Ståle Halsne

50

Legg ut på dypet!

Jeg ble utfordret i går. Voster bedehus i Strand kommune. To bibeltimer.

Publisert: 24. nov 2011

Det var noe av det siste taleren snakket om som utfordret meg.

Han leste fra Lukas 5, der Jesus kommer til stranden av Geneseratsjøen etter å ha talt til folkemassene. Han finner disiplene i ferd med å skylle garnene etter nattens fiske. De hadde ikke fått noen ting. For å forstå fullt ut, vil jeg først si litt om fiske i Geneseratsjøen på Jesu tid. Fiske foregikk på natten. Og på grunt vann. Det nyttet ikke å fiske på høylys dag. Men på natten kom fiskene opp til grunt vann, og da kunne fiskerne kaste garnene.

Denne natten hadde ikke disiplene fått noen ting. Jesus vet det helt sikkert. Det Jesus sier overrasket nok alle; ”Legg ut på dypet og kast garnene til fangst.”

Altså bad Jesus dem om å gjøre alt feil i forhold til hva de hadde lært. Å fiske på høylys dag, på dypt vann var latterlig. På høylys dag sto fisken dypt i vannet. Garnene fisket i overflaten og ville ikke kunne nå dem. Peter og de andre tenkte nok muligens på å lære Jesus en lekse om hvordan man fisket. De tenkte nok sitt om at en sønn av tømmermann ikke måtte komme her og komme her. Men de sa ingenting om det. Peter sier; ”Vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil vi kaste garnene.” Jeg er nokså sikker på at kommentarene og den hånlige latteren satt løst hos fiskerne som sto igjen på stranden.

Fortellingen kjenner du kanskje? Disiplene fikk så mye fisk at garnene holdt på å revne.

Men det er ikke det som utfordret meg.

Taleren tok tak i det Peter sa; ”Vi har strevd hele natten uten å få noen ting.”

Det finnes nok mange medarbeidere i Guds rike som føler for å si det samme. ”Vi har strevd i alle år, uten at det skjer noe. Vekkelsen uteblir. Vi vil så gjerne at flere skal bli frelst og bli med. Det er så få igjen. Etter oss er det nok slutt her på huset.”

Spørsmålet er hva Jesus sier til et slikt hjertesukk? Jo, han sier; ”Legg ut på dypet!”

Hos våre egne, i våre egne hus og kirker er vi på grunt vann. Vi ”står bånn” som vi sier på vestlandet. Det er ikke utfordrende, og vi har full kontroll. Det er behagelig til og med. Vi vet hvordan det skal gjøres, og vi kjenner prosedyrene. Det er vi som har regien.

Men Jesus ber oss om å legge ut på dypet.

Dette utfordret meg. I stedet for å bruke så mye av vår tid og ressurser innenfor våre egne fire vegger, på bedehusene og kirkene, burde vi kanskje legge ut på dypet? Jesus gikk ut og møtte folk. Det bør kanskje vi også gjøre? Svært mange gjør det, men ikke jeg. Jeg fikk noe å tenke på.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #2

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Utfordrende, ja!

Publisert over 9 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Dette utfordret meg. I stedet for å bruke så mye av vår tid og ressurser innenfor våre egne fire vegger, på bedehusene og kirkene, burde vi kanskje legge ut på dypet? Jesus gikk ut og møtte folk. Det bør kanskje vi også gjøre?

For det første har vi i dag for lite bibelundervisning. Mange unge kristne vet alt for lite om hva Bibelen egentlig lærer oss. Undervisning i Guds Ord er mangelvare.

Det er mye aktivitet enkelte steder, men forkynnelsen er ofte ganske lik fra uke til uke. Korte taler bærer preg av å være bare appeller, og det er jo for såvidt ok, men når det ikke når utenfor bedehusveggen blir det ikke mye "fisking". Lange taler er ofte endeløse fordømmelser av andre kristne. Det blir ikke mye fisk i garnet av det heller.

Selvfølgelig finnes det unntak. Vi har mye god, sunn forkynnelse. Problemet er at det er de samme som hører den uke etter uke, år etter år. Som oppdrettsfisk som får riktig kost! 

Og vi som ikke er ansatte forkynnere deler Ordet med de som er i vår egen menighet. Vi oppfører oss som dårlige bønder som tømmer såkornet rett utenfor låveveggen, mens jorda ligger der klar for å bli isådd! Eller som dårlige husmødre som oppbevarer saltet i flotte Tupperwarebokser, i våre fine skap, mens det som skulle saltes ligger og råtner!

Uff, så pessimistisk og svartmalende dette ble! Men det er tanker jeg har båret på lenge.

Vi bør satse på mer bibelundervisning slik at alle vet hva som egentlig er fiskeredskapen. Eller såkornet. Eller saltet som ikke har mistet sin kraft.

Mange i min generasjon kristne har barnebarn som trenger både opplæring, veiledning og noen som har tid til samtale! Vi tror vel ikke at nå har vi gjort vårt?

Takk til deg Ståle, for at du tar opp viktige ting!

Mvh Ragnhild

Kommentar #3

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Hos våre egne, i våre egne hus og kirker er vi på grunt vann. Vi ”står bånn” som vi sier på vestlandet. Det er ikke utfordrende, og vi har full kontroll. Det er behagelig til og med. Vi vet hvordan det skal gjøres, og vi kjenner prosedyrene. Det er vi som har regien.

Men Jesus ber oss om å legge ut på dypet.

Dette utfordret meg. I stedet for å bruke så mye av vår tid og ressurser innenfor våre egne fire vegger, på bedehusene og kirkene, burde vi kanskje legge ut på dypet? Jesus gikk ut og møtte folk. Det bør kanskje vi også gjøre? Svært mange gjør det, men ikke jeg. Jeg fikk noe å tenke på

Bra vei å gå for da kan vi vokse! Vi kan endres i takt med troen og vår Skaper kan nå lede oss i tro.

Det er interressant å tenke på denne hendelse i og med at de handlet på Jesu ord uten å tro på det selv men på grunn av Ham gjorde de det. Det er det rettferdiggjørelse ved tro handler om og det er på en slik vei Gud kan gjøre undere i oss og med oss. Abraham bare gikk.., i tro, han var Gud lydig selv om han ikke forstod logikken i det men i denne tro så viste han at Gud viste hva Han gjorde. En total overgivelse, ut av denne verden etter Hans ord og rike.  

Vi må være villige.. :-)

Kommentar #4

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Takk for kommentarer.

@Rune: Jeg er enig med deg i at vi har mye å lære av Jesus. Hvordan han møtte mennesker og hvordan han så dem. Jeg har selv tenkt mye på dette, og skjemmes ofte over hvordan jeg selv enkelte ganger møter mennesker.

@Ragnhild: Ikke vær redd for å være svartmalende. Tenk heller at vi hele tiden må være selvkritiske til det vi holder på med. Om ikke så blir det lett for at vi lulles inn i våre egne behagelige vaner. Det var egentlig dette som utfordret meg, fordi jeg må innrømme at etablerte vaner er behagelige.

Helt enig med deg angående bibelundervisning. Tenk på hva kommende generasjoner mister som ikke får den bibelundervisningen vi fikk?

@Leif Gunnar: Å lese om Abraham er veldig interessant. Tenk for en overbevisning. Som Paulus sier (Rom 4, 3) "Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig."

Kommentar #5

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Tenk heller at vi hele tiden må være selvkritiske til det vi holder på med. Om ikke så blir det lett for at vi lulles inn i våre egne behagelige vaner.

Ja....

Jeg er kommet i en livssituasjon der de behabelige bedehus-vanene er blitt en sjeldenhet. Vi møter ofte nye mennesker som er i samme situasjon som oss. En syk ektefelle, og mange sykehusbesøk. Håp om helbredelse, enten ved medisiner eller Guds inngripen. Troen blir satt på prøve. Frimodigheten også. Men aldri før i livet har jeg følt slik at Jesus er nær! Frelsesvisshet blir viktigere enn god helse. 

Utfordringene står i kø, men mer enn noen gang tidligere føler jeg at Gud lar mennesker som behøver en samtale komme i min vei.

Må det prøvelser til for at vi skal se våre ufrelste medmennesker? Eller er det slik at vi ellers stort sett møter friske arbeidskammerater og aktive bedehus/kirkefolk?

Abraham ja. Vårt forbilde - troen førte ham ut på veier han ikke hadde tenkt seg!

Mvh Ragnhild

Kommentar #6

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Må det prøvelser til for at vi skal se våre ufrelste medmennesker? Eller er det slik at vi ellers stort sett møter friske arbeidskammerater og aktive bedehus/kirkefolk?

Et vanskelig spørsmål Ragnhild. Jeg kjenner at jeg kvier meg litt for å svare på det. Mest fordi jeg ikke kan vite Guds plan, men la meg si det slik;

Jeg tror at Gud av og til må riste i oss. For å få oss til å våkne. For min egen del vet jeg at jeg til tider har sovnet. Da må Gud riste litt i meg for å få vekket meg.

Kall det gjerne prøvelser. Jeg vet bare at jeg har erfart selv at Gud er veldig nær når det er som vanskeligst. Som du også sier, når troen blir satt på prøve, da er Gud nær. Han vet når du og jeg trenger han som mest.

Ragnhild skriver: Eller er det slik at vi ellers stort sett møter friske arbeidskammerater og aktive bedehus/kirkefolk?
Jeg skulle kanskje ønske at vi i våre menigheter kunne være mer åpne med hverandre. Her mener jeg i forhold til når livet føles vanskelig. Vi sliter alle med vårt. Men av og til synes jeg det virker som om vi tar "masken" på oss på vei til bedehuset og forsøker å se like vellykket ut som alle andre. Synd, for jeg vet at når et menneske våger å være liten og fortelle om sine svakheter og vanskeligheter, da lytter jeg og jeg kjenner at respekten for personen vokser.

Det er knyttet løfter til å det å "legge ut på dypet". Det skal vi huske.

Kommentar #7

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Hvor er dypet?

Publisert over 9 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Synd, for jeg vet at når et menneske våger å være liten og fortelle om sine svakheter og vanskeligheter, da lytter jeg og jeg kjenner at respekten for personen vokser.

Ja, og når det en og annen gang blir spurt om noen har forbønnsemner blir det ofte stille. Har vi ikke nød for våre egne engang? Det er kanskje lettere å sende en anonym sms til en tv-kanal enn å åpent innrømme at en sliter.

Dypet kan være nærmere enn vi tror ;-)

Innlegget ditt vekker til mye ettertanke, Ståle!

Mvh Ragnhild

Kommentar #8

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Ja, og når det blir en og annen gang blir spurt om noen har forbønnsemner blir det ofte stille. Har vi ikke nød for våre egne engang? Det er kanskje lettere å sende en anonym sms til en tv-kanal enn å åpent innrømme at en sliter.

Jeg er så enig Ragnhild.

Dette er noe jeg ofte tenker på. Beklageligvis så må jeg innrømme at jeg er akkurat lik selv. Jeg tier og når noen spør hvordan det går, smiler jeg fint og sier; "joda... det går fint med meg". Så skynder jeg meg å begynne å snakke om noe annet, så det ikke merkes at jeg egentlig ikke har det bra i det hele tatt.

Det er rart. Vi burde absolutt lagt til rette for at vi i våre menigheter kunne komme slik som vi er. Med våre gode historier, men ikke minst med det som er tungt. Så kunne vi hjelpe hverandre, be for hverandre. Vi kunne kjenne at noen har omsorg for meg, og motsatt kjenne at noen trenger min hjelp og omsorg.

Det som er enda mer rart er at dette tenker jeg ofte på, men jeg gjør ingenting med det. (egentlig ikke rart... feigt er vel heller ordet.) Kanskje er det slik at dersom noen "begynner", så vil vi kunne skape et miljø der det å kunne være åpen og komme som en er, blir helt naturlig?

Nå må jeg skynde meg å si at det nok kan være at det i mange menigheter er naturlig å ha det slik.

(Det er debattene som fører ettertanke med seg Ragnhild! Takk for engasjement, gode ord og mange gode kommentarer:-) )

Kommentar #9

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Hvor er dypet?

Publisert over 9 år siden

Ja, hvor er dypet?

Jeg tenkte nok i første rekke på å hjelpe andre mennesker til tro. Det kan skje på så mange måter. Bønn, det og be folk med seg til bedehuset, det å vise omsorg for mennesker, det å bry seg, det å vitne om Jesus. Og mye annet.

Fortellingen fra Geneseratsjøen viser kanskje nettopp at metodene ikke trenger å være det som vi ser på som metoder som virker. Jesus bad disiplene om å legge ut på dypet, på høylys dag. Stikk i strid med alle fornuftige metoder for å få fisk.

Om vårt mål er omsorg for ufrelste så tror jeg Gud kan bruke svært mange metoder, og da er det knyttet sterke løfter til at han skal være med.

 

En historie som illustrerer;
Det var vekkelse i en bygd på vestlandet. Svært mange ble frelst. Mange fikk også en nød for sine venner og naboer som ikke var frelst. Slik var det også med denne mannen som hadde så lyst å be med seg naboen til møte.

Han utsatte og utsatte, men tok til slutt mot til seg og gikk over til naboen. Ringte på døren. Naboen kom ut og sa hei. Mannen sto utenfor og var likblek. Stammet og stotret. Til slutt fikk naboen med seg noe i retning av at han var velkommen til møtet i kveld på bedehuset, om han ville være med. Naboen takket ja. Han skulle komme.

Naboen ble frelst på det møtet.

Mannen snakket etterpå med naboen, og lurte på om det var slik at han hadde tenkt på å gå på møtet uansett? "Nei", sa naboen. "Jeg hadde aldeles ikke tenkt å gå. Men jeg syntes så synd på deg, for du var så nærvøs, at jeg orket ikke tanken på å si nei til deg. Så jeg sa ja..."

Kommentar #10

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Dypet kan være nærmere enn vi tror ;-)

Uten tvil Ragnhild!

Her er kvinner flinkere enn menn. Menn tenker ofte stort. Kvinner ser de nære ting! Jeg tror de lettere ser mennesker rundt seg enn menn...

Kommentar #11

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Nå må jeg skynde meg å si at det nok kan være at det i mange menigheter er naturlig å ha det slik.

Det tror jeg nok. Og jeg tror det går litt i bølger. Det avhenger en del av lederne, og også at det finnes medlemmer som tør å legge ut på dypet. Det kan være dypt vann innen bedehusets vegger også :-)

Men enkelte ting hører vel helst heime i lønnkammeret, eller bibelgruppa, eller hos sjelesørger. Er vi flinke nok til å bruke sjelesørgere i dag tro?

Ellers skal vel Bedehuset, eller forsamlingen, også være en matstasjon der vi får næring og kraft til å gå ut. Det burde i alle fall være det!

Takk til deg også ;-)

Kommentar #13

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Jeg tenkte nok i første rekke på å hjelpe andre mennesker til tro. Det kan skje på så mange måter. Bønn, det og be folk med seg til bedehuset, det å vise omsorg for mennesker, det å bry seg, det å vitne om Jesus. Og mye annet.

Ja, jeg sporet visst litt av ;)

Jeg er helt enig med deg. Fortellingen din viser jo også at det nytter!

Jeg selv ble oppdratt til å være forsiktig og ikke trenge meg på. Enkelte i slekta hadde opplevd utidig press som resulterte i at de tok absolutt avstand.

Da jeg var barn var det ikke uvanlig at predikanten gikk mellom stolradene og stilte spørsmål som av og til virket mot sin hensikt.

Jeg er redd jeg ofte har brukt dette som en unnskyldning for å kunne holde meg på grunna.

Men invitasjon til møte, eller til samtale der en er litt ydmyk, er jo ikke press!

Vi bør kanskje lese misjonsbefalingen litt oftere!

Kommentar #14

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Jeg selv ble oppdratt til å være forsiktig og ikke trenge meg på. Enkelte i slekta hadde opplevd utidig press som resulterte i at de tok absolutt avstand.

Nei, du sporet ikke av Ragnhild. Dette henger sammen.

Jeg kjenner meg igjen i det å bli oppdratt til være forsiktig. Også fikk jeg en fornemmelse av at det å vitne og misjonere var noe for "spesialister". Man skulle vite hva man sa og ikke. For tenk om man villedet?

Vi skal selvsagt ikke gå i benkeradene og spørre. Men det å vise oppriktig omsorg er ikke å trenge seg på.

Kommentar #15

Ingar Eriksen

4 innlegg  284 kommentarer

Alpha

Publisert over 9 år siden

Hei Ståle!

En god tekst og godt moment du har sitert i denne tråden! Jeg synes Alpha-grupper er en flott måte å invitere medmennesker med seg. Her kan man reflektere over Bibelske sannheter og samtidig bygge relasjoner og vennskap. Jeg er ikke så ofte på Voster bedehus, men det er mange forskjellige og gode initiativ i Strand!

hilsen Ryfylking! 

Kommentar #16

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Hei Ingar! Hyggelig å treffe en ryfylking her inne :)

Jeg er heller ikke så ofte på Voster bedehus. Jeg var der for første gang faktisk. Jeg er enig med deg at Alphagrupper er en fin måte å be med nye på. Jeg har selv gått på Alphakurs, og det fikk jeg mye ut av.

Jeg kjenner til at det foregår mye bra i Strand. Det jeg kjente meg igjen i hos taleren var nok mest dette med at vi føler at vi er så få. Slik kan det nok føles her på Hjelmeland av og til. Da har nok jeg litt lett for å bli oppgitt og tenke som taleren sa at "vi har slitt og jobbet, men ikke fått til noen ting." Jeg kjente at den traff meg litt.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere