forsømmes.  Kriterien og bedømmelsesmalen er Guds eget ord ved hjelp av Den Hellige Ånd.                                                                                                                                                         Disse skal rope ut når de ser avvik i forhold til Ordet og Ånden. De har jo ingen makt til annet enn å si fra.  Samtidig skal også disse prøves av menigheten, dette er kvalitetssikringen.  En skal ikke underkaste seg noe som helst, annet enn Guds Ord - veiledet av DHÅ.

De fleste av oss har lært å bli glad i vår prinsesse, Märtha Louise.  Men det gir henne ikke fritt leide i denne sammenheng av den grunn. Tvert i mot - og ikke minst fordi hun uttaler seg offentlig.  Om det "for henne" er i overensstemmelse med Jesu lære vet ikke jeg.  Men hun forkynner noe offentlig som er milevis fra  Bibelens og Jesu lære, det er hovedsaken.  Bare navnet på hennes skole "Astarte" sier veldig mye om den saken.   Derfor er det viktig å si fra både på tross av, men også på grunn av at vi er glad i henne.

MVH magnus L

.

Kommentar #14

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

RE: RE: RE: RE: RE: RE: Hva sier egentlig engleprinsessen?

Publisert rundt 12 år siden
28.10.09 kl. 11:45 skrev Magnus Leirgulen:    Jeg forstår hva du mener og er delvis enig med deg.  Det som likevel er klart erat Gud har ordnet det slik at noen i menigheten får tjenesteoppgaven med "å prøve åndene"  dette er en viktig tjeneste som ikke må forsømmes.  Kriterien og bedømmelsesmalen er Guds eget ord ved hjelp av Den Hellige Ånd.                                                                                                                                                         Disse skal rope ut når de ser avvik i forhold til Ordet og Ånden. De har jo ingen makt til annet enn å si fra.  Samtidig skal også disse prøves av menigheten, dette er kvalitetssikringen.  En skal ikke underkaste seg noe som helst, annet enn Guds Ord - veiledet av DHÅ.

De fleste av oss har lært å bli glad i vår prinsesse, Märtha Louise.  Men det gir henne ikke fritt leide i denne sammenheng av den grunn. Tvert i mot - og ikke minst fordi hun uttaler seg offentlig.  Om det "for henne" er i overensstemmelse med Jesu lære vet ikke jeg.  Men hun forkynner noe offentlig som er milevis fra  Bibelens og Jesu lære, det er hovedsaken.  Bare navnet på hennes skole "Astarte" sier veldig mye om den saken.   Derfor er det viktig å si fra både på tross av, men også på grunn av at vi er glad i henne.

MVH magnus L.

 Hei igjen Magnus L.

Nå har det seg vel mer eller mindre slik, at vi alle har havnet i "det offentlige rom", med alt det vi sender ut av oss? - Ingen av oss er fullkomne. - Så jeg vil nesten tilføye, - at vi nettopp sender ut vår uforstand, -når vi (som deg og meg) våger å delta i debatt på nett ;)

Skal det gjelde andre lover for vår prinsesse? Burde hun sitte i et høyt lukket elfenbenstårn kanskje? (ment spøkefullt)

Du beskriver hvordan lederen med menigheten er en kontrollinstans av DHÅ? - Jeg vil her bli litt personlig. Jeg hadde mitt arbeid innen en kristen organisasjon og kom inn i et styre. Der satt det mange representanter, men det var alltid  ledelsen og presten om bestemte alt på møtet, de hadde en makt!. (dette er noen år siden) - Etter møtene, - ute på gangen - da kom alle motargumentene fram. Jeg begynte å være representant for dem. - Noe som har ført meg til debattspalter, da jeg har lært å stå alene(ler) Jeg tror nettopp på, at vi må få frem ALLE stemmene! - Og at hver og en som våger å stå frem med sin ærlige stemme, ikke skal være redd for represalier fra de som har mer makt! - Det må aldri bli slik, at det er frykten vår som skal styre utviklingen.

I vår tid kan vi selv lese og skrive, - og dette gjøres! - Det er ikke gitt at en teolog kommer med en riktigere lære enn en selvlært. -  Skal jeg søke veiledning, vil jeg faktisk heller gå til andre store verdensreligioner som nå finner fotfeste i vårt land, og der finne hva de sier, som stemmer med Jesu lære.  -  Dette husker jeg biskopen i Bergen talte over i gudstjenestene mellom påske og pinse i 1996 (?) Da ble alle "dommedagsbrevene" ble presentert samlet. Filadefiamenigheten var de som kom best ut av det i Guds øyne. Det de hadde gjort, var at de hadde fordypet seg i alle nye "lærer", og tatt til seg det som var i overensstemmelse med det de hadde fra før. Slik fant de nåde for Guds øyne. 

Så når Märtha har sin tro på Jesus, - så la oss se på hva hun har kommet frem til, og hva fruktene av hennes arbeid blir? - Jeg har problem med å tro på at de kan være dårlige.

mvh  Mette

Kommentar #15

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

RE: RE: RE: RE: RE: RE: RE: Hva sier egentlig engleprinsessen?

Publisert rundt 12 år siden
28.10.09 kl. 14:44 skrev Mette Müller:28.10.09 kl. 11:45 skrev Magnus Leirgulen:    Jeg forstår hva du mener og er delvis enig med deg.  Det som likevel er klart erat Gud har ordnet det slik at noen i menigheten får tjenesteoppgaven med "å prøve åndene"  dette er en viktig tjeneste som ikke må forsømmes.  Kriterien og bedømmelsesmalen er Guds eget ord ved hjelp av Den Hellige Ånd.                                                                                                                                                         Disse skal rope ut når de ser avvik i forhold til Ordet og Ånden. De har jo ingen makt til annet enn å si fra.  Samtidig skal også disse prøves av menigheten, dette er kvalitetssikringen.  En skal ikke underkaste seg noe som helst, annet enn Guds Ord - veiledet av DHÅ.

De fleste av oss har lært å bli glad i vår prinsesse, Märtha Louise.  Men det gir henne ikke fritt leide i denne sammenheng av den grunn. Tvert i mot - og ikke minst fordi hun uttaler seg offentlig.  Om det "for henne" er i overensstemmelse med Jesu lære vet ikke jeg.  Men hun forkynner noe offentlig som er milevis fra  Bibelens og Jesu lære, det er hovedsaken.  Bare navnet på hennes skole "Astarte" sier veldig mye om den saken.   Derfor er det viktig å si fra både på tross av, men også på grunn av at vi er glad i henne.

MVH magnus L.

 Hei igjen Magnus L.

Nå har det seg vel mer eller mindre slik, at vi alle har havnet i "det offentlige rom", med alt det vi sender ut av oss? - Ingen av oss er fullkomne. - Så jeg vil nesten tilføye, - at vi nettopp sender ut vår uforstand, -når vi (som deg og meg) våger å delta i debatt på nett ;)

Skal det gjelde andre lover for vår prinsesse? Burde hun sitte i et høyt lukket elfenbenstårn kanskje? (ment spøkefullt)

Du beskriver hvordan lederen med menigheten er en kontrollinstans av DHÅ? - Jeg vil her bli litt personlig. Jeg hadde mitt arbeid innen en kristen organisasjon og kom inn i et styre. Der satt det mange representanter, men det var alltid  ledelsen og presten om bestemte alt på møtet, de hadde en makt!. (dette er noen år siden) - Etter møtene, - ute på gangen - da kom alle motargumentene fram. Jeg begynte å være representant for dem. - Noe som har ført meg til debattspalter, da jeg har lært å stå alene(ler) Jeg tror nettopp på, at vi må få frem ALLE stemmene! - Og at hver og en som våger å stå frem med sin ærlige stemme, ikke skal være redd for represalier fra de som har mer makt! - Det må aldri bli slik, at det er frykten vår som skal styre utviklingen.

I vår tid kan vi selv lese og skrive, - og dette gjøres! - Det er ikke gitt at en teolog kommer med en riktigere lære enn en selvlært. -  Skal jeg søke veiledning, vil jeg faktisk heller gå til andre store verdensreligioner som nå finner fotfeste i vårt land, og der finne hva de sier, som stemmer med Jesu lære.  -  Dette husker jeg biskopen i Bergen talte over i gudstjenestene mellom påske og pinse i 1996 (?) Da ble alle "dommedagsbrevene" ble presentert samlet. Filadefiamenigheten var de som kom best ut av det i Guds øyne. Det de hadde gjort, var at de hadde fordypet seg i alle nye "lærer", og tatt til seg det som var i overensstemmelse med det de hadde fra før. Slik fant de nåde for Guds øyne. 

Så når Märtha har sin tro på Jesus, - så la oss se på hva hun har kommet frem til, og hva fruktene av hennes arbeid blir? - Jeg har problem med å tro på at de kan være dårlige.

mvh  Mette

 Du misforstår meg noe her.  Det er ikke nødvendigvis lederen av menigheten som skal prøve åndene, det er den som får den oppgaven av Ånden.     Det er heller ikke nødvendigvis lederen av menigheten som vurtdere denne igjen.  Her har hele menigheten et ansvar, slik som i alle andre ting, vedr. menighetsarbeid.  Hver enkelt menighetslem er en viktig del av Jesu legeme som Paulus peker på.  En velfungerende og sann menighet kan ikke overse dette åndelige perspektivet.

Styresammenhengen som du har vert utsatt for har jeg bare et ord for: Usunn.  Jeg tror jeg har vert litt bort i det samme.  Jeg ble ikke lenge der.

Men jeg er ikke enig med deg at de sju menighetsbrevene i Åpenbaringsboken er "dommedagsbrev".  Tvertimot er det Jesus selv som påpeker deres åndelige forfall, (prøver åndene) nettopp med den hensikt at de må komme tilbake til den ekte og sunne lære, og deres "første kjærlighet" (Br. til Efesus)  "se jeg står for døren og banker, om noen lukker opp vil jeg komme inn og holde nattverd med ham" Br. til Laodikea

Et lite bilde til slutt.  Et menneske, eller en samling mennesker på fjelltur er på vei mot et stup som er vanskelig for dem å se på grunn av terreng og andre ting. En kjentmann, eller en som står i en annen posisjon ser dette.  Skal han da bare vente for å se hvordan dette går, eller skal han rope ut.

Dette er på en måte "åndeprøveren" sin posisjon, og så skal menneskene dette gjelder undersøke riktigheten av det.  " jødene i Berøa var av et edlere sinn. de gransket daglig i skriftene for å se omdet haddde seg slik det ble sagt dem"   kilde: Bibelen - NT

MVH magnus L

Kommentar #16

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

RE: RE: RE: RE: RE: RE: RE: RE: Hva sier egentlig engleprinsessen?

Publisert rundt 12 år siden
28.10.09 kl. 15:43 skrev Magnus Leirgulen:   Du misforstår meg noe her.  Det er ikke nødvendigvis lederen av menigheten som skal prøve åndene, det er den som får den oppgaven av Ånden.     Det er heller ikke nødvendigvis lederen av menigheten som vurtdere denne igjen.  Her har hele menigheten et ansvar, slik som i alle andre ting, vedr. menighetsarbeid.  Hver enkelt menighetslem er en viktig del av Jesu legeme som Paulus peker på.  En velfungerende og sann menighet kan ikke overse dette åndelige perspektivet.

Styresammenhengen som du har vert utsatt for har jeg bare et ord for: Usunn.  Jeg tror jeg har vert litt bort i det samme.  Jeg ble ikke lenge der.

Men jeg er ikke enig med deg at de sju menighetsbrevene i Åpenbaringsboken er "dommedagsbrev".  Tvertimot er det Jesus selv som påpeker deres åndelige forfall, (prøver åndene) nettopp med den hensikt at de må komme tilbake til den ekte og sunne lære, og deres "første kjærlighet" (Br. til Efesus)  "se jeg står for døren og banker, om noen lukker opp vil jeg komme inn og holde nattverd med ham" Br. til Laodikea

Et lite bilde til slutt.  Et menneske, eller en samling mennesker på fjelltur er på vei mot et stup som er vanskelig for dem å se på grunn av terreng og andre ting. En kjentmann, eller en som står i en annen posisjon ser dette.  Skal han da bare vente for å se hvordan dette går, eller skal han rope ut.

Dette er på en måte "åndeprøveren" sin posisjon, og så skal menneskene dette gjelder undersøke riktigheten av det.  " jødene i Berøa var av et edlere sinn. de gransket daglig i skriftene for å se omdet haddde seg slik det ble sagt dem"   kilde: Bibelen - NT

MVH magnus L

 Først: Benevnelsen "dommedagsbrev" er ikke min oppfinnelse! - Det var slik de ble presentert den gangen. Det var en begivenhet i seg selv, at det ble holdt gudstjeneste over dem hver søndag mellom påske og pinse. - Godt at de ikke kalles det lenger.

Jeg er enig med deg i beskrivelsen av hvordan "Jesu legeme" er tenkt å fungere i et samfunn. - Alle er like viktige - da vi er ulike i evner og anlegg og derfor må utfylle hverandre. - Fungerer det slik i dag, er jeg bare veldig glad.

Du har rett i at kjentmannen må advare mot farene som truer. - Men hvis mange påstår at de er kjentmenn, og "roper ulv" i tide og utide, - så vil vi jo slutte å høre etter vel? -  Da blir hver enkelt selv nødt til å studere kartet! -

Så jeg oppfordrer heller til å gå grundigere inn i hva Märtha egentlig sier, som Ø.W. oppmuntret til i sitt innlegg :)

mvh  Mette

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere