Vestens heksedoktorer

For et par dager siden kom meldingen på nyhetene om at Anders Behring Breivik har fått  tilbud fra religiøse om å la seg underkaste exorsisme for å bli kvitt de onde åndene som øyensynlig hjemsøker hans sinn og førte ham inn i ugjerningene 22. juli. I samme nyhetsinnslag ble det fortalt at 21 mennesker nå er dømt til døden i Tanzania for drap på over 60 albinoer i løpet av de senere år, der man også har eksempler på at albinobarn har fått kuttet av hender og føtter eller på annen måte blitt lemlestet for livet. Bakgrunnen for slike overgrep og drap er troen på at kroppsdeler fra albinoer i hendene på heksedoktorer kan helbrede syke og demonbesatte mennesker.

Hva er så koblingen mellom disse sakene? For å forklare det må jeg gå tilbake til to innslag på NRK P2´s radioprogram «Sånn er livet», sendt på lufta for en del måneder siden. Det ene innslaget handlet nettopp om den grufulle skjebnen som rammer mange albinoer i enkelte områder og land i Afrika, både i form av reell forfølgelse, overfall og drap, og den konstante frykt de alle føler for å bli utsatt for det samme.

Det er umulig å forestille seg hvor skremmende det må være å vokse opp med et useende så forskjellig fra alle andre, og samtidig vite at den hvite huden - et trekk som knapt kan skjules i en slik sammenheng - er noe som andre i sin groteskt forvrengte virkelighetsoppfatning ser som et grunnlag for drap og partering, alt fordi de tror kroppsdeler fra albinoer kan brukes av heksedoktorer til å drive ut onde ånder fra besatte mennesker.

Disse menneskene er åpenbart besatt, men ikke av onde ånder; de er forvirret inntil sinnsykdom av myter, avfødt en kultur i isolasjon fra all opplysthet. Konklusjonen i «Sånn er livet» ble naturlig nok at den eneste løsningen på denne forferdelige situasjonen er at de som står bak overgrepene gjøres bevisste på at det de oppfatter som virkelig, egentlig dreier seg om tvangstanker og ikke har noe som helst med virkeligheten å gjøre.

Så kommer paradokset. Noen uker senere har «Sånn er livet» et nytt innslag, denne gangen om djevelutdrivelse i den katolske kirke, og utgangspunktet for det hele var at en norsk filmprodusent hadde vært i Spania for å overvære en seanse der en påstått demonbesatt person gjennomgikk en exorsisme, forestått av «kvalifiserte djevleutdrivere» fra nettopp den katolske kirke.

Vedkommende ga til kjenne i NRK´s studio at han syntes det var en sterk opplevelse og «at det åpenbart var noe dramatisk som foregikk». Ytterligere to personer var gjester, den ene en prest fra DKK i Norge. Han bekreftet at dette fortsatt pågår, også her til lands, men at enhver som blir underlagt en slik «behandling» alltid først har «gjennomgått inngående undersøkelser» for konstatere at det ikke dreier seg om «helt vanlige psykologiske lidelser». Hva skal man si til slikt, bortsett fra å bli sittende med munnen åpen i et gedigent hakeslipp og med øyebryn rotert bak i nakken et sted?

Og allmennkrinkasteren NRK, med sin samfunnsoppgave i å spre objektiv, balansert og riktig informasjon til landets befolkning presterer altså å videreformidle middelalderske trosoppfatninger til lytterne, uten å ha en eneste person i studio som kan påpeke hva slags absurditeter dette dreier seg om? En nevrolog, en hjerneforsker eller spesialist i psykiatri kunne i det minste ha virket som et balanserende element i et innslag som i stedet ble en eneste stor markedsføring av religiøst basert nonsens.

En kliniker ville sannsynligvis ha påpekt at en som fortsatt i dag praktiserer exorsisme, åpenbart er like forvirret om sin egen eksistens som den som mer eller mindre frivillig underlegger seg slik behandling for å bli kvitt noe som åpenbart hører innunder psykiatrien og dens ekspertise. I stedet opptrer statskanalen her som et servilt og viljeløst redskap, et mikrofonstativ for et trossamfunn og dets representanters propagandering for sine groteske forestillinger om hvilke former for konkret djevelskap som kan ha tilhold i deres medmennesker.

Så, til paradokset: Hvordan skal noen fra Vesten ved hjelp av fornuft og rasjonelle argumenter kunne forklare folk som bruker kroppsdeler fra andre mennesker for å drive ut ånder og djevler, at det de holder på med er groteske overgrep og at det selvfølgelig ikke har effekt på noe som helst, foruten å skape ufattelige lidelser, når kristne bevegelser i det vi liker å kalle den opplyste del av verden holder seg med de samme prinsippene?

Når et av de største trossamfunnene i verden - som også er det sterkest voksende i Afrika - er så isolert fra den nevnte opplysthet at de bramfritt hevder at enkelte lidelser «mistolkes» som psykiske plager, og egentlig er demoner som må drives ut, om enn med litt mindre blodige virkemidler enn avhuggede kroppslemmer - hvordan skal vi da kunne bidra til å hindre det siste, særlig hvis vi som samfunn stilltiende aksepterer det første?

Jeg aner ikke om det «generøse» tilbudet om exorsisme, gitt til Anders Behring Breivik, kom fra Den Katolske Kirke, men det kunne det tydeligvis ha gjort, i følge dem selv. Kan disse menneskene i prinsippet da betraktes som noe mer moralske eller mer rasjonelle i sitt tankesett enn deres motstykker, utøverne av det samme «faget» i Afrika?

Er ikke en heksedoktor en heksedoktor en heksedoktor? Uansett om de måtte befinne seg i en kunnskapsløs og fattig stamme i Afrika eller i et like uopplyst, men tilsvarende rikere og mer maktmisbrukende kirkesamfunn i Europa?