Legg ut på dypet!

Det var noe av det siste taleren snakket om som utfordret meg.

Han leste fra Lukas 5, der Jesus kommer til stranden av Geneseratsjøen etter å ha talt til folkemassene. Han finner disiplene i ferd med å skylle garnene etter nattens fiske. De hadde ikke fått noen ting. For å forstå fullt ut, vil jeg først si litt om fiske i Geneseratsjøen på Jesu tid. Fiske foregikk på natten. Og på grunt vann. Det nyttet ikke å fiske på høylys dag. Men på natten kom fiskene opp til grunt vann, og da kunne fiskerne kaste garnene.

Denne natten hadde ikke disiplene fått noen ting. Jesus vet det helt sikkert. Det Jesus sier overrasket nok alle; "Legg ut på dypet og kast garnene til fangst."

Altså bad Jesus dem om å gjøre alt feil i forhold til hva de hadde lært. Å fiske på høylys dag, på dypt vann var latterlig. På høylys dag sto fisken dypt i vannet. Garnene fisket i overflaten og ville ikke kunne nå dem. Peter og de andre tenkte nok muligens på å lære Jesus en lekse om hvordan man fisket. De tenkte nok sitt om at en sønn av tømmermann ikke måtte komme her og komme her. Men de sa ingenting om det. Peter sier; "Vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil vi kaste garnene." Jeg er nokså sikker på at kommentarene og den hånlige latteren satt løst hos fiskerne som sto igjen på stranden.

Fortellingen kjenner du kanskje? Disiplene fikk så mye fisk at garnene holdt på å revne.

Men det er ikke det som utfordret meg.

Taleren tok tak i det Peter sa; "Vi har strevd hele natten uten å få noen ting."

Det finnes nok mange medarbeidere i Guds rike som føler for å si det samme. "Vi har strevd i alle år, uten at det skjer noe. Vekkelsen uteblir. Vi vil så gjerne at flere skal bli frelst og bli med. Det er så få igjen. Etter oss er det nok slutt her på huset."

Spørsmålet er hva Jesus sier til et slikt hjertesukk? Jo, han sier; "Legg ut på dypet!"

Hos våre egne, i våre egne hus og kirker er vi på grunt vann. Vi ”står bånn” som vi sier på vestlandet. Det er ikke utfordrende, og vi har full kontroll. Det er behagelig til og med. Vi vet hvordan det skal gjøres, og vi kjenner prosedyrene. Det er vi som har regien.

Men Jesus ber oss om å legge ut på dypet.

Dette utfordret meg. I stedet for å bruke så mye av vår tid og ressurser innenfor våre egne fire vegger, på bedehusene og kirkene, burde vi kanskje legge ut på dypet? Jesus gikk ut og møtte folk. Det bør kanskje vi også gjøre? Svært mange gjør det, men ikke jeg. Jeg fikk noe å tenke på.