Verdidebatt

Friele i utakt med folket

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Kim Friele fortjener applaus

Tiden går og verden utvikler seg. Debatten rundt Fritt Ord sin pristildeling viser at homoaktivistene er i ferd med å miste grepet på den norske oponionen. Kim Friele fortjener objektivt sett stående applaus for sin strategiske teft. Hun har som en av de mest sentrale personene i DNF-48 lyktes svært godt med å påvirke det norske samfunnets syn på homofili de siste tiårene.

DNF-48 har et stort nettverk i maktens korridorer og har gjennom konstant politisk press fått stort gjennomslag for sine synspunkter, nå sist med den nye ekteskapsloven og medfølgende lik rett til adopsjon. De har gjennom bruk av hersketeknikker som splitt og hersk, marginalisering, demonisering av meningsmotstandere klart å skape en sterk folkeoponion for sin sak. Personlige historier fra homofile som åpent forteller om hvor vanskelig det er å stå fram har også gjort følelsesmessig inntrykk på mange og skapt sympati for de homofiles rett til å leve ut sin legning.

Mange reagerer
Folkeoponionen er i ferd med å forandre seg. Når Kim Friele går ut så hardt som hun gjør i Fritt Ord-debatten, oppfattes det som om hun vil kneble ytringsfriheten. Gjennom sin kampanje mot Nina Karin Monsen skyter hun seg selv og DNF-48 i foten. Mange mener nå at homoaktivistene går for langt – om man er for eller mot homofili. For retten til ytringsfrihet er demokratiets grunnpillar. Om en er homo eller hetero, kristen eller satanist, svart eller hvit, muslim eller hindu er vår frihet bygd på retten til å ytre seg.

Diktaturet knebler de politisk ukorrekte meningene med ulike maktmidler. I Sverige har man gått noen steg leger enn oss i retning meningenes diktatur – er du mot homofili får du for eksempel ikke bli prest i Svenska Kyrkan. I Sverige kan det som kjent straffes med fengsel å argumentere mot homofili ut fra Bibelen. Her i Norge er man langt utover de kristnes rekker enige om at en slik knebling av meninger er langt over streken.

At DNF-48 kun klarte å samle 4000 underskrifter mot Fritt Ord-prisen viser oponionens klare mening i denne saken. En Facebook gruppe med 10 000 medlemmer er heller ikke mye å skryte av. I markedsføring ganger vi ofte antall respondenter med 10 noe som skulle tilsi at 100.000 nordmenn støtter Friele. Hva mener alle de andre?

Splittelse blant de homofile
Fritt Ord-debatten viser også at det er betydelig splittelse innen de homofiles rekker. Mens Kim Friele holdt glødende innlegg under demonstrasjonen i går valgte profilerte homofile som Anne Grethe Preus og Finn Schjøll å gå på prisutdelingen til Fritt Ord for å markere sin støtte til ytringgsfriheten. Espen Kvark Kvernberghs innlegg i gårsdagens VG viser det samme; det finnes mange homofile med andre tilnærminger til diskusjonen enn DNF-48.

DNF-48 trenger en ny strategi
Hersketeknikkene som brukes av homolobbyen trenger å skiftes ut. De skaper bare mer polarisering, uforsonlighet og avstand. Verden har gått videre. Hva med dialog? Hva med å krysse fronten, gå på motpartens fester og skape relasjon? Kanskje en kan bli enige om å være uenige og inngå en våpenhvile? Hvis noen vil leve ut sin homofile legning er slik jeg ser det deres sak. Til syvende og sist skal vi alle stå foran vår skaper en dag og svare for det livet vi har levd – hetero eller homo.

Ytringsfriheten skal ikke knebles. Men det kan jo være at vi kommer et stykke videre hvis vi snakker sammen, prøver å forstå hverandre og aksepterer at vi har forskjellig verdensbilde, ulik tro og meninger som ikke alltid går i hop. Men DNF-48 må forstå en grunnleggende ting: En kan ikke tvinge mennesker til å mene noe i strid med sin tro, samvittighet og overbevisning. En må faktisk leve med at noen er for og noen mot homofili i dette landet – og at de gir uttrykk for sine meninger.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt